Solbærfiltrust

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Solbærfiltrust
Solbærfiltrust på weymouthfuru
Solbærfiltrust på weymouthfuru
Vitenskapelig(e)
navn
:
Cronartium ribicola
J.C.Fisch.
Norsk(e) navn: solbærfiltrust
Biologisk klassifikasjon:
Rike: sopper
Divisjon: stilksporesopper
Subdivisjon: urstilksporesopper
Klasse: ekte rustsopper
Orden: rustsoppordenen
Familie: Cronartiaceae
Slekt: Cronartium
Habitat: veksler mellom arter i ripsslekta og femnåls-furu
Utbredelse: opprinnelig Asia, har spredt seg til Europa og Nord-Amerika

Solbærfiltrust (Cronartium ribicola) er en parasittisk sopp. Den har en komplisert livssyklus med fem ulike sporetyper og to obligatoriske verter. Den ene verten er arter i ripsslekta (Ribes), og den andre er furuer der fem nåler sitter sammen (underslekt Strobus).

Om våren produseres oransje sporer på furuene. De spres med vinden til Ribes-busker der flere generasjoner med sporer utvikler seg og sprer seg til andre Ribes-busker. Til slutt produseres det brune sporer som sprer seg tilbake til furuene. Hos Ribes sitter infeksjonen i bladene. De felles om høsten, så soppen overvintrer kun på furuene.

Hos Ribes trenger soppen inn i bladene gjennom spalteåpningene. Bladene kan visne og falle av tidlig, og buskene produserer mindre bær, men infeksjonen dreper ikke plantene. Hos furu trenger soppene inn i nålene og sprer seg deretter til den indre barken og til en viss grad det ytre vedvevet. Når soppen har vokst rundt stammen, dør stammen på oversiden. Infeksjonen gjør også furua mer sårbar for insektangrep. Unge trær dør ofte fort, mens eldre trær kan overleve i flere tiår.

Solbærfiltrust kommer sannsynligvis fra Sibir. På 1700-tallet ble den amerikanske weymouthfurua mye plantet i Øst-Europa på grunn av den rette stammen som egner seg godt for skipsmaster. Solbærfiltrust infiserte disse trærne og spredte seg på 1800-tallet i Europa. De tre naturlige forekommende femnåls-furuene i Europa, sembrafuru, sibirfuru og silkefuru, blir ikke så hardt rammet av infeksjonen.

På 1800-tallet ble småplanter av weymouthfuru eksportert i store mengder fra tyske, franske og nederlandske planteskoler til USA. Dette brakte solbærfiltrust til Nord-Amerika der den spredte seg raskt og angrep økonomisk viktige arter som weymouthfuru, vestlig hvitfuru og sukkerfuru. De amerikanske furuartene har liten motstandskraft mot sykdommen.

Amerikanske forstfolk hadde i friskt minne de katastrofale virkningene som en innført soppsykdom hadde hatt på amerikakastanje. En rekke tiltak ble gjort for å stanse spredningen av solbærfiltrust, og USA hadde lenge strenge føderale begrensninger på import og dyrking av Ribes-arter. I Norge der ingen femnåls-furuer vokser naturlig, var det derimot restriksjoner på planting av slike furuer for å beskytte dyrkingen av solbær, rips og stikkelsbær.

I Fremmedartslista 2018 er solbærfiltrust vurdert til lav risiko på grunn av moderat invasjonspotensial og liten økologisk effekt.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Solbærfiltrust på solbær