Tårnuglefamilien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Slørugler)
Hopp til: navigasjon, søk
Tårnuglefamilien
Tårnugle (Tyto alba)
Tårnugle (Tyto alba)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Tytonidae
Ridgway, 1814
Norsk(e) navn: tårnuglefamilien[1],
tårnugler,
sløruglefamilien,
slørugler
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Ugler
Antall arter: 19
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: global, unntatt Antarktika
Delgrupper:

Tårnuglefamilien (Tytonidae), også kalt tårnugler og slørugler, er en av de to familiene av ugler (Strigiformes). Alle tårnuglene har en karakteristisk hjerteforma «ansiktsparabol».

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Singaleserslørugle

Tårnuglene er storhoda og fra små til mellomstore (23–57 cm) fugler, med en karakteristisk hjerteforma ansiktsparabol. Hunnene blir typisk både mørkere og større enn hannene. Artene i slekten Phodilus er som små versjoner av artene i slekten Tyto. De fleste har mørk overside på fjærdrakten og lys underside, men graden varierer.[2]

Utbredelse og habitat[rediger | rediger kilde]

Familien forekommer på alle kontinenter med unntak av i Antarktika. Det største mangfoldet av arter er i Australia, Ny-Guinea og Indonesia. Men de mangler fullstendig i Sentral-, Nord- og i store deler av Øst-Asia. Artene er utbredt i en rekke habitater, fra tett skog til ørken, fra kaldt temperert klima til tropisk klima, og fra havnivå og opp til 4 000 moh.

Atferd[rediger | rediger kilde]

Tårnuglene er nattaktive jegere, hvor dietten består hovedsakelig av små pattedyr og små fugler.

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Ingen arter hekker i Norge, men det hender at tårnugle gjester Sør-Norge. Inndelingen under følger i hovedsak Dickinson & Remsen (2013)",[3] med unntak av en art (se note(1)). Norske navn følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008).[1]

Treliste

Note[rediger | rediger kilde]

(1) Fantomslørugle (T. multipunctata) blir av noen regnet som en underart av sotslørugle (T. tenebricosa),[3] men den behandles som en egen art av HBW Alive[2] og blir derfor også behandlet slik her.

(2) Kivuslørugle (T. prigoginei) har tidligere blitt regnet til slekten Phodilus, men den er ikke nært beslektet med disse artene og er når flyttet som en basal art i Tyto.[3]

(3) Tårnugle (T. alba) består, i kraft av sin store morfologiske variasjon, av svært mange (28) underarter. Innledende studier av arten har tidligere vist stor genetisk variasjon mellom underarter fra den nye verden og den gamle verden, noe som har indikert at det kan være snakk om flere arter. Nå bekrefter nye fylogenetiske analyser at det er stor genetisk spredning mellom tårnugler i den nye og gamle verden, samtidig som tårnugler i Sør- og Sørøst-Asia (T. a. stertens og T. a. javanica) klynger med australsk østtårnugle (T. delicatula). Det er derfor foreslått å behandle T. alba-komplekset som tre arter; T. alba (Afrika og Europa). T. furcata (den nye verden), og T. javanica (Australasia). Analysene viser dessuten at den første delingen av T. alba trolig fant sted i midten av miocen, og forskerne antyder dessuten at T. alba-komplekset trolig hadde en progenitor som levde i Afrika. De tenker seg at spredningen til Europa og Asia skjedde i den interglasiale perioden mellom miocen og pliocen, og at videre spredning tilden nye verden enten skjedde fra Asia eller ei vestlig nordatlantisk rute.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  2. ^ a b Bruce, M.D., Kirwan, G.M. & Marks, J.S. (2016). Lesser Sooty-owl (Tyto multipunctata). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.
  3. ^ a b c Dickinson, E.C., and J.V. Remsen, Jr. (eds.) (2013), The Howard and Moore Complete Checklist of the Birds of the World: 4rd ed. Volume 1, Non-passerines, Aves Press, Eastbourne, UK. ISBN 9780956861108
  4. ^ Mansour Aliabadian, Niloofar Alaei-Kakhki, Omid Mirshamsi, Vincent Nijman, Alexandre Roulin (2016). Phylogeny, biogeography, and diversification of barn owls (Aves: Strigiformes). Biol. Jour. DOI: 10.1111/bij.12824

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]