Vestlig hvitfuru
| Vestlig hvitfuru | |||
|---|---|---|---|
 Vestlig hvitfuru i Sierra Nevada
| |||
| Nomenklatur | |||
| Pinus monticola Douglas ex D.Don | |||
| Populærnavn | |||
| vestlig hvitfuru | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Divisjon | karplanter | ||
| Klasse | nakenfrøede planter | ||
| Orden | bartrær | ||
| Familie | furufamilien | ||
| Slekt | furu | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste:[1] | |||
ver 3.1  NT — Nær truet | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | barskog | ||
| Utbredelse: | |||
 | |||
Vestlig hvitfuru (Pinus monticola) er et bartre i furufamilien som vokser i vestlige Nord-Amerika.
Den blir vanligvis opptil 30 m høy med en stammediameter på 100 cm, men kan bli 70 m høy med en stammediameter på 250 cm. Krona er bredt søyleformet med avsmalnende, kjegleformet øvre del. Barken er mørkegrå med harpiksblærer. Nålene sitter fem sammen og er 4–10 cm lange og 0,7–1 mm tykke. Konglene er 10–25 cm lange og sitter på en opptil 2 cm lang stilk.[2][3][4]
Vestlig hvitfuru vokser ved stillehavskysten i Washington og sørvestlige Britisk Columbia inkludert Vancouver Island. Den finnes sørover i Kaskadefjellene i Washington og Oregon og Siskiyoufjellene i sørlige Oregon og nordlige California. Videre finnes den sørover i Sierra Nevada i California til Tulare County, og arten vokser også ved Tahoesjøen i Nevada. Vestlig hvitfuru har også et østlig utbredelsesområde i Rocky Mountains fra sørøstlige Britisk Columbia gjennom østlige Washington, nordlige Idaho og vestlige Montana til nordøstlige Oregon. Den østligste bestanden vokser i Glacier nasjonalpark i Montana.[5]
Arten danner skoger der den er dominerende, men mange andre bartrær finnes også her som kjempeedelgran, fjelledelgran, praktedelgran, vrifuru, gullfuru, kjempelerk, kjempetuja, vestamerikansk hemlokk, douglasgran, engelmannsgran og fjellhemlokk. Andre treslag den kan vokse sammen med er stillehavsedelgran, koloradoedelgran, nobelgran, lawsonsypress, røkelsestre, sitkagran, revehalefuru, sukkerfuru, stillehavsbarlind, madrona, oregonlønn, rødor, amerikaosp og papirbjørk.[5]
I undervegetasjonen er det mange arter av busker og urter, blant annet bærlyng, vier, leddved, berglyng, Rhododendron, bittergrønn, snøbær, asalspirea, taggblåhegg, bjørkebladspirea, linnea, starr, frytle, fioler, canadaskrubbær og myskemaure.[5]
Vestlig hvitfuru er et viktig tømmertre. Virket er lett, med lite harpiks og krymper lite. De store konglene blir ofte solgt som suvernirer. Den innførte soppsykdommen solbærfiltrust har gjort stor skade på mange bestander, og arten har status som nær truet i IUCNs rødliste.[5][1]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b A. Farjon (2013). «Pinus monticola». The IUCN Red List of Threatened Species: e.T42383A2976604. doi:10.2305/IUCN.UK.2013-1.RLTS.T42383A2976604.en.
- ^ A. Mitchell (1977). Trær i skog og hage. Oversatt av I. Gjærevoll. Tiden. s. 159–162. ISBN 82-10-01282-7.
- ^ «Pinus monticola». The Gymnosperm Database. Besøkt 23. november 2019.
- ^ «Pinus monticola». Flora of North America. Besøkt 23. november 2019.
- ^ a b c d R.T. Graham. «Western White Pine». Silvics of North America. Besøkt 23. november 2019.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) vestlig hvitfuru i Encyclopedia of Life
- (en) vestlig hvitfuru i Global Biodiversity Information Facility
- (no) vestlig hvitfuru hos Artsdatabanken
- (en) vestlig hvitfuru hos ITIS
- (en) vestlig hvitfuru hos NCBI
- (en) vestlig hvitfuru hos The International Plant Names Index
- (en) vestlig hvitfuru hos Tropicos
- (en) Kategori:Pinus monticola – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Pinus monticola – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Pinus monticola – detaljert informasjon på Wikispecies
