Slaget om Tripoli

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ambox outdated serious.svg
Trenger oppdatering: Denne artikkelen eller seksjonen er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon.
Du kan hjelpe Wikipedia med å oppdatere den.
Slaget om Tripoli
Konflikt: Borgerkrigen i Libya
Tripolitanian Front.svg
De rosa delene er under opprørernes kontroll
Dato 20. - 28. august 2011
Sted Tripoli, Libya
Resultat Seier til opprørerne.
23. august inntok opprørerne Gaddafis base.
Det nasjonale overgangsrådet flyttet fra Benghazi til Tripoli
Stridende parter
Opposisjonsflagget (tidligere libysk flagg) Det nasjonale overgangsrådet
  • Lokale geriljaenheter

NATO NATO

  • Luftanggrep[1]
  • Blokade sjøveien
Libya Gaddafi-lojalister
Kommandanter og ledere
Opposisjonsflagget (tidligere libysk flagg) Abu Oweis

NATO Charles Bouchard
Libya Muammar al-Gaddafi
Styrker
Bygget opp under slaget Ukjent
Tripoli uprising.svg

Slaget om Tripoli var en militæroffensiv om kontrollen over landets hovedstad Tripoli, under borgerkrigen i Libya. Slaget ble utkjempet mellom styrker tilknyttet Det nasjonale overgangsrådet og styrker som støttet Muammar al-Gaddafi.

Slaget begynte den 20. august 2011, da opprørsstyrkene gikk til en ny offensiv mot Tripoli, og blant annet stengte regjeringstyrkenes tilgang på drivstoff og flyttet kampene inn i byen.[2] Opprørerne rykket inn i byen fra vest og fra sjøen.[3] Det ble samtidig meldt at Gaddafi hadde forlatt landet,[4] eller i hvert fall forlatt Tripoli og reist mot grensen til Algerie.[3]

Den grønne plassen ble inntatt av opprørerne rundt kl 01.20 natt til 22. august.[5] Mer enn 1 300 mennesker skal ha blitt drept i kampene og mer enn 5 000 skal ha blitt skadd under kampene på 21. august, ifølge Gaddafi-lojale kilder.[5]

Betydningen av datoen[rediger | rediger kilde]

20. august ble valgt som innledende dag for slaget av Det nasjonale overgangsrådet, fordi den datoen i 2011 var den 20. dagen i den hellige måneden Ramadan og dessuten minnedagen for viktige slaget ved Badr i 624.[6]

Kamphandlingene[rediger | rediger kilde]

19. august[rediger | rediger kilde]

Forberedelsene ute i felt skal ha blitt innledet natten til 19. august, da opprørerne ifølge sine egne kilder smuglet våpen og forsyninger inn i byen ved hjelp av bukserbåter.[7]

20. august[rediger | rediger kilde]

20. august erobret opprørsstyrker fra Az Zawiyah vest for Tripoli en viktig strategisk bro 27 km vest for hovedstaden. Dette åpnet for en større offensiv mot byen fra vest.[8]

Samme dag utførte NATO luftangrep mot ni luft-til-bakke missiler, én stridsvogn, to tekniske kjøretøyer, to radarer samt militære kommandoinstallasjoner tilhørende de Gaddafi-lojale styrkene.[9]

Om kvelden samme dag ble slaget innledet med kunngjøringer fra byens moskeer, sammen med signalet for at ramadan-døgnets kveldsmåltid (iftar, arabisk: إفطار) kunne begynne.[10] Opprøret inne i byen skal ha startet ved Ben Nabi-moskeen i byens sentrum, da unge menn samlet seg, bønnene ble avbrutt og kvinnene sendt hjem, mens det ble ropt anti-Gaddafi-slagord som ved hjelp av høyttalere kunne høres gjennom byen. Gaddafi-tro styrker kom til stedet og forsøkte å angripe moskeen, men ble slått tilbake av folk med våpen som hadde forskanset seg inne i bygningen. Gaddafi-styrkene søkte tilflukt i en statlig TV-stasjon i nærheten.[11] Byens innbyggere barrikaderte gatene og området ved hjelp av brennende bildekk, og sluttet seg til opprørerne.[12] Opprøret spredte seg hurtig rundt i Tripoli, særlig i distriktene Fashloum, Souq al-Juma, Tajura og Ben Ashur, og fortsatte derfra gjennom resten av byen.[13] Om kvelden ble det meldt om harde kamper i distriktene Souq al Jum'a og Arrada,[14] mens lokalbefolkning som sympatiserte med opprørerne stengte hovedgaten Alsika-gaten.

Samme kveld ble det meldt at opprørerne hadde inntatt Tripoli internasjonale lufthavn, og vunnet kontroll over større våpendepoter inne i hovedstaden.[15] Innbyggere i Tripoli fikk sms-meldinger fra regjeringen hvor de ble oppfordret til «å gå ut til byens plasser og gater, og eliminere de væpnede agentene».[16] Reportere bekreftet at det foregikk harde kamper i byen, og de meldte om eksplosjoner og vedvarende skyting.[17]

Regjeringstalsmannen Moussa Ibrahim meldte først at alt var trygt og bra inne i byen, og at regjeringsstyrkene hadde kontroll over Tripoli.[18] Senere opplyste han at «væpnede militante» hadde «unnsluppet inn i noen nabolag», men at regjeringsstyrkene håndterte dette og at «det nå var rolig».[19]

21. august[rediger | rediger kilde]

21. august beveget opprørsstyrkene seg vestover fra Az Zawiyah mot Tripoli og inntok byen Jadda'im øst for Az Zawiya, og møtte bare lett motstand fra de Gaddafi-tro styrkene.[20][21] Deretter ble byen Al Mayah vest for Tripoli inntatt.[22]

Båter fra Misratah og Zliten fraktet opprørsstyrker og våpen sjøveien til Tripoli. Båtene ankom Tripoli tidlig om morgenen den 21. august, hvoretter styrkene ombord sluttet seg til opprørsstyrker inne i byen.[23]

Samme dag angrep NATO én bakke-til-bakke missil, to rakettutskytere, andre våpeninstallasjoner, én radar, et lager og andre militære kommando- og kontrollinstallasjoner[24]

Nyhetsbyråene Al Arabiya og Al Jazeera meldte begge at kampene fortsatte utover morgenen den 21. august, og at mange opprørssoldater skulle ha blitt drept i distriktet Qadah, mens Mitiga-flybasen ble omringet av opprørsstyrker som krevde at personellet på basen skulle overgi seg.[25][26] Hele Tajura-distriktet ble inntatt av opprørsstyrker, og kampene i Suk al-Juma, Araba distriktet og rundt Mitiga-flybasen fortsatte.[27] Det ble også meldt om harde kamper i distriktene Qadah og Zawiyat al Dahmania.[28] Opprørerne meldte at operasjonen «gikk greit» og at sluttmålet var Gaddafis boligkompleks Bab al-Aziziya.[29]

Om ettermiddagen hadde opprørerne tatt full kontroll over nabolagene Tajoura, Souq al-Jumaa, Arrada og al-Sabaa i Tripoli, mens det fortsatt var kamper i nabolagene Ben Ashhour, Fashlom og Zawiyat al-Dahmani i Tripoli. I tillegg hadde opprørerne kontroll over store deler av distriktene Fashloum, Zawiyat al-Dahmani og Mansoura.[30]

Samme ettermiddag meldte BBC at opprørsstyrkene fra Az Zawiyah hadde rykket inn i byen fra vest,[31] og at byens befolkning ga dem en jublende mottagelse.[32] De skal ikke ha møtt motstand fra Gaddafi-tro styrker.[33]

Sikkerhetsstyrkene rundt Gaddafi skal ha kapitulert samme kveld, og hovedkvarteret til Gaddafis sønn Khamis' brigade i Tripoli ble plyndret av opprørerne.[34]

På en pressekonferanse samme kveld uttalte regjeringens pressetalsmann Moussa Ibrahim at anslagsvis 1 300 var blitt drept og 5 000 blitt såret i slaget så langt. Han holdt NATO ansvarlig for dette.[35]

Sivile borgere gikk samme kveld ut i gatene og startet å feire Gaddafis nederlag, ettersom opprørsstyrkene hadde rykket inn i byen uten å møte mye motstand.[20]

Gaddafis sønner[rediger | rediger kilde]

Gaddafis to sønner Saif al-Islam og Mohammed skal ha blitt tatt til fange eller ha overgitt seg til opprørerne den 21. august.[5] Mohammed al-Gaddafi bekreftet senere på natten at han befant seg hjemme med huset omringet av opprørere.[36] Også sønnen Al-Saadi al-Gaddafi skal ha blitt arrestert av opprørerne.[37]

Om kvelden den 22. august ble det kjent at Gaddafi-tro styrker hadde lyktes å komme Mohammed al-Gaddafi til unnsetning og bryte beleiringen av boligen hans.[38] Natten til 23. august dukket videre Saif al-Islam opp på pressehotellet Rixos Hotel og påsto at han aldri hadde vært arrestert av opprørerne.[39] Det ble i ettertid lansert en rekke teorier om årsakene til at det tidligere ble meldt at han var arrestert.[40]

22. august[rediger | rediger kilde]

Kl 01.00 lokal tid hevdet opprørerne at de hadde kontroll over 90% av byen, inkludert Den grønne plassen, som ble omtalt som Martyrplassen.[41] BBC, Al Jazeera og flere andre nyhetsbyråer bekreftet at Martyrplassen var under opprørernes kontroll.[42][43]

Kl 01.15 lokal tid meldte Det nasjonale overgangsrådet at opprørerne hadde tatt kontroll over den internasjonale flyplassen sør i byen.[44]

Tidlig om morgenen meldte opprørkommandanten Mahmoud Jabril[45] at det fortsatt var lommer kontrollert av Gaddafi-tro styrker inne i Tripoli, og ba politiet var på sine poster.[46]

Samtidig meldte AFP om kamper ved Gaddafis bolig samt i sør i byen. En opprørskommandant opplyste at Gaddafi-tro styrker fortsatt kontrollerte mellom 15 og 20 prosent av byen. Flere stridsvogner kjørte ut fra Gaddafis boligkompleks og begynte å beskyte områder av byen.[47][48] Kraftige kamper fortsatte rundt Rixos Hotel i Tripoli, der de fleste utenlandske korrespondentene var innkvartert.[45] Hotellet tjente også som knutepunkt for regjeringsstyrkene.[48] Imidlertid ble det meldt fra hotellet at Gaddafi-tro personer og familier av regjeringsmedlemmer forlot hotellet, noe som ble tolket som et snarlig sammenbrudd for Gaddafi-regjeringen.[45] De utenlandske journalistene fikk ikke lov til å forlate hotellet, og rapporterte at de ble brukt som levende skjold.[49]

Samtidig ble Martyrplassen fylt av hundrevis av væpnede opprørere utstyrt med bærbare raketter og pickups med rakettutskytningsramper.[50]

Utover dagen den 22. august tok en rekke snikskyttere oppstilling rundt omkring i Tripoli, noe som medførte at sivilbefolkningen måtte holde seg innendørs.[51] Etter hvert ble det meldt at stadig flere av snikskytterne overga seg til opprørsstyrkene.[51]

BBC bekreftet at de statlige libyske TV-stasjonene gikk av luften om ettermiddagen, og at opprørerne hadde kontroll over bygningen som huset det statlige TV-selskapet.[52][53]

23. august[rediger | rediger kilde]

Natt til 23. august ble det meldt om flere harde kamper rundt i Tripoli, og at de Gaddafi-tro styrkene hadde fått forsterkninger.[39] Tilsvarende ble opprørernes forsyningslinjer angrepet,[39] og det ble antatt at det var dette Saif al-Islam henviste til da han samme natt hevdet at det var en felle for å lokke opprørerne inn i byen.[39]

Men også opprørsstyrkene fikk inn nye forsterkninger, da flere soldater og våpen ble sendt sjøveien fra Misratah til Tripoli,[39] og opprørerne lyktes å stanse en forsyningskolonne bestående av tre busser og flere biler med soldater og leiesoldater på vei til Tripoli fra Gaddafis hjemby Sirte.[39] Flere Gaddafi-lojale soldater ble drept i denne operasjonen.[54]

Samme dag trakk opprørerne seg ut av visse områder av byen, for å unngå å bli utsatt for bakholdsangrep fra de mer lokalkjente Gaddafi-tro styrkene.[55]

På formiddagen ble det meldt om harde kamper nær det tungt befestede boligkomplekset til Gaddafi i Bab al-Aziziya, som også var et av hans viktigste støttepunkter i byen. Opprørerne nærmet seg anleggets porter, og presset de Gaddafi-tro styrkene bakover i gatene omkring anlegget.[56] Det ble rapportert at opprørerne hadde inntatt flere høyhus i nærheten, og at de stod bare 500 meter fra anlegget,[55] som var omgitt av snikskyttere og rakettramper.[55] Al-Jazeera meldte at opprørerne kl 15.15 hadde erobret en av anleggets inngangsporter.[55]

På grunn av situasjonen i byen hadde NATO ikke foretatt nye bombeaksjoner mot mål i byen, bare flydd rekognoseringstokter.[55] Men NATO vurderte løpende om Gaddafis anlegg skulle bombes. Boligkomplekset lå i et tett bebygget boligområde, og var derfor ikke et lett bombemål.[55] Om ettermiddagen ble imidlertid bombingen iverksatt.[55] Samme ettermiddag ble det publisert bilder av opprørssoldater som angivelig var inne på Gaddafis base.[57] Utover kvelden ble palass- og baseanlegget plyndret av sivilbefolkningen,[57] som forsynte seg med både våpen og personlige eiendeler som hadde tilhørt Gaddafi.[58]

Utover kvelden ble det meldt om spredte kamper rundt i byen, men med lavere intensitet enn tidigere.[59] Særlig var det kamper rundt byens internasjonale lufthavn, ettersom de Gaddafi-tro styrkene fortsatt kontrollerte områder øst for lufthavnen.[60]

24. august[rediger | rediger kilde]

Etter å ha erobret Gaddafis bunker natt til 24. august erklærte opprørerne at de hadde seiret.[59] Lederen av Det nasjonale overgangsrådet, Mustafa Abd al-Jalil, gikk ut og meddelte at seierserklæringen kom for tidlig, og at den først ville medføre riktighet når Gaddafi og hans sønner var arrestert.[59] Imidlertid kunngjorde overgangsrådet at de ville flytte sitt hovedkvarter fra Benghazi til Tripoli innen to dager.[59]

Samme natt holdt Gaddafi en tale som ble kringkastet av en lokal radiostasjon. I talen hevdet han at tilbaketrekningen fra bunkeren var en taktisk manøver, siden NATO hadde ødelagt bunkeren i sine bombeangrep. Han lovet å kjempe videre.[59] Da talen ble kringkastet var det ukjent hvor Gaddafi befant seg.[59]

De fleste kamphandlingene var over på dette tidspunktet, men det var fortsatt noen granatnedslag og fare for snikskyttere.[61] Samtidig ble 30 utenlandske journalister holdt som gisler på Rixos hotel av Gaddafi-tro soldater.[61]

Utpå kvelden blusset det opp harde kamper rundt den internasjonale lufthavnen, og det ble spekulert på om dette skyldtes et fluktforsøk fra Gaddafis side.[62] I tillegg flyttet kampene seg denne dagen til områder utenfor byen.[63]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Analysis: Libya Rebels Seek To Avoid Tripoli Battle», Reuters 21. august 2011, besøkt 23. august 2011
  2. ^ «Blodige kamper i Tripolis gater», Aftenposten 21. august 2011, besøkt 21. august 2011
  3. ^ a b «- NATO bomber Gaddafis bolig» NRK, 21. august 2011, besøkt 21. august 2011
  4. ^ «– Dette er det siste slaget mot Gaddafi» NRK 21. august 2011, besøkt 21. august 2011
  5. ^ a b c «- Opprørere er inne på martyrplassen» Aftenposten 22. august 2011, besøkt 22 august 2011
  6. ^ «Libyan Rebels Say They Are Closing In on Tripoli», Associated Press (via The Atlanta Journal-Constitution), 21. august 2011, besøkt 22. august 2011.
  7. ^ «Heavy gunfire in Tripoli as rebels close in – Story – World». 3 News, 21. august 2011, besøkt 22. august 2011.
  8. ^ Libya – 21 Aug 2011 – 00:17. Al Jazeera 20. august 2011, besøkt 22. august 2011.
  9. ^ «NATO and Libya, operational media update 21. august 2011», besøkt 23. august 2011
  10. ^ «Rebels sweep into Tripoli, fighting reported» Reuters 22. august 2011, besøkt 22. august 2011
  11. ^ «Libya: how 'Operation Mermaid Dawn', the move to take Tripoli, unfolded». The Daily Telegraph, 21. august 2011, besøkt 22. august 2011.
  12. ^ «Libyan Rebels Close In Amid Reports of Fierce Fighting in Tripoli – Explosions and Gunfire Shake Libyan Capital as Residents Say Anti-Gaddafi Protesters Have Taken to the Streets». The Guardian 21. august 2011, besøkt 22. august 2011.
  13. ^ «Gadhafi defiant as rebels claim to take 'revolution' inside Tripoli». CNN 22. august 2011, besøkt 22. august 2011.
  14. ^ «Gaddafi surfaces after rebels advance». Sydney Morning Herald, 21. august 2011, besøkt 22. august 2011.
  15. ^ «Libyan Rebels Capture Weapons Depot in Capital» Xinhua News Agency 21. august 2011, besøkt 22. august 2011
  16. ^ «Anti-Gaddafi protests in Tripoli streets:residents». Reuters 20. august 2011, besøkt 22. august 2011.
  17. ^ «Libya conflict: Heavy gunfire erupts in Tripoli». BBC News 21. august 2011, besøkt 22. august 2011
  18. ^ «Live blog: Clashes reported as rebels claim to take right into Tripoli». CNN Blogs, 20. august 2011, besøkt 22. august 2011
  19. ^ «Heavy gunfire in Tripoli as rebels close in» 3 News, 21. august 2011, besøkt 22. august 2011
  20. ^ a b «Tripoli, Libya: Rebels Close In On Colonel Gaddafi And Central Tripoli Meeting Almost No Resistance». Sky News 21. august 2011, besøkt 22. august 2011
  21. ^ «Libyan rebels only miles from Tripoli as Mad Dog Gaddafi is cornered». The Daily Record 21. august 2011.besøkt 22. august 2011.
  22. ^ «Libyan rebels in 'final push' for capital – Africa». Al Jazeera English, 21. august 2011, besøkt 22.august 2011.
  23. ^ «Libya live blog 21 August». Al Jazeera Blogs 21. august 2011, besøkt 22. august 2011.
  24. ^ «NATO and Libya, Operation Media Update 20. august 2011», besøkt 23. august 2011
  25. ^ «Qaddafi scorns rebel ‘rats’ as fighting breaks out in besieged Tripoli». English.alarabiya.net 21. august 2011, besøkt 22. august 2011
  26. ^ «Libya – 21 Aug 2011 – 01:34». Al Jazeera Blogs 21. august 2011, besøkt 22. august 2011
  27. ^ «UPDATE 1-Libyan rebels fight for Tripoli airbase -activist». Af.reuters.com 21. august 2011, besøkt 22. august 2011
  28. ^ «'Zero hour' for Gadhafi as Tripoli rises up». Montreal Gazette 21. august 2011, besøkt 22. august 2011
  29. ^ «Gadhafi defiant as rebels claim to take 'revolution' inside Tripoli». CNN, 21. august 2011, besøkt 22. august 2011.
  30. ^ «Libya – 21 Aug 2011 – 14:07». Al Jazeera Blogs 21. august 2011, besøkt 22. august 2011.
  31. ^ «BBC live report 1839 entry». BBC News 21. august 2011, besøkt 22. august 2011
  32. ^ «BBC live report 1902 entry». BBC News 21. august 2011, besøkt 22. august 2011.
  33. ^ «Libya – 21 Aug 2011 – 23:06». Al Jazeera Blogs 21. august 2011, besøkt 22. august 2011
  34. ^ «BBC 2146». BBC News 21. august 2011, besøkt 22. august 2011
  35. ^ «Qaddafi's Last Stand: A Live Blog – Global». The Atlantic Wire, 21. august 2011, besøkt 22. august 2011.
  36. ^ «Gaddafis sønn i husarrest» Aftenposten 22. august 2011, besøkt 22. august 2011
  37. ^ «Saadi Gadhafi, Hollywood Investor and Dictator's Son, Arrested» Reuters, 21. august 2011, besøkt 22. august 2011
  38. ^ «Libya: Mohammed Gaddafi 'may have escaped house arrest'» The Daily Telegraph 22. august 2011, besøkt 23. august 2011
  39. ^ a b c d e f Gadafis sønn: «- Det var en felle» Aftenposten 23. august 201, besøkt 23. august 2011
  40. ^ «Hva skjedde med Saif al-Islam?», Aftenposten 23. august 2011, besøkt 23. august 2011
  41. ^ «Libya: Tripoli captured by rebels as Colonel Gaddafi's son Saif arrested». Daily Mail, 22. august 2011,besøkt 22. august 2011
  42. ^ «As it happened: Libya conflict». BBC News, 22. august 2011,besøkt 22. august 2011
  43. ^ «Libya – 22 Aug 2011 – 03:00». Al Jazeera Blogs, 22. august 2011, besøkt 22. august 2011.
  44. ^ «Libya conflict». BBC News, 22. august 2011, besøkt 22. august 2011.
  45. ^ a b c «Feiringer over hele Libya i natt», Aftenposten 22. august 2011, besøkt 22. august 2011
  46. ^ «Libyan rebel leader says pockets of resistance still exist in Tripoli», The Vancouver Sun 21. august 2011 (lokal tid), besøkt 22. august 2011
  47. ^ «Live - Battle for Tripoli». BBC News 22. august 2011, besøkt 22. august 2011.
  48. ^ a b «Clashes near Gadhafi compound in Libyan capital» MercuryNews.com, 22. august 2011, beslkt 22. august 2011
  49. ^ «Journalists 'trapped' inside Tripoli hotel» 9nrews, 22. august 2011, besøkt 22. august 2011
  50. ^ «Large rebel column heads to Tripoli's Green Square» Reuters 22. august 2011, besøkt 22. august 2011
  51. ^ a b «Feirende folkemengder er borte, frykter Gadafis snikskyttere» Aftenposten 22. august 2011, besøkt 22. august 2011
  52. ^ «Battle for Tripoli» BBC 22. august 2011, besøkt 22. august 2011
  53. ^ «– Opprørerne har kontroll over libysk TV» Aftenposten 22. august 2011, besøkt 22. august 2011
  54. ^ «Libya rebels fight Gaddafi forces from Sirte: report», Reuters, 23. august 2011, besøkt 23. august 2011
  55. ^ a b c d e f g «Harde kamper rundt Gadafis hovedkvarter», Aftenposten 23. august 2011, besøkt 23. august 2011
  56. ^ «Rebels near Gaddafi's Tripoli stronghold: report», Reuters 23. august 2011, besøkt 23. august 2011
  57. ^ a b «Her feirer opprørsstyrkene inne i Gadafis hovedkvarter», Aftenposten 23. august 2011, besøkt 23. august 2011
  58. ^ «Røsket til seg diktatorens uniformshatt» NRK 23. august 2011, besøkt 24. august 2011
  59. ^ a b c d e f «Gaddafi lover å kjempe til døden», NRK 24. august 2011, besøkt 24. august 2011
  60. ^ «Gadafi i radio-opptak:- Jeg vil kjempe til døden», Aftenposten 24. august 2011, besøkt 24. august 2011
  61. ^ a b «Martyrplassen dekket av tom-hylser fra kamper - og feiring», Aftenposten 24. august 2011, besøkt 24. august 2011
  62. ^ «Intense kamper ved flyplassen i Tripoli», Aftenposten 24. august 2011, besøkt 24. august 2011
  63. ^ «Harde kamper utenfor Tripoli», NRK 25. august 2011, besøkt 25. august 2011