Hopp til innhold

Alex Brinchmann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Alex Brinchmann
Født15. juni 1888[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Christiania
Oslo kommune[1][5]
Død18. apr. 1978[2][3]Rediger på Wikidata (89 år)
Oslo[6]
Oslo kommune[5]
BeskjeftigelseSkribent, lege, barnelege, manusforfatter Rediger på Wikidata
BarnArild Brinchmann
Helen Brinchmann
NasjonalitetNorge[5]
GravlagtVestre gravlund[7]
Medlem avNorsk Kvinnesaksforening
UtmerkelserKongens fortjenstmedalje i gull (1951)[8]

Alex Brinchmann (egentlig Alexander Brinchmann, født 15. juni 1888 i Christiania, død 18. april 1978) var en norsk barnelege, forfatter og dramatiker. Han var gift 3 ganger, 1. gang i 1913 med Nina Grønvold (1891-1924), tvillingsøster av diplomaten Lauritz Grønvold og mor til barna.

Barnelege

[rediger | rediger kilde]

Brinchmann var en anerkjent barnelege. Han ble cand. med. i 1912, og studerte 1913–1914 barnesykdommer ved Charité-sykehuset i Berlin. I 1918 ble han reservelege ved Rikshospitalets barneavdeling, og drev fra 1914 til 1972 dessuten privat legepraksis i hovedstaden. Han ble godkjent som spesialist i barnesykdommer i 1921 og ble dr. med. i 1922 med avhandlingen Om katalasereaksjonen i fæces. Brinchmann utgav en rekke vitenskapelige artikler innen pediatri, bl.a. om bekjempelse av tuberkulose hos barn. Han var formann i Norsk Pediatrisk Selskap (Barnelegeforeningen) 1933–1934.

Virke som forfatter og dramatiker

[rediger | rediger kilde]

Han var i sin tid en populær kriminalforfatter under pseudonymet Roy Roberts. Roberts' faste detektiv var politifullmektig cand. jur. Jens Borgen, vanligvis presentert med full tittel. Mann i gul frakk er blitt omtalt som hans beste kriminalroman.

I de første Roberts-bøkene kommer en viss sympati for rasistiske og fascistiske ideer til uttrykk, men Brinchmann kom senere til å endre syn i disse spørsmålene.[9]

Brinchmann var i periodene 1938–1940 og 1946–1967 styreleder i Norske Dramatikeres Forbund. Under andre verdenskrig var han formann i Den norske Forfatterforening. Fra 1943 var han medlem av Hjemmefrontens kulturutvalg hvor han ble pådriver for forfatterstreiken. I 1950-årene var han president i Nordisk Dramatikerunion. Han fikk Kongens fortjenstmedalje i gull i 1952.

Han var også medlem av Norsk Kvinnesaksforening og uttalte at han «kjemper for berettigelsen av kvinnens likestilling».[10]

«Fru Blom»

[rediger | rediger kilde]

I Brinchmanns lystspill Karusell fra 1940 er det en replikk som har gått inn i det norske språket som et eget uttrykk, nemlig: «Piller og piller, fru Blom!». «Piller» blir i uttrykket byttet ut med det som passer for anledningen, og uttrykket brukes for å moderere en påstand (eksempel: A sier: «Du er vakker, B». B svarer: «Vakker og vakker, fru Blom. Jeg er vel heller stygg»). Dette uttrykket stod opprinnelig ikke i manuskriptet, men ble tilføyet av Per Aabel under en av prøvene. Aabel spilte «dr. Holm», som ytrer replikken, i oppsetninger gjennom flere tiår.

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • 1927: Bengt Bondes hemmelighetkriminalroman
  • 1927: Mysteriet Steegener – kriminalroman
  • 1928: Hevneren – kriminalroman
  • 1929: Krebseklubben – kriminalroman
  • 1930: Det levende portrett – kriminalroman
  • 1931: Deilig er jordenroman
  • 1933: Dissonanser – roman
  • 1936: Så møtes vi imorgen – roman
  • 1937: Den rike mann – roman
  • 1937: Mannen som kom tilbake – roman
  • 1939: Veien frem – roman
  • 1946: Mann i gul frakk – kriminalroman
  • 1947: Skudd i ruten – kriminalroman
  • 1955: Elevatorsjakten – kriminalroman
  • 1971: Kiosken ved Grand – kriminalroman

For scenen

[rediger | rediger kilde]
  • 1937: På fruktene skal de kjennes
  • 1940: Karusell: Lystspill i 4 akter[11] - filmatisert som Den farlige leken i 1942
  • 1945: Lykkelige ungdom – : Skuespill i fire akter
  • 1948: Løgnen og lykken : To skuespill
  • 1948: De lange årNRK radioteateret
  • 1950: Uten nåde : hørespill i 1 akt – NRK radioteateret
  • 1951: De som meget har elsket : Hørespill i 1 akt
  • 1951: Sørensen : Hørespill i 1 akt – NRK redioteateret
  • 195?: Kontorprinsessen : komedie i tre akter
  • 1952: Den som elsker sin far- : Skuespill i 3 akter
  • 1954: Lykkelige ungdom : skuespill i tre akter – NRK radioteateret
  • 1955: Gapestokken : Hørespill – NRK radioteateret
  • 1955: På fastende hjerte
  • 1957: Grønn sofa : Radiohumoreske – NRK radioteateret
  • 1960: 12-klubben : Hørespill – NRK radioteateret
  • 1964: Forliset – NRK radioteateret
  • 1971: Drømmen : radioskuespill – NRK radioteateret

Medisinsk faglitteratur

[rediger | rediger kilde]
  • 1921: Om katalasereaktionen i fæces hos barn og dens betydning for diagnosen av barnets tarmsygdommeRikshospitalets barneavdeling
  • 1925: 'Om spædbarnstuberkulosens symptomoøogi og prognose – 4. Nordiske tuberkuloselægemøde
  • 1925: Barnets første årGyldendal[12]
  • 1930: Rapport sur les 8 premières années d'activité (1922–1930) de la Crèche de Aakebergveien à Oslo
  • 1937: Normale barn fra sunde hjemNorsk rikskringkasting – serieforedrag

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 Hvem er Hvem? (1973), side(r) 80[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 Store norske leksikon, oppført som Alex Brinchmann, Store norske leksikon-ID Alex_Brinchmann[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Alex_Brinchmann, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. norsk fangeregister person ID 3132[Hentet fra Wikidata]
  5. 1 2 3 norsk fangeregister person ID 3132, besøkt 1. mars 2026[Hentet fra Wikidata]
  6. Gemeinsame Normdatei, GND-ID 1267694068, besøkt 23. februar 2026[Hentet fra Wikidata]
  7. Slekt og Datas Gravminnebase, Slekt og Data grav ID 8ebfc97b-abc5-4c7e-acec-91eebd4add06[Hentet fra Wikidata]
  8. www.kongehuset.no[Hentet fra Wikidata]
  9. http://nbl.snl.no/Alex_Brinchmann
  10. «Ord om kvinner, barn og fedre – av mannlig medlem av Norsk Kvinnesaksforening». Stavanger Aftenblad. 21. juni 1948. s. 6.
  11. Innscannet versjon av Karusell på Nasjonalbibliotekets nettsted www.nb.no
  12. Brinchmann, Alex. (1888-1978) (1929). Barnets første år. Oslo: Gyldendal.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]