Skjenning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Skjenning er et trekantet og løvtynt flatbrød penslet med nysilt melk og sukker på den ene siden. I Inntrøndelag (indre deler av Trondheimsfjorden og Snåsavatnet) brukes skjenning som tilbehør til sodd. Skjenning kommer av begrept «å skinne» fordi den siden av flatbrødet som er sukret, skinner.

Skjenning ble bakt av en deig kokte, stappede poteter og havremel. Til utkjevlingen av de tynne leivene ble det brukt byggmel, og når leiven var godt festet til takken ble den smurt med melk tilsatt 3-4 spiseskjeer sukker pr liter. Skjenningen er ferdig stekt når leiven begynner å løsne fra takken. Det var viktig å kunne holde riktig og god varme på takken under stekingen, og før det kom elektriske takker var det best å bruke småkløvd baksteved for å kunne holde varmen jevn.[1]

Skjenning ble ikke som annet flatbrød oppbevart i buret i hele leiver, men ble delt i fjordinger mens det enda lå på takka.[2] Hver fjording ble så delt i to slik at det ble åtte biter av en leiv. Etter hvert som skjenningen er ferdig stekt ble bitene lagt i en kasse med god tyngde på lokket slik at de ikke skulle krølle seg.[3]

I tidligere tider er nok dette en type flatbrød som har hatt bredere utbredelse og Gerhard Schøning forteller i sine reisebeskrivelser fra 1773 om bruk av skinna-brød som til bryllupskost i Romsdal. Her heter det: Skinna-brød kaldes et vist Slags Flad-brød, som medens det steges, oversmørres paa den ene Siide med raae Mælk. (Mælken av nye baarne Køer), hvoraf det overtrækkes med en hvid Hinne.[4] Skjenning er beskyttet opprinnelsesbetegnelse, det vil si at skjenning skal bakes etter gitte normer på Innherred (kommunene Levanger, Verran, Snåsa, Inderøy, Verdal og Steinkjer). Deigen skal bestå av potet, havremel, byggmel, rugmel, sukker, salt og vann. Den skal pensles med en melk- og sukkerblanding på den ene siden under stekingen. Forskriften setter krav til at hovedingrediensene potet og havre skal være dyrket og bearbeidet på Innherred, og at de skal utgjøre minimum 75 % av deigen.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ambjørnrud (1965) side122.
  2. ^ Dybdahl (1992) side 35.
  3. ^ Ambjørnrud (1965) side 122.
  4. ^ Shøning (1910), bind 1, side162.
  5. ^ Forskrift om beskyttelse av produktbetegnelsen Skjenning som Beskyttet opprinnelsesbetegnelse

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ambjørnrud, Olga; Børke, Ingunn; Jansen, Johanne og Moe, Elisabet (redaksjon) (1965): Norsk mat. Oslo.
  • Dybdahl, Audun (1992): Matstell i eldre tid. Skikker og hjelpemidler i Inn-Trøndelag. Steinkjer. ISBN 82-99-1868-3-8
  • Schøning, Gerhard (1910): Reise giennom en Deel av Norge i de Aar 1773, 1774, 1775 paa Hans Majestæt Kongens Bekostning er giort og beskreven af Gerhard Schøning. Bind I og II. Trondhjem.