Skattematrikkelen 1647
Skattematrikkelen 1647 er et skatteregister som ble innført 2. juni 1647. Skatteregisteret medførte at kontribusjonsskatten, opprinnelig vedtatt i 1644, nå ble gjeldende også utenfor Østlandet og i hele Norge. Kontribusjonsskatten skulle reguleres etter landskylden (jordleieavgiften) i motsetning til en skatt likt for hver «Mand». Registeret inneholdt ikke ordet matrikkel, men omtales likevel som Norges første skattematrikkel, fordi det inneholdt mange av de elementene som senere ble faste i en matrikkel, et offentlig register over grunneiendommer. Skattematrikkelen omfattet også skattlegging av en rekke yrkesutøvere, og ble dermed Norges første liste over personlige skattytere og deres formuesforhold.
Skatteregisterets innhold
[rediger | rediger kilde]Skattematrikkelen av 1647 inneholdt begreper for gårdklasser som dels hadde vært i bruk i flere hundre år, nemlig fullgård (eller helgård), halvgård og ødegård (kvartgård). Disse betegnelsene er uttrykk for hvor stor del av en fullgårds skatt som hver gård betalte: full, halv eller kvart skatt. Fullgårder og halvgårder var ofte driftsenheter som hadde eksistert helt fra høymiddelalderen. Fullgårder var på minst 58-60 dekar åker og fôr til minst 16 kyr.[1] Bøndene som eide dem ble kalt for fullbønder og einvirker. Begrepet ødegård (kvartgård) ble tatt i bruk på 1500-tallet, og var gårder som hadde ligget øde, og nå ble tatt i bruk igjen.[2]
På Østlandet hadde bygde fullgårder og halvgårder i flere distrikter på den gammelnorske landskylden i markebol og aurabol.[3] Markebol var en jordeiendom av en størrelse som som tilsvarte én mark i landskyld.[4] Aurabol eller laups land, var en gårdpart så stor at den med åker og eng, skrapslått (slått på skrapmark)[5] og lauvsanking ga vinterfor til 1 ku. Det dreide seg om ca. 4 mål, hvorav 3 mål åker, beregnet på 1 tønnes utsæd. Tønnen var på 71,7 kg.[6]
Som fellesbetegnelse på begrepene full-, halv- og kvartgårder (ødegårder) innførte Andreas Holmsen begrepet skattegård.[2] En skattegård opprettholdt sin status selv om den ble bruksdelt.[2]
Selve ordet matrikkel ble ikke brukt i skatteregisteret fra 1647[3] Skatteregisteret fikk imidlertid innhold som senere ble typisk for matrikkelen. Betegnelsen skattematrikkel er derfor kommet i ettertid.[3] Skatteregisteret fra 1647 skulle inneholde opplysninger om gårdenes navn, navnet til de som bodde der, hva hver av dem betalte i landskyld (jordleie), hvem som eide gården, hvem som hadde retten til å bygsle den bort og hva hver mann betalte i skatt. Tidligere var det bare krav om gård, skattyter og skatt. Det nye var opplysning om eiere og skyld, som er typisk for matrikkelen.[3]
Kontribusjonsskatten blir landsdekkende
[rediger | rediger kilde]
Kontribusjonsskatten var navnet på en ny skatt som ble innført av Hannibal Sehested i 1644.[2] Tidligere hadde den gamle skatten som gikk under navnet leilendingsskatten, blitt fordelt likt på hver «Mand». Nå skulle skatten fordeles etter skyld oppdelt i gårder. Fordelingen etter skylda (jordleieavgiften) skulle hjelpe til med å få hovedskatten bedre fordelt på bøndene. Kontribusjonsskatten, også kalt kontribusjonen skulle fordeles bedre i samsvar med bondens økonomiske evne.[3]
Kontribusjonen ble utlignet slik at gårdene ble skattlagt etter tre satser:
- Fullgårder ga full skatt, 12 riksdaler.
- Halvgårder ga halv skatt, 6 riksdaler
- Ødegårder ga kvart skatt, 3 riksdaler.[3]
Fra 1646 ble satsene redusert til det halve.[2]
En gårdklasseinndeling etter skyld hadde tidligere vært i fast bruk på Østlandet.[3] I 1647 ble kontribusjonsskatten gjennom skattematrikkelen tilpasset hele landet. Riksstyrelsen i København godkjente at landskylda (jordleieavgiften) i Norge skulle være et mål for hvor mye hver bonde skulle betale. Reglene ble slik at futen kunne se på landskylda (jordleien) når han skulle avgjøre hvilken skatt gården skulle pålegges. Landskylda eller -avgiften, ble dermed skatteskyld.[3]
Andre skattesubjekter
[rediger | rediger kilde]Sehesteds skattebrev av 2. juni 1647 påla skatt på en rekke yrkesutøveres inntekter. Skatt ble pålagt husmenn, strandsittere,[7] drenger, håndverkere, «ledig karl som ikke er bonde eller tjener bonden», fiskere, skippere, styrmenn, sagbrukere og sagmestre. Skattematrikkelen ble dermed Norges første liste over personlige skattytere og deres formuesforhold. Den ble også datidens liste over firmaer, som følge av at sagbruk og gårdsbruk var med.[8]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ «Ordbok for slektsforskere». www.nb.no. Besøkt 30. oktober 2025.
- 1 2 3 4 5 Winge, Harald (1980). «Den Eldste matrikkelen : en innfallsport til historien : skattematrikkelen 1647. Kapittel: Skatt, gård og skyld.». www.nb.no. s. 24. Besøkt 22. oktober 2025.
- 1 2 3 4 5 6 7 8 Holmsen, Andreas (1991). «Skattematrikkelen 1647». Den eldste matrikkelen. En innfallsport til historien. Oslo: Norsk lokalhistorisk institutt. ISBN 8290176414. «Udi skatteregisteret skal ... forklares Gaardernes Navn, deres (Navn) som bor derpaa, hvad hver giver i Landskyld, hvem der eier Gaarden og raader Bygselen samt hvad hver mand haver givet i Skat.»
- ↑ «markebol - Det Norske Akademis ordbok». naob.no. Besøkt 29. oktober 2025.
- ↑ «skrapslått - Det Norske Akademis ordbok». naob.no. Besøkt 30. oktober 2025.
- ↑ «Middelalderens Fraun-ætter i Sandar». www.nb.no. s. 10. Besøkt 29. oktober 2025.
- ↑ «strandsitter - Det Norske Akademis ordbok». naob.no. Besøkt 31. oktober 2025.
- ↑ Helge Iversen (26. mars 1977). «333 år siden Norges største skattereform». A-Magasinet.