Slaget om Tripoli

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ambox outdated serious.svg
Trenger oppdatering: Denne artikkelen eller seksjonen er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon.
Du kan hjelpe Wikipedia med å oppdatere den.
Slaget om Tripoli
Konflikt: Borgerkrigen i Libya
Tripolitanian Front.svg
De rosa delene er under opprørernes kontroll
Dato20. - 28. august 2011
StedTripoli, Libya
ResultatSeier til opprørerne.
23. august inntok opprørerne Gaddafis base.
Det nasjonale overgangsrådet flyttet fra Benghazi til Tripoli
Stridende parter
Opposisjonsflagget (tidligere libysk flagg) Det nasjonale overgangsrådet
  • Lokale geriljaenheter

NATO NATO

  • Luftanggrep[1]
  • Blokade sjøveien
Libya Gaddafi-lojalister
Kommandanter og ledere
Opposisjonsflagget (tidligere libysk flagg) Abu Oweis

NATO Charles Bouchard
Libya Muammar al-Gaddafi
Styrker
Bygget opp under slagetUkjent
Tripoli uprising.svg

Slaget om Tripoli var en militæroffensiv om kontrollen over landets hovedstad Tripoli, under borgerkrigen i Libya. Slaget ble utkjempet mellom styrker tilknyttet Det nasjonale overgangsrådet og styrker som støttet Muammar al-Gaddafi.

Slaget begynte den 20. august 2011, da opprørsstyrkene gikk til en ny offensiv mot Tripoli, og blant annet stengte regjeringstyrkenes tilgang på drivstoff og flyttet kampene inn i byen.[2] Opprørerne rykket inn i byen fra vest og fra sjøen.[3] Det ble samtidig meldt at Gaddafi hadde forlatt landet,[4] eller i hvert fall forlatt Tripoli og reist mot grensen til Algerie.[3]

Den grønne plassen ble inntatt av opprørerne rundt kl 01.20 natt til 22. august.[5] Mer enn 1 300 mennesker skal ha blitt drept i kampene og mer enn 5 000 skal ha blitt skadd under kampene på 21. august, ifølge Gaddafi-lojale kilder.[5]

Betydningen av datoen[rediger | rediger kilde]

20. august ble valgt som innledende dag for slaget av Det nasjonale overgangsrådet, fordi den datoen i 2011 var den 20. dagen i den hellige måneden Ramadan og dessuten minnedagen for viktige slaget ved Badr i 624.[6]

Kamphandlingene[rediger | rediger kilde]

19. august[rediger | rediger kilde]

Forberedelsene ute i felt skal ha blitt innledet natten til 19. august, da opprørerne ifølge sine egne kilder smuglet våpen og forsyninger inn i byen ved hjelp av bukserbåter.[7]

20. august[rediger | rediger kilde]

20. august erobret opprørsstyrker fra Az Zawiyah vest for Tripoli en viktig strategisk bro 27 km vest for hovedstaden. Dette åpnet for en større offensiv mot byen fra vest.[8]

Samme dag utførte NATO luftangrep mot ni luft-til-bakke missiler, én stridsvogn, to tekniske kjøretøyer, to radarer samt militære kommandoinstallasjoner tilhørende de Gaddafi-lojale styrkene.[9]

Om kvelden samme dag ble slaget innledet med kunngjøringer fra byens moskeer, sammen med signalet for at ramadan-døgnets kveldsmåltid (iftar, arabisk: إفطار) kunne begynne.[10] Opprøret inne i byen skal ha startet ved Ben Nabi-moskeen i byens sentrum, da unge menn samlet seg, bønnene ble avbrutt og kvinnene sendt hjem, mens det ble ropt anti-Gaddafi-slagord som ved hjelp av høyttalere kunne høres gjennom byen. Gaddafi-tro styrker kom til stedet og forsøkte å angripe moskeen, men ble slått tilbake av folk med våpen som hadde forskanset seg inne i bygningen. Gaddafi-styrkene søkte tilflukt i en statlig TV-stasjon i nærheten.[11] Byens innbyggere barrikaderte gatene og området ved hjelp av brennende bildekk, og sluttet seg til opprørerne.[12] Opprøret spredte seg hurtig rundt i Tripoli, særlig i distriktene Fashloum, Souq al-Juma, Tajura og Ben Ashur, og fortsatte derfra gjennom resten av byen.[13] Om kvelden ble det meldt om harde kamper i distriktene Souq al Jum'a og Arrada,[14] mens lokalbefolkning som sympatiserte med opprørerne stengte hovedgaten Alsika-gaten.

Samme kveld ble det meldt at opprørerne hadde inntatt Tripoli internasjonale lufthavn, og vunnet kontroll over større våpendepoter inne i hovedstaden.[15] Innbyggere i Tripoli fikk sms-meldinger fra regjeringen hvor de ble oppfordret til «å gå ut til byens plasser og gater, og eliminere de væpnede agentene».[16] Reportere bekreftet at det foregikk harde kamper i byen, og de meldte om eksplosjoner og vedvarende skyting.[17]

Regjeringstalsmannen Moussa Ibrahim meldte først at alt var trygt og bra inne i byen, og at regjeringsstyrkene hadde kontroll over Tripoli.[18] Senere opplyste han at «væpnede militante» hadde «unnsluppet inn i noen nabolag», men at regjeringsstyrkene håndterte dette og at «det nå var rolig».[19]

21. august[rediger | rediger kilde]

21. august beveget opprørsstyrkene seg vestover fra Az Zawiyah mot Tripoli og inntok byen Jadda'im øst for Az Zawiya, og møtte bare lett motstand fra de Gaddafi-tro styrkene.[20][21] Deretter ble byen Al Mayah vest for Tripoli inntatt.[22]

Båter fra Misratah og Zliten fraktet opprørsstyrker og våpen sjøveien til Tripoli. Båtene ankom Tripoli tidlig om morgenen den 21. august, hvoretter styrkene ombord sluttet seg til opprørsstyrker inne i byen.[23]

Samme dag angrep NATO én bakke-til-bakke missil, to rakettutskytere, andre våpeninstallasjoner, én radar, et lager og andre militære kommando- og kontrollinstallasjoner[24]

Nyhetsbyråene Al Arabiya og Al Jazeera meldte begge at kampene fortsatte utover morgenen den 21. august, og at mange opprørssoldater skulle ha blitt drept i distriktet Qadah, mens Mitiga-flybasen ble omringet av opprørsstyrker som krevde at personellet på basen skulle overgi seg.[25][26] Hele Tajura-distriktet ble inntatt av opprørsstyrker, og kampene i Suk al-Juma, Araba distriktet og rundt Mitiga-flybasen fortsatte.[27] Det ble også meldt om harde kamper i distriktene Qadah og Zawiyat al Dahmania.[28] Opprørerne meldte at operasjonen «gikk greit» og at sluttmålet var Gaddafis boligkompleks Bab al-Aziziya.[29]

Om ettermiddagen hadde opprørerne tatt full kontroll over nabolagene Tajoura, Souq al-Jumaa, Arrada og al-Sabaa i Tripoli, mens det fortsatt var kamper i nabolagene Ben Ashhour, Fashlom og Zawiyat al-Dahmani i Tripoli. I tillegg hadde opprørerne kontroll over store deler av distriktene Fashloum, Zawiyat al-Dahmani og Mansoura.[30]

Samme ettermiddag meldte BBC at opprørsstyrkene fra Az Zawiyah hadde rykket inn i byen fra vest,[31] og at byens befolkning ga dem en jublende mottagelse.[32] De skal ikke ha møtt motstand fra Gaddafi-tro styrker.[33]

Sikkerhetsstyrkene rundt Gaddafi skal ha kapitulert samme kveld, og hovedkvarteret til Gaddafis sønn Khamis' brigade i Tripoli ble plyndret av opprørerne.[34]

På en pressekonferanse samme kveld uttalte regjeringens pressetalsmann Moussa Ibrahim at anslagsvis 1 300 var blitt drept og 5 000 blitt såret i slaget så langt. Han holdt NATO ansvarlig for dette.[35]

Sivile borgere gikk samme kveld ut i gatene og startet å feire Gaddafis nederlag, ettersom opprørsstyrkene hadde rykket inn i byen uten å møte mye motstand.[20]

Gaddafis sønner[rediger | rediger kilde]

Gaddafis to sønner Saif al-Islam og Mohammed skal ha blitt tatt til fange eller ha overgitt seg til opprørerne den 21. august.[5] Mohammed al-Gaddafi bekreftet senere på natten at han befant seg hjemme med huset omringet av opprørere.[36] Også sønnen Al-Saadi al-Gaddafi skal ha blitt arrestert av opprørerne.[37]

Om kvelden den 22. august ble det kjent at Gaddafi-tro styrker hadde lyktes å komme Mohammed al-Gaddafi til unnsetning og bryte beleiringen av boligen hans.[38] Natten til 23. august dukket videre Saif al-Islam opp på pressehotellet Rixos Hotel og påsto at han aldri hadde vært arrestert av opprørerne.[39] Det ble i ettertid lansert en rekke teorier om årsakene til at det tidligere ble meldt at han var arrestert.[40]

22. august[rediger | rediger kilde]

Kl 01.00 lokal tid hevdet opprørerne at de hadde kontroll over 90% av byen, inkludert Den grønne plassen, som ble omtalt som Martyrplassen.[41] BBC, Al Jazeera og flere andre nyhetsbyråer bekreftet at Martyrplassen var under opprørernes kontroll.[42][43]

Kl 01.15 lokal tid meldte Det nasjonale overgangsrådet at opprørerne hadde tatt kontroll over den internasjonale flyplassen sør i byen.[44]

Tidlig om morgenen meldte opprørkommandanten Mahmoud Jabril[45] at det fortsatt var lommer kontrollert av Gaddafi-tro styrker inne i Tripoli, og ba politiet var på sine poster.[46]

Samtidig meldte AFP om kamper ved Gaddafis bolig samt i sør i byen. En opprørskommandant opplyste at Gaddafi-tro styrker fortsatt kontrollerte mellom 15 og 20 prosent av byen. Flere stridsvogner kjørte ut fra Gaddafis boligkompleks og begynte å beskyte områder av byen.[47][48] Kraftige kamper fortsatte rundt Rixos Hotel i Tripoli, der de fleste utenlandske korrespondentene var innkvartert.[45] Hotellet tjente også som knutepunkt for regjeringsstyrkene.[48] Imidlertid ble det meldt fra hotellet at Gaddafi-tro personer og familier av regjeringsmedlemmer forlot hotellet, noe som ble tolket som et snarlig sammenbrudd for Gaddafi-regjeringen.[45] De utenlandske journalistene fikk ikke lov til å forlate hotellet, og rapporterte at de ble brukt som levende skjold.[49]

Samtidig ble Martyrplassen fylt av hundrevis av væpnede opprørere utstyrt med bærbare raketter og pickups med rakettutskytningsramper.[50]

Utover dagen den 22. august tok en rekke snikskyttere oppstilling rundt omkring i Tripoli, noe som medførte at sivilbefolkningen måtte holde seg innendørs.[51] Etter hvert ble det meldt at stadig flere av snikskytterne overga seg til opprørsstyrkene.[51]

BBC bekreftet at de statlige libyske TV-stasjonene gikk av luften om ettermiddagen, og at opprørerne hadde kontroll over bygningen som huset det statlige TV-selskapet.[52][53]

23. august[rediger | rediger kilde]

Natt til 23. august ble det meldt om flere harde kamper rundt i Tripoli, og at de Gaddafi-tro styrkene hadde fått forsterkninger.[39] Tilsvarende ble opprørernes forsyningslinjer angrepet,[39] og det ble antatt at det var dette Saif al-Islam henviste til da han samme natt hevdet at det var en felle for å lokke opprørerne inn i byen.[39]

Men også opprørsstyrkene fikk inn nye forsterkninger, da flere soldater og våpen ble sendt sjøveien fra Misratah til Tripoli,[39] og opprørerne lyktes å stanse en forsyningskolonne bestående av tre busser og flere biler med soldater og leiesoldater på vei til Tripoli fra Gaddafis hjemby Sirte.[39] Flere Gaddafi-lojale soldater ble drept i denne operasjonen.[54]

Samme dag trakk opprørerne seg ut av visse områder av byen, for å unngå å bli utsatt for bakholdsangrep fra de mer lokalkjente Gaddafi-tro styrkene.[55]

På formiddagen ble det meldt om harde kamper nær det tungt befestede boligkomplekset til Gaddafi i Bab al-Aziziya, som også var et av hans viktigste støttepunkter i byen. Opprørerne nærmet seg anleggets porter, og presset de Gaddafi-tro styrkene bakover i gatene omkring anlegget.[56] Det ble rapportert at opprørerne hadde inntatt flere høyhus i nærheten, og at de stod bare 500 meter fra anlegget,[55] som var omgitt av snikskyttere og rakettramper.[55] Al-Jazeera meldte at opprørerne kl 15.15 hadde erobret en av anleggets inngangsporter.[55]

På grunn av situasjonen i byen hadde NATO ikke foretatt nye bombeaksjoner mot mål i byen, bare flydd rekognoseringstokter.[55] Men NATO vurderte løpende om Gaddafis anlegg skulle bombes. Boligkomplekset lå i et tett bebygget boligområde, og var derfor ikke et lett bombemål.[55] Om ettermiddagen ble imidlertid bombingen iverksatt.[55] Samme ettermiddag ble det publisert bilder av opprørssoldater som angivelig var inne på Gaddafis base.[57] Utover kvelden ble palass- og baseanlegget plyndret av sivilbefolkningen,[57] som forsynte seg med både våpen og personlige eiendeler som hadde tilhørt Gaddafi.[58]

Utover kvelden ble det meldt om spredte kamper rundt i byen, men med lavere intensitet enn tidigere.[59] Særlig var det kamper rundt byens internasjonale lufthavn, ettersom de Gaddafi-tro styrkene fortsatt kontrollerte områder øst for lufthavnen.[60]

24. august[rediger | rediger kilde]

Etter å ha erobret Gaddafis bunker natt til 24. august erklærte opprørerne at de hadde seiret.[59] Lederen av Det nasjonale overgangsrådet, Mustafa Abd al-Jalil, gikk ut og meddelte at seierserklæringen kom for tidlig, og at den først ville medføre riktighet når Gaddafi og hans sønner var arrestert.[59] Imidlertid kunngjorde overgangsrådet at de ville flytte sitt hovedkvarter fra Benghazi til Tripoli innen to dager.[59]

Samme natt holdt Gaddafi en tale som ble kringkastet av en lokal radiostasjon. I talen hevdet han at tilbaketrekningen fra bunkeren var en taktisk manøver, siden NATO hadde ødelagt bunkeren i sine bombeangrep. Han lovet å kjempe videre.[59] Da talen ble kringkastet var det ukjent hvor Gaddafi befant seg.[59]

De fleste kamphandlingene var over på dette tidspunktet, men det var fortsatt noen granatnedslag og fare for snikskyttere.[61] Samtidig ble 30 utenlandske journalister holdt som gisler på Rixos hotel av Gaddafi-tro soldater.[61]

Utpå kvelden blusset det opp harde kamper rundt den internasjonale lufthavnen, og det ble spekulert på om dette skyldtes et fluktforsøk fra Gaddafis side.[62] I tillegg flyttet kampene seg denne dagen til områder utenfor byen.[63]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Analysis: Libya Rebels Seek To Avoid Tripoli Battle», Reuters 21. august 2011, besøkt 23. august 2011
  2. ^ «Blodige kamper i Tripolis gater», Aftenposten 21. august 2011, besøkt 21. august 2011
  3. ^ a b «- NATO bomber Gaddafis bolig» NRK, 21. august 2011, besøkt 21. august 2011
  4. ^ «– Dette er det siste slaget mot Gaddafi» NRK 21. august 2011, besøkt 21. august 2011
  5. ^ a b c «- Opprørere er inne på martyrplassen» Aftenposten 22. august 2011, besøkt 22 august 2011
  6. ^ «Libyan Rebels Say They Are Closing In on Tripoli», Associated Press (via The Atlanta Journal-Constitution), 21. august 2011, besøkt 22. august 2011.
  7. ^ «Heavy gunfire in Tripoli as rebels close in – Story – World». 3 News, 21. august 2011, besøkt 22. august 2011.
  8. ^ Libya – 21 Aug 2011 – 00:17. Al Jazeera 20. august 2011, besøkt 22. august 2011.
  9. ^ «NATO and Libya, operational media update 21. august 2011», besøkt 23. august 2011
  10. ^ «Rebels sweep into Tripoli, fighting reported» Reuters 22. august 2011, besøkt 22. august 2011
  11. ^ «Libya: how 'Operation Mermaid Dawn', the move to take Tripoli, unfolded». The Daily Telegraph, 21. august 2011, besøkt 22. august 2011.
  12. ^ «Libyan Rebels Close In Amid Reports of Fierce Fighting in Tripoli – Explosions and Gunfire Shake Libyan Capital as Residents Say Anti-Gaddafi Protesters Have Taken to the Streets». The Guardian 21. august 2011, besøkt 22. august 2011.
  13. ^ «Gadhafi defiant as rebels claim to take 'revolution' inside Tripoli». CNN 22. august 2011, besøkt 22. august 2011.
  14. ^ «Gaddafi surfaces after rebels advance». Sydney Morning Herald, 21. august 2011, besøkt 22. august 2011.
  15. ^ «Libyan Rebels Capture Weapons Depot in Capital» Xinhua News Agency 21. august 2011, besøkt 22. august 2011
  16. ^ «Anti-Gaddafi protests in Tripoli streets:residents». Reuters 20. august 2011, besøkt 22. august 2011.
  17. ^ «Libya conflict: Heavy gunfire erupts in Tripoli». BBC News 21. august 2011, besøkt 22. august 2011
  18. ^ «Live blog: Clashes reported as rebels claim to take right into Tripoli». CNN Blogs, 20. august 2011, besøkt 22. august 2011
  19. ^ «Heavy gunfire in Tripoli as rebels close in» 3 News, 21. august 2011, besøkt 22. august 2011
  20. ^ a b «Tripoli, Libya: Rebels Close In On Colonel Gaddafi And Central Tripoli Meeting Almost No Resistance». Sky News 21. august 2011, besøkt 22. august 2011
  21. ^ «Libyan rebels only miles from Tripoli as Mad Dog Gaddafi is cornered». The Daily Record 21. august 2011.besøkt 22. august 2011.
  22. ^ «Libyan rebels in 'final push' for capital – Africa». Al Jazeera English, 21. august 2011, besøkt 22.august 2011.
  23. ^ «Libya live blog 21 August». Al Jazeera Blogs 21. august 2011, besøkt 22. august 2011.
  24. ^ «NATO and Libya, Operation Media Update 20. august 2011», besøkt 23. august 2011
  25. ^ «Qaddafi scorns rebel ‘rats’ as fighting breaks out in besieged Tripoli». English.alarabiya.net 21. august 2011, besøkt 22. august 2011
  26. ^ «Libya – 21 Aug 2011 – 01:34». Al Jazeera Blogs 21. august 2011, besøkt 22. august 2011
  27. ^ «UPDATE 1-Libyan rebels fight for Tripoli airbase -activist». Af.reuters.com 21. august 2011, besøkt 22. august 2011
  28. ^ «'Zero hour' for Gadhafi as Tripoli rises up»[død lenke]. Montreal Gazette 21. august 2011, besøkt 22. august 2011
  29. ^ «Gadhafi defiant as rebels claim to take 'revolution' inside Tripoli». CNN, 21. august 2011, besøkt 22. august 2011.
  30. ^ «Libya – 21 Aug 2011 – 14:07». Al Jazeera Blogs 21. august 2011, besøkt 22. august 2011.
  31. ^ «BBC live report 1839 entry». BBC News 21. august 2011, besøkt 22. august 2011
  32. ^ «BBC live report 1902 entry». BBC News 21. august 2011, besøkt 22. august 2011.
  33. ^ «Libya – 21 Aug 2011 – 23:06». Al Jazeera Blogs 21. august 2011, besøkt 22. august 2011
  34. ^ «BBC 2146». BBC News 21. august 2011, besøkt 22. august 2011
  35. ^ «Qaddafi's Last Stand: A Live Blog – Global». The Atlantic Wire, 21. august 2011, besøkt 22. august 2011.
  36. ^ «Gaddafis sønn i husarrest» Aftenposten 22. august 2011, besøkt 22. august 2011
  37. ^ «Saadi Gadhafi, Hollywood Investor and Dictator's Son, Arrested» Reuters, 21. august 2011, besøkt 22. august 2011
  38. ^ «Libya: Mohammed Gaddafi 'may have escaped house arrest'» The Daily Telegraph 22. august 2011, besøkt 23. august 2011
  39. ^ a b c d e f Gadafis sønn: «- Det var en felle» Aftenposten 23. august 201, besøkt 23. august 2011
  40. ^ «Hva skjedde med Saif al-Islam?», Aftenposten 23. august 2011, besøkt 23. august 2011
  41. ^ «Libya: Tripoli captured by rebels as Colonel Gaddafi's son Saif arrested». Daily Mail, 22. august 2011,besøkt 22. august 2011
  42. ^ «As it happened: Libya conflict». BBC News, 22. august 2011,besøkt 22. august 2011
  43. ^ «Libya – 22 Aug 2011 – 03:00». Al Jazeera Blogs, 22. august 2011, besøkt 22. august 2011.
  44. ^ «Libya conflict». BBC News, 22. august 2011, besøkt 22. august 2011.
  45. ^ a b c «Feiringer over hele Libya i natt», Aftenposten 22. august 2011, besøkt 22. august 2011
  46. ^ «Libyan rebel leader says pockets of resistance still exist in Tripoli»[død lenke], The Vancouver Sun 21. august 2011 (lokal tid), besøkt 22. august 2011
  47. ^ «Live - Battle for Tripoli». BBC News 22. august 2011, besøkt 22. august 2011.
  48. ^ a b «Clashes near Gadhafi compound in Libyan capital» MercuryNews.com, 22. august 2011, beslkt 22. august 2011
  49. ^ «Journalists 'trapped' inside Tripoli hotel» 9nrews, 22. august 2011, besøkt 22. august 2011
  50. ^ «Large rebel column heads to Tripoli's Green Square» Reuters 22. august 2011, besøkt 22. august 2011
  51. ^ a b «Feirende folkemengder er borte, frykter Gadafis snikskyttere» Aftenposten 22. august 2011, besøkt 22. august 2011
  52. ^ «Battle for Tripoli» BBC 22. august 2011, besøkt 22. august 2011
  53. ^ «– Opprørerne har kontroll over libysk TV» Aftenposten 22. august 2011, besøkt 22. august 2011
  54. ^ «Libya rebels fight Gaddafi forces from Sirte: report», Reuters, 23. august 2011, besøkt 23. august 2011
  55. ^ a b c d e f g «Harde kamper rundt Gadafis hovedkvarter», Aftenposten 23. august 2011, besøkt 23. august 2011
  56. ^ «Rebels near Gaddafi's Tripoli stronghold: report», Reuters 23. august 2011, besøkt 23. august 2011
  57. ^ a b «Her feirer opprørsstyrkene inne i Gadafis hovedkvarter», Aftenposten 23. august 2011, besøkt 23. august 2011
  58. ^ «Røsket til seg diktatorens uniformshatt» NRK 23. august 2011, besøkt 24. august 2011
  59. ^ a b c d e f «Gaddafi lover å kjempe til døden», NRK 24. august 2011, besøkt 24. august 2011
  60. ^ «Gadafi i radio-opptak:- Jeg vil kjempe til døden», Aftenposten 24. august 2011, besøkt 24. august 2011
  61. ^ a b «Martyrplassen dekket av tom-hylser fra kamper - og feiring», Aftenposten 24. august 2011, besøkt 24. august 2011
  62. ^ «Intense kamper ved flyplassen i Tripoli», Aftenposten 24. august 2011, besøkt 24. august 2011
  63. ^ «Harde kamper utenfor Tripoli», NRK 25. august 2011, besøkt 25. august 2011