Slaget ved Crécy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bataille de Crécy
Konflikt: Hundreårskrigen
Battle of crecy froissart.jpg
Slaget ved Crécy illustrert i en utgave av Jean Froissarts Krøniker fra 1400-tallet.
Kartet under viser de engelske (blått) og franske (rødt) stillingene i slaget.
Dato 26. august 1346
Sted Nær Crécy-en-Ponthieu, nord for Abbeville, Frankrike
Resultat Klar engelsk seier
Stridende parter
Royal Arms of England (1399-1603).svg England
Allierte riddere fra
Holy Roman Empire Arms-single head.svg Det tysk-romerske rike og
Blason Danemark ancien.svg Danmark
Blason pays fr FranceAncien.svg Frankrike
Armoiries Gênes.png Genovesiske leiesoldater
Blason Royaume Navarre.svg Navarra
Blason Boheme.svg Bøhmen
Armoiries Majorque.svg Mallorca
Kommandanter og ledere
Royal Arms of England (1399-1603).svg Edvard III av England
England Arms 1340-white label.svg Edvard, den svarte prins
Blason Jean Chandos.svg John Chandos
Blason pays fr FranceAncien.svg Filip VI av Frankrike
Blason Jean de Bohême.svg Johan av Böhmen
Blason comte fr Alencon.svg Karl II av Alençon
Styrker
~8-16.000 mann
  • 4000 riddere/tungt kavaleri
  • 7000 langbueskyttere
  • 5000 infanteri
  • 5 kanoner
~24-40.000
  • 29.000 riddere/tungt kavaleri
  • 6000 armbrøstskyttere
Tap
Liten, minst et par hundre døde (inkludert to riddere) ~6-30.000 døde og sårede
  • 11 adelsmenn
  • 1542 riddere
  • 2300 genovesere
  • Flere tusen infanterister
Bataille de Crécy 26 août 1346.png

Slaget ved Crécy (moderne fransk: la Bataille de Crécy; moderne engelsk: Battle of Crécy, på engelsk også stavet Cressy) var et av de viktigste slagene under hundreårskrigen og ble utkjempet av en hovedsakelig engelsk-walisisk hær kommandert av kong Edvard III av England og en større fransk hær støttet av genovesiske armbrøstskyttere kommandert av kong Filip VI av Frankrike 26. august 1346 nær Crécy-en-Ponthieu nord i Frankrike.

Kombinasjonen av nye våpen, det ble brukt kanoner kanskje for første gang i et europeisk slag, og taktikker har fått mange historikere til å regne dette slaget som begynnelsen på slutten til det klassiske ridderskapet. Den engelske hæren brukte hovedsakelig langbueskyttere mot de franske tunge kavaleristene og armbrøstskytterne, og deres bruk av taktikk og overlegne våpen sikret dem en knusende seier i slaget. Dette var den første av de tre store engelske seirene under hundreårskrigen; de to andre var slagene ved Poitiers i 1356 og Azincourt i 1415.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Den engelske armé med 12.000 mann inntok sterke defensive stillinger oppe på en mindre høyde, og da den franske armé kom frem, insisterte de franske adelsmenn på et umiddelbart angrep, selv om deres konge, Filip VI, var i mot det, og selv om de ikke var uthvilte.

Den enorme armé - som langt oversteg engelskmennenes antall[1] - gikk således umiddelbart til angrep, De genuesiske armbrøstskytterne gikk i første geledd, tett fulgt av Frankrikes hele stolthet - de adelige tunge rytterne.

Det kraftige engelske pilregnet skar helt ned de genuesiske armbrøstskytterne som ikke engant klarte å besvare beskytningen, ettersom deres armbrøster ikke hadde like stor rekkevidde som de engelske langbuene[2], og da genueserne forsøkte å flykte, ble de brutalt hogd ned av de etterfølgende franske riddere som så flukt som foraktelig feighet.

De franske ridderne gikk deretter til samlet angrep, rett inn i det engelske pilregnet. Edward førte frem sitt infanteri mens langbuene fortsatte å skyte. Ridderne forsøkte seg på seksten angrep, hvert eneste ett like katastrofalt. Ridderne falt i hauger og dette hindret bakenfor påfølgende linjer å komme frem. Slaget utviklet seg til en formidabel masseslakt; dessuten striregnet det, og grunnen ble til en eneste leirevelling. Kong Filip selv ble såret, og ble tvunget til å forlate slagmarken, men på dette tidspunkt var striden allerede over og hadde sluttet med et særdeles fornedrende nederlag for franskmennene og en avgjørende seier for engelskmennene.

I slaget ved Crécy demonstrerte engelskmennenes sin militære overlegenhet, fundamentert på tilliten til et profesjonelt infanteri bevæpnet med langbuer og lanser, og som var med dette overtrufne den tungt bevæpnede ridder til hest. Hemmet av sine tunge rustninger var de avsuttne engelske ridderne ute av stand til å ta aktivt del i striden og var for sin sikkerhet avhengige av de upansrede langbueskytternes forsvarskraft. De avsuttne riddernes betydning for stridens utgang var fremst av moralsk art.

Selv om det franske kongehus ble rystet ved denne lysende engelske seier, førte den ikke til rikets sammenbrudd eller noen avggørelse av krigen, delvis på grunn av at pesten rammet landet i 1348 og gav et pusterom i kamphandlingene.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Andrew Ayton, Philip Preston (utg.): The Battle of Crécy, 1346. Boydell & Brewer, Woodbridge u.a. 2005, ISBN 1-84383-115-5. (Rezension)
  • Anne Curry: The Hundred Years' War. 2nd revised edition. Palgrave Macmillan, Basingstoke u. a. 2003, ISBN 0-333-92435-5
  • [1] Jean Froissart: Les Grandes Chroniques de France
  • Jonathan Sumption: The Hundred Years' War, Del 1,Trial by Battle, London 1990

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kildene varierer kraftig. Alt fra 20.000 til 100.000. Sumption skriver at Filip VI kan ha hatt mellom 20 000 og 25 000 mann under sin kommando ved Crécy.
  2. ^ Engelskmennene kan også ha gjort bruk av ildvåpen under slaget. De første kanoner var primitive og upålitelige men var viktige for kampmoralen. De var særlig benyttet ved beleiringer, men han også ha kommet til anvendelse ved Crécy. Sumption, s. 527-28

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hundreårskrigen
SluysCrécyCalaisPoitiersAurayAgincourtRouenBaugéMeauxCravantVerneuilOrléansPatayCompiègneGerbevoyFormignyCastillon
Commons Commons: Slaget ved Crécy – bilder, video eller lyd