Kongedømmet Navarra

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Kongedømmet Navarra i 1400 (mørk grønn).

Kongedømmet Navarra (spansk: Reino de Navarra; baskisk: Nafarroako Erresuma, fransk: Royaume de Navarre; latin: Regnum Navarrae), opprinnelig kongedømmet Pamplona, var et europeisk, baskiskbasert kongedømme[1] som lå på begge sider av fjellkjeden Pyreneene langs Atlanterhavet mellom dagens Spania og Frankrike.

Kongedømmet Navarra ble opprettet da den lokale baskiske høvdingen Íñigo Arista (baskisk: Eneko) ble utropt til konge i Pamplona (etter tradisjonen i 824),[2] og førte et opprør mot det regionale frankiske styret.

Den sørlige delen av kongedømmet ble erobret av kongedømmet Castilla i 1512, permanent i 1524, og kom på denne måten inn i det samlede kongedømmet kongedømmet Spania. Den nordlige delen av kongedømmet fortsatte å være selvstendig, men ble en del av Frankrike gjennom en personalunion i 1589, da kong Henrik III av Navarra arvet den franske tronen som Henrik IV av Frankrike og i 1620 ble kongedømmet slått sammen med kongedømmet Frankrike. Monarkene av denne forente staten tok tittelen «konge av Frankrike og Navarra» fram til dets fall i 1792, og på nytt under Bourbon-restaurasjonen fra 1814 og fram til 1830 (med et kort avbrudd i 1815).[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Trask, Robert. L. (1996): The History of Basque, New York: Routledge, ISBN 0-415-13116-2, s. 427.
  2. ^ Collins, Roger (1990): The Basques, 2. utg., Oxford, UK: Basil Blackwell. ISBN 0631175652, s. 41, 140–141
  3. ^ «France, Navarre, Béarn and Andorra», Heraldica

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]