Alme & Brodahl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Alme & Brodahl var en lokal sportsbutikk og norsk produsent av langrennsski, som ble etablert i Grønligården i Stabells gate 13 i Hønefoss. Bedriften ble grunnlagt og etablert på midten av 1930-tallet, av Ivar Alme (1904–1982) og Sverre Brodahl (1909–1998).

Av den gamle Rikstelefonkatalogen for 1938 og 1942, for Drammensdistriktet, Vestfold, Telemark og Sørlandet, går det fram, at Alme & Brodahl A/S skifabrikk, sport og radioforretning (telefonnummer 348) var samme én og samme bedrift.[1][2] Av Rikstelefonkatalogen del 3 for 1947 for Sør-Aust Noreg, side 174 Hønefoss, går det imidlertid fram, at butikken (telefonnummer 348) het Alme & Brodahl, med benevnelsen sport, radio og våpenforretning etter, mens fabrikken (som da hadde telefonnummer 589) ble Alme & Brodahl A/S, med benevnelsen skifabrikk etter.[3]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Brødrene Trygve (1905–1996) og Sverre Brodahl var meritterte langrennsløpere, og begge hadde i en tid før etableringen av Alme & Brodahl jobbet hos Peter Østbyes skifabrikk i Brugata 3c i Oslo. Deres bror Odd (1918–2013) jobbet også der en tid. mens Sverre Brodahl jobbet for Østbye utviklet han den såkalte «Brodahl-skia», som var av heltre. Denne fabrikken ble siden kjent som Splitkeinfabrikken. Ivar Alme var også en habil langrennsløper, men ikke like merittert. Han gikk blant annet Eventyrløpet over Holleia (skiløpet ble arrangert 14 ganger mellom 1948 og 1965) ni ganger og ble i 1957 tildelt gullmerket, sammen med tre andre.[4] Både han og Sverre Brodahl gikk på ski for Fossekallen Idrettslag (stiftet i 1908).

På 1930-tallet ble det innen flere områder, og i flere land, arbeidet med produkter av limt tre, kalt split cane på engelsk. Dette ble uttalt «splitkein» på norsk, og Peter Østbye var den første som startet regulær produksjonen av slike ski i Norge, men Bjørn Ullevoldsæter Skifabrikk var den som først tok patent på teknologien. Han var imidlertid ikke alene. Det viste seg nemlig at en amerikaner ved Raymond C. Anderson hadde søkt om patent på det samme en uke før Ullevoldsæter, men siden verken Ullevoldsæter eller Anderson kjente til hverandre, endte patentkontoret opp med å innvilge patent til dem begge.[5] Peter Østbye fikk siden kjøpt Ullevoldsæters patentrettigheter og kunne starte opp produksjonen av splitkeinski.

Skifabrikken[rediger | rediger kilde]

Alme & Brodahl begynte produksjon av splitkeinski i 1937. Det var Alfred Berger som ledet dette arbeidet. Han hadde tidligere jobbet på Bergers skifabrikk i Sandvika og for Østbye på Splitkein-fabrikken. Skifabrikken flyttet inn i nye lokaler i Hønengata i 1943.[6]

Etter andre verdenskrig måtte Peter Østbye sone to år i fengsel, dømt som landssviker for sine handlinger og sympatier under krigen. Som følge av dette var han ikke lenger i stand til å håndtere Splitkeinfabrikken økonomisk, siden noen av patentene har var gått ut. Fabrikken ble derfor solgt til Laila Schou Nilsen i 1947, som en del av oppgjøret han måtte igjennom etter dommen. Alme & Brodahl skifabrikk fusjonerte med Splitkeinfabrikken, som flyttet produksjonen sin til lokalene i Hønengata i Hønefoss i 1950.[6][7] Der ble produksjonen av ski innstilt i 1987.[7]

De største triumfene gjort med splitkeinski fra Alme & Brodahl var Hallgeir Brendens to OL-gull, i Oslo 1952 (18 km) og Cortina d'Ampezzo 1956 (15 km).[6]

I forbindelse med realiseringen av interessene etter Alme & Brodahl A/S skifabrikk havnet Ivar Alme i ei økonomisk feide med Laila Schou Nilsen. Hun hadde overtatt Splitkeinfabrikken i 1947, og hadde derfor felles interesser med Alme, siden Alme & Brodahl hadde fusjonert med Splitkeinfabrikken.[6] Saken endte opp med dom i Høyesterett den 2. desember i 1972. Alme ble først dømt til å betale i to instanser, men anket begge gangene og ble til slutt frifunnet i Høyesterett, fordi Schou Nilsen ikke hadde overholdt sin opplysningsplikt i forbindelse med salget. Hun måtte også bære Almes utgifter i forbindelse med saken.[8]

Lokalene etter skifabrikken i Hønengata ble revet i slutten av 2011.[7]

Sportsbutikken[rediger | rediger kilde]

Alme & Brodahl sport, radio og våpenforretning ble drevet videre i regi av Sverre Brodahl, i de gamle lokalene i Stabells gate 13, til den ble nedlagt. I en tid solgte de også biler, DKW-motorsykler der. Butikklokalet hadde fasade mot Stabells gate og var ganske lite. Eieren av gården drev selv renseri og fargeri i et kjelleren, men gården hadde også andre leietakere, blant annet et trykkeri. Sportsbutikken ble med årene utvidet og tok etter hvert i bruk deler av de gamle fabrikklokalene. Etter sportsbutikken var det diskotek der, men bygningsmassen gikk tapt i en brann den 23. juli 2001.[9] Lokalene ble gjennoppbygd som en moderne bygård.

I tillegg til Sverre Brodahl selv, var alpinisten Johan Kvernberg en av de kjente idrettsutøverne fra distriktet som jobbet i butikken hos Alme & Brodahl. Han var deltaker på det norske alpinlandslaget i årene 1936, 1937 og 1938. Kvernberg, som var bror av journalisten Aslaug Kvernberg (1914–2004), var tilsluttet Idrettsforeningen Liv (IF Liv). Da alpinarenaen på Norefjell (nå synonym med Norefjell skisenter) ble bygget, i regi av Norges Skiforbund og i nært samarbeide med Skiforeningen og det lokale idrettslaget Krødsherad Idrettslag, på tampen av 1930-tallet, var Kvernberg sentral i forberedelsene til det første landsrennet der, etter VM i Zakopane i 1939.[10] Utforløypa (den såkalte utfor'n) ble kjørt (testrenn) første gang den 15. januar 1939,[11] men da ble ikke hele traséen tatt i bruk. Johan Kvernberg deltok selv i det første offisielle rennet der, som gikk av stabelen 12. mars 1939, og ble suveren vinner med tiden 3:06,0 (andreplassen hadde tiden 3:30,3).[11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Rikstelefonkatalogen (1938) Drammensdistriktet, Vestfold, Telemark og Sørlandet, Hønefoss, side 133. Slekt og Data Vestfold. Besøkt 2018-07-27
  2. ^ Rikstelefonkatalogen (1942) Drammensdistriktet, Vestfold, Telemark og Sørlandet, Hønefoss, side 142. Slekt og Data Vestfold. Besøkt 2018-07-27
  3. ^ Rikstelefonkatalogen (1947) Del 3 1947 Sør-Aust Noreg, Hønefoss, Alm–Bla, side 174. Slekt og Data Vestfold. Besøkt 2018-07-27
  4. ^ Ragnvald Lien (2007) Eventyrløpet over Holleia. Heftet Ringerike, 2007, 79:1–74. ISBN-13: 978-82-996833-6-4
  5. ^ Greg Fangel (2011) History of Laminated Skis. Wood N Skis. Besøkt 2018-07-25
  6. ^ a b c d Otto Frydenlund (2003) Skifabrikkens første år i Hønefoss. Heftet Ringerike, 2003, 75:41–42 ISBN 82-996833-0-0
  7. ^ a b c Knut Andreas Ramsrud (2011) Skihistorie forsvinner. Ringerikes Blad, 19. november 2011. Besøkt 2018-07-24
  8. ^ Høyesterett (1972) Dom i saken mellom Ivar Alme og Laila Schou Nilsen (L.nr. 179/1972). Høyesterett, 1972-12-02, publisert Rt-1972-1255. Besøkt 2018-07-23
  9. ^ Terje Regniniussen (2001) Storbrann i gammel trebebyggelse i Hønefoss. Brannmannen 4-01, 7. mai 2001.
  10. ^ Britt Randi Nordbye, Kåre Waaler, Reidar Finnevolden, Oddvar Øen (red.) Idretten i Krødsherad gjennom 100 år: 1895–1995, Alpin skiidrett, s. 80–82. Krødsherad Idrettslag, 1995. ISBN 82-993809-0-1
  11. ^ a b Norefjellmagasinet 2013/2014 Da Norefjell fikk sin utforløype, side 34–35. Norefjellmagasinet.com, Norefjell Skisenter, Nov 20, 2013. Besøkt 2018-07-29

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata