Dampslede

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

En dampslede er en innretning formet som en slede som ble drevet av en dampmaskin. Den var en forløper til snøskuteren.[1]

Gründeren Paul Steenstrup forsket på dette og fremla i 1826 en prototype. Dampsleden kunne blant annet erstatte hestekjøringen av trelast til Christiania. Det ville også gi moralske fordeler, fordi unge kjørekarer stadig havnet på kneiper langs strekningen.

Steenstrup fikk statstilskudd til å bygge en modell uten dampmaskin og kjele. Modellen ble drevet av et par mann, og ble i mars 1826 testet på Kongsberg, på snøen ovenfor Våpenfabrikken og på islagte Lågen. Steenstrup rapporterte at fremdriftsmekanismen virket utmerket. Deretter ble prøvesleden testet i Pipervika i Christiania.

Motoren var en høytrykks dampmaskin av Trevithicks modell. I den første beskrivelsen 1826 nevner Steenstrup bare én slik maskin, men på tegningen fra 1832 ser det ut til å være to ensylindrede maskiner ved siden av hverandre – selv om bare den ene sylinderen er synlig på profiltegningen, antydes den andre ved en bakenforliggende stempelstang i en annen slagposisjon. Det var Trevithick som omkring 1800 hadde utviklet høytrykks dampmaskiner, noe som ga større kraft i forhold til maskinens størrelse – en forutsetning for å ta dampmaskiner i bruk til jernbane. Fra stempelstangen ble kraften overført via tannhjul og giret litt ned til fremdriftsmekanismen, «en ristformig valse». Valsen var forsynt med stålsatte tagger med mothaker, som grep ned i underlaget av snø eller is. Ifølge Steenstrups første beskrivelse fra 1826 skulle valsen være to alen i diameter (1,26 m) og en alen bred (63 cm). Valsen måtte være bevegelig oppakslet med et slingringsmonn på 5 tommer langs en bue som samsvarte med overføringstannhjulet, for å tilpasse seg vekslingene i banens høyde mellom valsen og sledemeiene i ujevnt terreng. I beskrivelsen fra 1826 nevnes «krumme tenner eller skrapere» mot valsens rand for å holde den fri for snø, og en krummet, fjærbelastet jernplate under frontkjelken for å glatte snøen for valsen. Sleden går på to kjelker. På frontsleden er det et sete for føreren, med en hendel for å regulere pådraget på dampmaskinene, og en styrestang. «Ledsageren eller kusken kan ved en på den forreste kjelkes underløp anbragt donkraft, eller og, ved en styrestang som beveger seg om en bolt i fatningen, og ligger med den forreste ende mellom to tapper eller bolter i den forreste kjelkes forende, styre dampsledens kurs eller retning på det nøyaktigste.» Fyrkjelen er plassert bakerst, med en krakk for fyrbøteren. Litt lenger fram er skorsteinen plassert. Lastesledene er ikke tegnet, men måtte likesom maskinsleden gå på to kjelker for nøyaktig å følge sporet. For kjøring på is kunne de være av det vanlige slaget for hestekjøring.

Referanser[rediger | rediger kilde]