Snøscooter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Snøscooter
Fritidskjøring med snøscooter.
Fra Alta, Finnmark.

Snøscooter, snøskuter eller beltemotorsykkel er et kjøretøy som blir drevet framover av en forbrenningsmotor koblet til ett eller to belter av kevlar armert komposit gummi med kammer som blir styrt ved hjelp av frontmonterte ski. Noen eldre modeller kan ha to belter og ei ski. Ett belte og to ski er mest vanlig i dag, men det finnes også modeller med to ski og to belter. Man fikk også snøskutere med én ski og ett belte, disse blir kalt "Snowhawk". Norsk og Internasjonal forskning viser at snøskuter, med referanse til stress som følger av snøskuternes støynivå, hastighet og fremkommelighet i ulendt terreng, er den formen for motorisert ferdsel som påfører naturmangfold i utmark mest forstyrrelser[1]. Universitetet i Tromsø har imidlertid foretatt en undersøkelse på Svalbard, betalt av Spitsbergen Kulkompani og Norsk Hydro A/S.  Konklusjonene er: “Undersøkelsen kunne ikke på noen måte påvise at den eksisterende snøscootertrafikken reduserer det fysiske velvære hos reinsdyrene på Svalbard"[trenger referanse]. Grunnet fravær av naturlige fiender, radikalt forskjellig fysiologi og fluktadferd, er dette likevel ikke overførbart til reinsdyr på fastlandet. (Se også oppdatert forskning fra 2016, som vesentlig modifiserer rapporten fra Tromsø [2].)Snøskutere tar seg frem nærmest over alt, og har derfor normalt ikke behov for vei eller preparerte løyper. I Yellowstone Park og enkelte andre sårbare områder i USA er bruk av snøskuter foretrukket, men underlagt støy- og utslippsbegrensninger, maxtak på antall per dag og kun for kjøring i merkede løyper. Tidligere direktør for Yellowstone Nasjonalpark – Jack Anderson, uttaler: “Elg, bison, ja selv dådyrkalver vek ikke unna, med mindre motoren ble stoppet og en person begynte å gå. Så lenge du satt på maskinen med motoren i gang, brydde de seg ikke om deg. Stoppet du maskinen og begynte å gå, ble det noe annet.[trenger referanse]

Snøscootere er konstruert for å brukes på snø eller is. Tidligere hadde de fleste snøscootere en totakts bensinmotor med forgasser. I senere tid har firetaktsmotorer med og uten turbo blitt vanlig hos alle fabrikanter. De totakts motorene som fremdeles er i produksjon er med få unntak svært avanserte med innsprøytning, tenning og sensor teknologi som begrense forbruk og utslipp. En moderne snøscooter er underlagt svært strenge støy- og utslippskrav og det brukes store ressurser for å etterkomme disse samtlige nye maskiner ligger under 70db. De bygges i lette materialer som aluminium, magnesium, karbonfiber og andre komposittmaterialer. Det gir en moderne snøscooter svært liten egenvekt, høy effekt (opp mot 200hk standard) og minimal miljøpåvirkning dokumentert i et utall forsknings rapporter Fra USA, Canada og Svalbard.

Det finnes i dag fem store snøscooterprodusenter, Polaris (USA), Ski-Doo (Canada), Yamaha (Japan / USA), Arctic Cat (Yamaha )USA/Japan (Suzuki)) og Lynx (Finland, eid av Bombardier, som også eier Ski-Doo).


Dampslede var en forløper til snøscooteren.

Ulike typer[rediger | rediger kilde]

Konkurransekjøring under VM i snowcross Jyväskylä, Finland, 2016

Det finnes flere typer snøscootere. De vanligste kategoriene er sport/løype-, crossover/hybrid, løssnø- og arbeidsscooter.

  • Sports/løype-scooterne har den vanligste beltelengden på 307-327cm og 35-38 cm bredde med knaster som vanligvis er 32-44mm høye, men finnes også i 305cm, 325cm og 330cm. Sports/løypescootere har vanligvis litt forsterkninger i ramme og kraftigere støtdempere for å takle kraftige ujevnheter og hopp.
  • Crossover/hybrid-skuerne har et middels langt belte som vanligvis er ca. 345-665cm, 38-42 cm brede og med knaster som er fra 32-52mm høye, disse er laget for å kjøres både på, og utenfor løype og er derfor en kombinasjon av løypescoteree og løssnøscootere.
  • Løssnøscootere har ulike lengder på beltet, men alle har som regel et langt belte oppimot 365cm og lengre, bredden er det samme som på crossoverscooterne, men knastene er vanligvis 51-65 mm høye for å få bedre tak i snøen utenfor løype. Forstillingen er også litt annerledes enn sport/løype- og crossover/hybrid, det er kortere avstand mellom skiene for å gjøre scooteren mer lettmanøvrert og gjøre det lettere å holde den på en ski. Disse maskinene er ofte bygget med mindre kjølevolum, svakere/lettere ramme og vogn for å minimalisere vekt. En avart av disse er Asult/AC HCR-segmentet av maskiner primært bygget for bakkeløp. Med stivere belter (90 durometer) og bedre, bredere frontfjæring, høykvalitets dempere og forsterkninger på konstruksjonene.
  • Arbeidsscootere har et bredere belte på rundt 38-60cm bredde og en lengde tilsvarende løssnøscootere, men med knaster tilsvarende løypescootere. Dette er for å få mest mulig kontaktflate med snøen og flyte på den for å få gode trekkegenskaper når man sleper tung last.

Snøscooter i Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge er kjøring med snøscooter regulert av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag.[3] Denne loven kom i 1978 og ble revidert i 1988. Før loven ble innført, var det fri ferdsel i utmark.

Det er åpnet for at kommuner i Norge kan tilrettelegge løypenett for rekreasjonskjøring med snøscooter. Det finnes løyper i Nord- og Sør-Norge. Det er fremdeles svært strenge føringer i Norge sammenlignet med Sverige, USA, Finland og andre land med tilsvarende forhold. Det norske regelverket er svært likt det som praktiseres i de mest sårbare områdene i USA som Yellowstone.[trenger referanse]

Lov om motorferdsel i utmark gjelder ikke i innmark, privat vei, havis og på Svalbard.[trenger referanse] I vegtrafikkloven omtales snøscootere som beltemotorsykkel.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ 1.     "Terrängkörningens påverkan på djurlivet», litteraturstudie av 88 publikasjoner ved Mirja Lindberget och Anna Skarin, Naturvårdsverkets rapport 6622/2014. Sammenstiller forskning om terrengkjøring og påvirkning på dyrelivet internasjonalt.
  2. ^ "Svalbardrein (Rangifer tarandus platyrhynchu) og snøskuterløyper. Kvantifisering av unnvikelsesadferd i tid og rom", NMBU:2016: https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/2403684/Tandberg%2C%20A%20%282016%29%20Svalbardrein%20%28Rangifer%20tarandus%20platyrhynchu%29%20og%20sn%C3%B8skuterl%C3%B8yper.%20Kvantifisering%20av%20unnvikelsesadferd%20i%20tid%20og%20rom.pdf?sequence=1
  3. ^ [1]Lovdata: Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]