Sally Pearson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sally Pearson
Sally Pearson Daegu 2011.jpg
Sally Pearson ved VM i Daegu 2011.
Født 19. september 1986 (28 år)
Australia Sydney, Australia
Ektefelle Kieran Pearson
Yrke Hekkeløper, sprinter
Statsborger i Australia
Sport Friidrett, hekkeløp
Høyde 167 cm
Vekt 60 kg
Trener Sharon Hannan
Klubb(er) Gold Coast Victory
Personlige rekorder, utendørs
Dato
25.6.11
26.8.07
7.2.15
4.6.11
3.9.11
Øvelse
60 m
100 m
200 m
400 m
100 mH
Resultat
7,16 s
11,14 s
22,97 s
53,86 s
12,28 s
Oppdatert 5.6.2015
Personlige rekorder, innendørs
Dato
7.2.09
10.3.12
Øvelse
60 m
60 mH
Resultat
7,30 s
7,73 s
Oppdatert 5.6.2015

Medaljeoversikt
Friidrett
Konkurrerte for Australia Australia
OL
Sølv London 2012 100 m hekk
Sølv Beijing 2008 100 m hekk
VM
Sølv 2013 Moskva 100 m hekk
Gull 2011 Daegu 100 m hekk
VM innendørs
Sølv 2014 Sopot 60 m hekk
Gull 2012 Istanbul 60 m hekk
Diamond League
Bronse 2014 100 meter
Bronse 2009 100 meter
Verdenscupen i friidrett
Gull 2010 Split 100 meter
Samveldelekene
Gull Glasgow 2014 100 m hekk
Gull Delhi 2010 100 m hekk
Bronse Melbourne 2006 4 x 100 meter
Junior-VM
Bronse 2004 Grosseto 100 meter
Ungdoms-VM
Gull 2003 Sherbrooke 100 m hekk

Sally Pearson (født Sally McLellan 19. september 1986 i Sydney) er en australsk friidrettsutøver som konkurrerer i sprint og hekkeløp. Hun har OL-gull fra 2012 og VM-gull fra 2011 som fremste internasjonale meritter.

Hun er født i Sydney, der hun drev med turn og svømming, men flyttet til Gold Coast da hun var 8 år gammel. Mens hun gikk grunnskole der ble hun «oppdaget» av Sharon Hannan, som trente henne fram til 2013. Hun tok navnet Pearson tidlig i 2010, da hun giftet seg med Kieran Pearson.[1]

Idrettskarriere[rediger | rediger kilde]

Tidlig karriere

I 2001, bare 14 år gammel, markerte hun seg i australsk friidrett ved å vinne 100 meter i U20-klassen ved det australske juniormesterskapet i friidrett.[1] Her satte hun ny personlig rekord, med 11,91 sekunder.[2] På 200 meter kom hun på 4. plass. 2002-sesongen ble preget av skader, men i 2003 gjorde hun comeback i konkurransesammenheng. Pearson deltok under sitt døpenavn, Sally McLellan, i ungdoms-VM i 2003 der hun tok gull på 100 meter hekk og ble nummer fem på 200 meter. Hun deltok også på medley-stafetten, men der ble Australia diskvalifisert i kvalifiseringsheatet. På nasjonalt nivå vant hun igjen 100 meter i U20-klassen ved det australske juniormesterskapet i 2003, med tiden 11,76, og hun kom på 2. plass 200 meter, bak newzealandske April Brough.[3] Ved VM i friidrett 2003 deltok hun på Australias stafettlag på 4 x 100 meter, men de endte sist i sitt innledningsheat, og kom ikke til finalen.[4] Hun var da 16 år gammel.

2004

Året etter var hun med i junior-VM i friidrett 2004 i Grosseto i Italia, der hun ble nummer tre på 100 meter, med ny personlig rekord på 11,40. Hun ble nummer fire på 100 meter hekk, kun ett hundredels sekund bak tyske Lichtl Stephanie som fikk bronsen.[5] Hun deltok også på Australias stafettlag, som kom på 5. plass på 4 x 100 meter. Ved det australske mesterskapet kom hun på 2. plass på 100 meter hekk og 3. plass på 100 meter.[1] Hun deltok også ved Samveldelekene for ungdom 2004, der hun kom på 1. plass på 100 meter hekk, 2. plass på 4 x 100 meter stafett og 3. plass på 100 meter og medleystafetten.[6] Tiden hennes på 100 meter hekk ble 14,11, som var ny mesterskapsrekord.

2005

Hun ble australsk juniormester på 100 meter hekk i 2005, og i det australske seniormesterskapet vant hun både 100 meter (11,77) og 100 meter hekk (13,41).[6] Hun ble dermed den første kvinnen som vant både 100 meter og 100 meter hekk ved det australske mesterskapet.[7]

2006

I 2006 ble hun australsk mester på 100 meter hekk. Hun tok bronse under Samveldelekene 2006 på 4 x 100 meter stafett. Hun deltok også på 100 meter, og satte ny personlig rekord med 11,38 i semifinalen, men i finalen endte hun på 7. plass. På 100 meter hekk kvalifiserte hun seg også til finalen, men der snublet hun i en hekk, og fullførte ikke løpet. Ved Verdenscupen i friidrett 2006 satte hun ny personlig rekord på 100 meter hekk, med tiden 12,95, og endte på 4. plass. Hun kom også på 8. plass på 100 meter, og deltok på Australias stafettlag som kom på 5. plass på 4 x 100 meter.

2007

Hun ble australsk mester på både 100 meter og 100 meter hekk i 2007, og på 100 meter hekk slo hun der Pam Ryans nasjonale rekord på 100 meter hekk, som var fra 1972. Ryans tid var 12,93, og Pearsons tid ble 12,92.[2] Hun deltok ved det melamesiske mesterskapet i friidrett i august, der 100 meter var en del av Oceania Grand Prix 2007.[8] Der vant hun 100 meter med tiden 11,76.[9] Hun deltok på både 100 meter og 100 meter hekk i VM i friidrett 2007 i Osaka, men ble slått ut i semifinalen i begge øvelsene. På 100 meter satte hun personlig rekord i innledningsheatet, med 11,14 sekunder. Ved Golden League 2007 fikk hun ingen topp 3-plasseringer, men fikk 4. plass ved ISTAF-stevnet i Berlin som beste enkeltplassering.

2008

Hun slet med en skade i 2008, som gjorde at hun ikke deltok i det nasjonale mesterskapet. Men, hun deltok ved OL i Beijing der hun uventet tok sølvmedaljen. Finalen her ble dramatisk, der favoritten Lolo Jones snublet og endte på 7. plass, mens det måtte fotofinish til for å skille mellom utøverne som kom på 2. plass til 6. plass. Dawn Harper vant denne øvelsen.

2009

I 2009 ble hun igjen australsk mester på både 100 meter og 110 meter hekk. Hun satte ny australsk rekord og områderekord for Oceania i juli, da hun løp 100 meter hekk på 12,50 ved Hercules-stevnet i juli.[10] Hun hadde selv den forrige rekorden. I VM 2009 i Berlin slet hun med kramper i ryggen, ble hun nummer fem på 100 meter hekk.

2010

Ved Samveldelekene 2010 deltok hun på både 100 meter og 100 meter sprint. I finalen på 100 meter tyvstartet både Pearson og engelske Laura Turner, men ble ikke diskvalifisert, og kunne stille til start igjen. Da finalen ble gjennomført kom Pearson først i mål, med tiden 11,28, men England leverte inn protest fordi Turner ble diskvalifisert for tyvstarten, mens Pearson unngikk diskvalifikasjon.[11] Protesten ble tatt til følge, og Pearson ble diskvalifisert. Gullet ble da tildelt nigerianske Osayemi Oludamola.[11] Osayemi testet imidlertid positivt på metylheksanamin, og ble diskvalifisert og fratatt gullmedaljen. Natasha Mayers står dermed som vinner av 100 meter ved Samveldelekene 2010. Pearson deltok også på 100 meter hekk, der hun vant med tiden 12,67.

Hun fikk én seier ved Diamond League 2010 - hun vant DN Galan i Stockholm. I september deltok hun også i Verdenscupen i friidrett i Split, der hun vant 100 meter hekk for Asia/Oceania.

2011

I 2011 ble hun australsk mester på både 100 meter, 200 meter og 100 meter hekk.[6] Hun vant tre av løpene på 100 meter hekk i Diamond League 2011, men amerikanske Danielle Carruthers vant sammenlagt, med 19 poeng, mot Pearsons 12 poeng, som holdt til 2. plass sammenlagt. Ved VM i friidrett 2011 i Daegu i Sør-Korea løp hun både 100 meter hekk og 4 x 100 meter stafett. På 100 meter hekk vant hun, med tiden 12,28. Denne tiden var den 4. beste i historien på det tidspunktet, og var personlig rekord, australsk rekord og oseaniarekord, samt årsbeste i verden. På stafetten løp Australia på 43,79, som var 10. beste tid, og gikk dermed ikke videre til finalen.

IAAF kåret henne til World Athlete of the Year i 2011. Dette var første gang en australsk utøver mottok denne prisen.[12]

2012

Pearson åpnet OL-sesongen 2012 med seier på 100 meter ved Brisbane Track Classic, med tiden 11,25.[13] Hun vant også 100 meter ved Perth Track Classic 12. februar, og 100 meter hekk ved Sydney Track Classic noen dager senere.[14][15] I mars deltok hun på 60 meter hekk ved VM i friidrett innendørs 2012 i Istanbul. Her satte hun ny områderekord for Oceania i innledningsheatet, med 7,85 sekunder, og senket denne ytterligere til 7,73 i finalen. Hun vant VM-gull, foran Tiffany Porter og Alina Talay.[16]

Før sommer-OL 2012 hadde hun vunnet 32 av de 34 siste løpene hun deltok i, på 100 meter hekk.[17] I OL løp hun raskest i kvalifiseringsheatet, med 12,57. I semifinalen løp hun på 12,39, som var raskest av alle, og ny sesongbestenotering for hennes del. Hun vant finalen, med tiden 12,35, som var ny olympisk rekord. Dawn Harper (12,37) og Kellie Wells (12,48) fra USA, begge med personlige rekorder, kom på de to neste plassene.

Hun vant to av løpene i Diamond League 2012; Bislet Games i Oslo og Meeting Areva i Paris, men amerikanske Dawn Harper vant 100 meter hekk denne sesongen sammenlagt. Pearson deltok ikke ved det australske mesterskapet i 2012.[1]

2013

2013-sesongen ble preget av skader - hun skadet baksiden av låret i februar og mai.[2] Samtidig fortsatt Dawn Harper sine gode resultater, og vant 4 Diamond League-stevner i 2013, og vant denne sammenlagt. Pearson vant imidlertid Diamond League-stevnet i London i juli (London Grand Prix), med sesongbestenotering på 12,65 sekunder. Hun deltok ved VM i friidrett 2013 i Moskva, der hun hadde nest beste tid (12,63 SB) i innledningsheatet, og forbedret seg til 12,50 i semifinalen. I finalen kom hun på 2. plass, bak Brianna Rollins.

2014

I februar vant hun både 100 og 200 meter ved Adelaide Track Classic i Adelaide.[18] Hun løp her på 11,35 og 23,18. Ved VM i friidrett innendørs 2014 i Sopot i Polen løp hun inn til 2. plass på 60 meter hekk, med tiden 7,85, kun slått av Nia Ali fra USA. Hun vant 100 meter hekk ved Samveldelekene 2014 i Glasgow, foran Tiffany Porter fra England og Angela Whyte fra Canada. På nasjonalt nivå vant hun 100 og 200 meter ved det australske mesterskapet.

Hun ble tildelt Order of Australia Medal (OAM) for sin gullmedalje ved sommer-OL 2012.

2015

I mars vant hun 100 meter ved det australske mesterskapet, for syvende gang.[19]

Den 4. juni falt hun og brekte armen ved Diamond League-stevnet i Roma, Golden Gala.[20] Hun har derfor trukket seg fra VM i friidrett 2015.[21]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Athletics Australia - Sally Pearson, besøkt 8. juni 2015.
  2. ^ a b c Offisiell hjemmeside - Sally Pearson - Biography, besøkt 8. juni 2015.
  3. ^ Australian Athletics Historic Results - Australian Junior Track & Field Championships - 2002-03 ANZ Stadium, Brisbane - 3 to 6 April 2003, besøkt 8. juni 2015.
  4. ^ IAAF - 9th IAAF World Championships in Athletics > 4x100 Metres Relay - women, besøkt 9. juni 2015.
  5. ^ IAAF - World Junior Championships 2004 > Results - 100m Hurdles - Women - Final, besøkt 9. juni 2015.
  6. ^ a b c Australian Athletics - Sally PEARSON (McLellan) (Qld), besøkt 9. juni 2015.
  7. ^ The Australian - Sally McLellan, besøkt 10. juni 2015.
  8. ^ Athletics Oceania - 2007 Oceania Grand Prix Series / Melanesian Championships, besøkt 10. juni 2015.
  9. ^ Athletics Oceania - Results Day 3 Grand Prix Series / Melanesian Championships, besøkt 10. juni 2015.
  10. ^ IAAF - Hurdlers delight on a spectacular evening in Monaco - IAAF World Athletics Tour (arkivert), besøkt 10. juni 2015.
  11. ^ a b The Guardian - Commonwealth Games: Sally Pearson disqualified over 100m false start, besøkt 10. juni 2015.
  12. ^ Australian of the Year - Sally Pearson, besøkt 15. juni 2015.
  13. ^ IAAF - Pearson opens 2012 in good form in Brisbane
  14. ^ Herald Sun - Sally Pearson wins 100m sprint at the Perth Track Classic, besøkt 15. juni 2015.
  15. ^ Herald Sun - Sally Pearson wins 100m hurdles final at Sydney Track Classic, besøkt 15. juni 2015.
  16. ^ IAAF - IAAF World Indoor Championships 2012 > 60 Metres Hurdles - women, besøkt 15. juni 2015.
  17. ^ The Telegraph - London 2012 Olympics: Sally Pearson wins dramatic 100m hurdles final to give Australia first athletics gold, besøkt 15. juni 2015.
  18. ^ ABC News - Sally Pearson wins sprint double at Adelaide Track Classic, besøkt 17. juni 2015.
  19. ^ ABC News - Sally Pearson ignores injury scare to win national 100 metres hurdles title, besøkt 18. juni 2015.
  20. ^ ABC News - Sally Pearson breaks arm at Diamond League meet in Rome; will fly home after surgery, besøkt 18. juni 2015.
  21. ^ Daily Mail - Sally Pearson withdraws from track and field world championships in Beijing due to horror wrist injury sustained after hurdle fall, besøkt 18. juni 2015.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]