Sentralanlegget

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 60°4′49″N 010°20′31″Ø

Sentralanlegget er den norske regjerings krigshovedkvarter, og omtales gjerne som Regjeringens sentralanlegg. Anlegget ligger mellom Sundvollen og Åsa i Hole kommune i Buskerud,[trenger referanse] og er sprengt inn i fjellet mot Fiskebekkhøgda på Krokskogen.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Sentralanlegget ble bygget i 1960-årene. Den kalde krigen og trusselbildet mot Norge gjorde det nødvendig med et anlegg hvor kongehus, regjering og sentralt nøkkelpersonell kunne evakueres til om det skulle oppstå en krise.

Under terrorangrepene i Norge 22. juli 2011 ble anlegget klargjort for bruk, ettersom regjeringskontorene i Oslo var satt ut av spill på grunn av terrorbomben. Dette kommer frem i dokumentaraboka Da terroren rammet Norge. Regjeringsmedlemmene ble ikke evakuert hit, i stedet ble det opprettet krisestab i Forsvarsdepartementet og i statsministerboligen.[trenger referanse]

Funksjoner[rediger | rediger kilde]

Sentralanlegget har to hovedinnganger fra veien mellom Sundvollen og Åsa.[trenger referanse] Disse ligger omtrent 300 meter fra hverandre, og møtes lengre inne i fjellet.[trenger referanse] Anlegget har kapasitet til å huse flere hundre mennesker, og inneholder blant annet situasjonsrom, hybler for kongehuset og regjeringen, sykestue (og operasjonssal[1]) som skal bemannes av sikkerhetsklarert personell fra Rikshospitalet, restaurant/bar, sambandssentral, konferanserom for regjeringen, garasje, verksted og ulike lagre. Anlegget skal kunne være selvforsynt med strøm og vann. H.M. Kongens Garde og Heimevernet øver med jevne mellomrom på å evakuere regjeringsmedlemmer fra Oslo til anlegget.

Hemmelighold[rediger | rediger kilde]

På grunn av anleggets sensitive funksjon har beliggenhet og tekniske detaljer om Sentralanlegget vært preget av hemmelighold. Offisielt er dette fremdeles gradert informasjon, og anlegget er manipulert bort fra flyfoto. I 1980-årene ble avisa Ikkevold truet med straffeforfølgelse om de omtalte anlegget. I bøkene Vi som styrer Norge (Finn Sjue, Viggo Johansen og Pål T. Jørgensen) og Overvåket (Finn Sjue og Ronald Bye) blir anlegget og dets plassering omtalt. I disse bøkene ble det også fremsatt påstander om at Sentralanlegget hadde utstyr for telefonavlytting og annen overvåkning. Dette ble avvist av Lund-kommisjonen.

I april 2010 fortalte NRK at detaljert informasjon om anleggets plassering lå ute i søkbare nettkataloger, og at plantegningene lå åpent tilgjengelige i Riksarkivet.[2] Disse ble senere fjernet.[3] Aftenposten skrev i juni 2012 at til tross for myndighetenes påstand om at informasjonen er slettet, er informasjonen fremdeles fritt tilgjengelig.[4] I desember 2018 påpekte Aftenposten at tross anleggets status som «hemmelig», heter det nærmeste busstoppet Natoanlegget. [5]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ [1]
  2. ^ «Avslører sitt eget topphemmelige krigshovedkvarter – på nettet». NRK.no. 10. april 2010. Besøkt 19. juni 2014. 
  3. ^ «Ny sikkerhetstabbe fra det hemmelige Norge». NRK.no. 12. april 2010. Besøkt 13. april 2010. 
  4. ^ «Avslører hemmelig krigshovedkvarter – igjen». Aftenposten. 18. juni 2012. Besøkt 18. juni 2012. 
  5. ^ «Busstopp rett ved hemmelig krigshovedkvarter heter «Natoanlegget»». Aftenposten. 17. desember 2018. Besøkt 17. desember 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]