Hopp til innhold

Solbærfiltrust

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Solbærfiltrust
Solbærfiltrust på weymouthfuru
Nomenklatur
Cronartium ribicola
J.C.Fisch.
Populærnavn
solbærfiltrust[1]
Klassifikasjon
Rikesopper
Divisjonstilksporesopper
Underdivisjonurstilksporesopper
Klasseekte rustsopper
Ordenrustsoppordenen
FamilieCronartiaceae
SlektCronartium
Miljøvern
Fremmedartslista:[2]
Svært høy risikoHøy risikoPotensielt høy risikoLav risikoIngen kjent risikoIkke vurdert

LO — Lav risiko 2023

Økologi
Habitat: veksler mellom arter i ripsslekta og femnåls-furu
Utbredelse: opprinnelig Asia, har spredt seg til Europa og Nord-Amerika

Solbærfiltrust (Cronartium ribicola) er en parasittisk sopp. Den har en komplisert livssyklus med fem ulike sporetyper og to obligatoriske verter. Den ene verten er arter i ripsslekta (Ribes), og den andre er furuer der fem nåler sitter sammen (underslekt Strobus).

Om våren produseres oransje sporer på furuene. De spres med vinden til Ribes-busker der flere generasjoner med sporer utvikler seg og sprer seg til andre Ribes-busker. Til slutt produseres det brune sporer som sprer seg tilbake til furuene. Hos Ribes sitter infeksjonen i bladene. De felles om høsten, så soppen overvintrer kun på furuene.

Hos Ribes trenger soppen inn i bladene gjennom spalteåpningene. Bladene kan visne og falle av tidlig, og buskene produserer mindre bær, men infeksjonen dreper ikke plantene. Hos furu trenger soppene inn i nålene og sprer seg deretter til den indre barken og til en viss grad det ytre vedvevet. Når soppen har vokst rundt stammen, dør stammen på oversiden. Infeksjonen gjør også furua mer sårbar for insektangrep. Unge trær dør ofte fort, mens eldre trær kan overleve i flere tiår.

Solbærfiltrust kommer sannsynligvis fra Sibir. På 1700-tallet ble den amerikanske weymouthfurua mye plantet i Øst-Europa på grunn av den rette stammen som egner seg godt for skipsmaster. Solbærfiltrust infiserte disse trærne og spredte seg på 1800-tallet i Europa. De tre naturlige forekommende femnåls-furuene i Europa, sembrafuru, sibirsk sembrafuru og silkefuru, blir ikke så hardt rammet av infeksjonen.

På 1800-tallet ble småplanter av weymouthfuru eksportert i store mengder fra tyske, franske og nederlandske planteskoler til USA. Dette brakte solbærfiltrust til Nord-Amerika der den spredte seg raskt og angrep økonomisk viktige arter som weymouthfuru, vestlig hvitfuru og sukkerfuru. De amerikanske furuartene har liten motstandskraft mot sykdommen.

Amerikanske forstfolk hadde i friskt minne de katastrofale virkningene som en innført soppsykdom hadde hatt på amerikakastanje. En rekke tiltak ble gjort for å stanse spredningen av solbærfiltrust, og USA hadde lenge strenge føderale begrensninger på import og dyrking av Ribes-arter. I Norge der ingen femnåls-furuer vokser naturlig, var det derimot restriksjoner på planting av slike furuer for å beskytte dyrkingen av solbær, rips og stikkelsbær.

I Fremmedartslista er solbærfiltrust vurdert til lav risiko på grunn av moderat invasjonspotensial og liten økologisk effekt.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»Åpent tilgjengelig. Artsdatabanken. 15. april 2023. Besøkt 15. april 2023. 
  2. ^ Andreasen M, Børja I, Nordén B, Nordén J, Perminow JIS, Pettersson M og Talgø V (11. august 2023). «Sopper. Vurdering av økologisk risiko for solbærfiltrust Cronartium ribicola som LO for Fastlands-Norge med havområder»Åpent tilgjengelig. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 25. september 2023. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Solbærfiltrust på solbær
Autoritetsdata