Statens finansfond

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Statens finansfond (SFF) ble opprettet 6. mars 2009[1] som en del av redningspakken for det norske finanssystemet (2009) (også kalt bankpakke II). Statens finansfond ble opprettet for å øke kjernekapitaldekningen i bankene som ønsker det.Statens finansfond et eget rettssubjekt og registrert i foretaksregisteret.[2]

Ordninger med statsstøtte må godkjennes av EFTAs overvåkningsorgan (ESA). ESA godkjente ordningen 8. mai 2009.[3]

Fondet foretok utbetalinger i 6 måneder; fra 15. mai til 15. november 2009. Siste frist for å søke støtte var 30. september 2009.[4] Statens finansfond skal kun operere i 3 - 5 år frem i tid.

Søknadsprosessen[rediger | rediger kilde]

Finansfondet stiller noen krav til de som ønsker tilskuddet:

  • Tilbudet er for norske banker eller norske datterselskaper av utenlandske banker.
  • Den ekstra kapitalen skal kun gå til utlån.
  • Bankenes lønnspolitikk endres[5]:
    • Lønnsfrys for ledere i bankene som mottar tilskudd frem til 31.12.2010.
    • Restriksjoner ved pensjonsavtaler og bonuser.
  • Bankene som søker støtte er også nødt til å gjennomføre en stresstest for å vise bankens finansielle stabilitet.[6]
  • Bankene som søker støtte er må også få et bekreftelsesbrev fra Kredittilsynet. Dette brevet bekrefter at Kredittilsynet har gått igjennom visse kriterier og funnet at banken tilfredsstiller disse. Kriteriene går på kjernekapitaldekning (både nåværende og fremtidig) og risikoeksponering.[7]

Finansfondet vil velge ut banker som vil trenge en bedret kjernekapital. Disse bankene vil igjen bli plassert i tre risikogrupper (1,2 og 3) som vil få forskjellige betingelser.

Søkere[rediger | rediger kilde]

Alle søknader til Statens Finansfond ble behandlet konfidensielt under søknadsperioden, men flere banker gikk offentlig ut og bekreftet at en søknad var sendt, før perioden var avsluttet. Kredittilsynet har bekreftet at 35 banker har fått deres godkjennelse, mens ytterligere to saker var under behandling per 29. september 2009.[8]

Den 1. oktober 2009 annonserte fondet alle søkere i en pressemelding. Disse bankene skal utgjøre 15 % av norske bankers forvaltningskapital. Det er søkt om totalt 6,7 mrd. kroner, om lag 13 % av fondets totale beløp.[9]

Tiltak[rediger | rediger kilde]

Tiltakene for å bedre kjernekapitalen til bankene vil være ved å bruke to finansielle instrumenter; fondsobligasjoner og preferansekapitalinstrumenter.

Fondsobligasjoner vil være på 500.000 NOK per stykk.[15] Av disse obligasjonene betales det renter på som fastsettes på en av to måter:

  • Norsk syntetisk fem års effektiv statsobligasjonsrente (nøkkeltall publisert av Norges Bank)
  • En kombinasjon av Norsk syntetisk årlig effektiv rente på statskasseveksler (nøkkeltall publisert av Norges Bank) i tillegg til en risikopremie som fastsettes etter hvilken risikogruppe banken blir lagt i.

(Se eksterne lenker for nøkkeltall fra Norges Bank)

Preferansekapitalinstrumenter er finansielle instrumentene som vil komme i to former:preferanseaksjer eller preferansegrunnfondsbevis.[16] Aksjer og grunnfondsbevis er bedrifters egenkapital. Bruk av disse instrumentene vil derfor bi en emisjon(innskytelse av egenkapital). Disse preferansekapitalinstrumenter er noe annerledes i forhold til ordinære aksjer. Disse gir finansfondet ingen innflytelse i form av stemmerett, men de vil kunne motta utbytte.

Styret[rediger | rediger kilde]

(Styret ble endret 19. februar 2010 som følge av at tidligere styreleder Endre Skjørestad er oppnevnt som styreleder i Finanstilsynet)[17]

Administrasjon[rediger | rediger kilde]

Statens finansfond ble frem til 1. mai 2010 ledet av Birger Vikøren. Nå som fondet har gått over til en forvaltningsfase, er det ikke lenger behov for en like stor administrasjon. Administrasjonen består nå av:[18]

Advokatfirmaet Wikborg Rein er hyret inn som juridisk rådgiver og meglerforetaket Pareto Securities er hyret inn som finansiell rådgiver.[19]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Lov om Statens finansfond § 12. Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser». lovdata.no. Besøkt 9. mai 2009. 
  2. ^ «Statens finansfond i enhetsregisteret (Brønnøysundregistrene)». brreg.no. Besøkt 9. mai 2009. 
  3. ^ «Pressemelding fra statens finansfond 8. mai 2009». finansfondet.no. Arkivert fra originalen 12. mai 2009. Besøkt 13. mai 2009. 
  4. ^ «Søknadsprosess». finansfondet.no. Arkivert fra originalen 7. oktober 2009. Besøkt 22. september 2009. 
  5. ^ «Pressemelding 08.02.2009 - Lønnsfrys for ledende ansatte i banker». regjeringen.no. Besøkt 9. mai 2009. 
  6. ^ «Retningslinjer for stresstest». finansfondet.no. Besøkt 22. juni 2009. [død lenke]
  7. ^ «Brev til Statens finansfond 13. mai 2009» (PDF). kredittilsynet.no. 13. mai 2009. Besøkt 22. juni 2009. [død lenke]
  8. ^ «Returnerer 40 mrd. krisepenger». e24.no. 29. september 2009. Besøkt 29. september 2009. 
  9. ^ a b «34 banker søkte om kapital fra Statens finansfond». finansfondet.no. 1. oktober 2009. Besøkt 9. oktober 2009. [død lenke]
  10. ^ «Søknad om kapitaltilskudd fra Statens finansfond». svp.no. 20. august 2009. Besøkt 29. september 2009. 
  11. ^ Dagens Næringsliv 'Vraket Statens finansfond' 26. september 2009
  12. ^ «Søknad om fondsobligasjon fra Statens Finansfond». svp.no. 7. juli 2009. Arkivert fra originalen 31. august 2009. Besøkt 29. september 2009. 
  13. ^ «Representantskapet godkjent avtalen med Statens finansfond». svp.no. 23. september 2009. Besøkt 29. september 2009. [død lenke]
  14. ^ «Sandnes Sparebank søker Statens Finansfond». svp.no. 29. september 2009. Arkivert fra originalen 2. januar 2011. Besøkt 29. september 2009. 
  15. ^ «Standardiserte betingelser for fondsobligasjoner» (PDF). finansfondet.no. 19. juni 2009. Arkivert fra originalen (PDF) 26. august 2013. Besøkt 22. juni 2009. 
  16. ^ «Standardiserte betingelser for preferansekapital» (PDF). finansfondet.no. 19. juni 2009. Arkivert fra originalen (PDF) 26. august 2013. Besøkt 22. juni 2009. 
  17. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. august 2013. Besøkt 29. juli 2010. 
  18. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. august 2013. Besøkt 29. juli 2010. 
  19. ^ Dagens Næringsliv 13. mai 2009

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]