Hopp til innhold

Småmat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Småmat er en gammel matrett med flere typer kjøtt som stammer fra Hallingdal i Buskerud og brukes som festmat. Å lage fin småmat kunne ta flere dager.

Det hevdes av småmaten opprinnelig stammer fra Øvre-Hallingdal. I Hol var det tradisjon med å servere småmat som hovedmåltid den første gjestebudsdagen i bryllup. Senere har denne matretten spredt seg til hele Hallingdal, med lokal variasjon. I dag er småmat vanlig til såvel konfirmasjon og bursdager med runde tall, som til bryllup.

Småmat kan minne om en tykk suppelapskaus i utseende. For at den skulle regnes som fin måtte ingrediensene kuttes i små jevnstore terninger, som passet til ertene, og kokes i kraft som var klar. Potetene som skulle brukes måtte ikke være mjølne.

Til småmat ble det opprinnelig servert lefsekling, men det er nå mer vanlig å servere skiver av fint brød ved siden av. Likeledes serveres øl som drikke til maten. Til dessert ble det opprinnelig servert såkalt dylle (en melkerett bestående av kokt melk, risgryn, sukker, vaniljesukker og kanel), men i dag er det mer vanlig å servere riskrem med rød saus.

Autoritetsdata