Mandelpotet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Mandelpoteter

Mandelpotet er en potetsort som har vært kjent siden 1800-tallet. Den har fått navnet på grunn av sin mandelfasong: Knollene er ofte små, avlange og litt flattrykte. Potetens kjøttfarge er gul og den har høyt tørrstoffinnhold. Ved brå temperaturendringer etter opptaking, kan sortens kjøtt bli blåfarget fordi stivelse brytes ned til fargestoff. Mandelpotet kan kokes på ned mot 10 minutter. Avlingene er ofte små. Den har en av de mest foretrukne kvalitetspoteter på landsbasis, og særlig i Nord-Norge og fjellbygdene. Den har god kokekvalitet og er populær på grunn av sin smak. Mandelpoteter er avlange med en liten bøy på midten. Skallet varierer mellom lysebrunt og gult. Mandelpoteten er utsatt for sykdommer (svært svak mot tørråte og potetvirus) og trives derfor best i Nord-Norge og i fjellbygdene blant annet i Gudbrandsdalen der den er mindre utsatt for sykdom og smitte. Mandelpotet dyrkes blant annet på Oppdal, i Skjåk og i Beiarn. Skjåk er særlig gunstig dyrkingssted på grunn av det tørre klimaet og noe skrinn matjord.[1][2][3] Hvis en mandelpotet skal bli kalt fjellmandel må den dyrkes høyere enn 400 moh.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Roer, Lars (1987). Beskrivelse av potetsorter. Ås: Statens planteavlsråd. 
  2. ^ Mjærum, Målfrid Øvrevik (1999). Poteter. Oslo: Landbruksforl. ISBN 8252923380. 
  3. ^ Gjerstad, Aksel (1996). Vår kjære potet: fra norsk hverdagskost til eksotisk selskapsmat. [Oslo]: Landbruksforl. ISBN 8252921167.