Sørsamisk morfologi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Artikkelen inngår i serien om

Sørsamer

Sørsamisk draktskikk. Fra museet Saemien Sijte.
Sørsamisk språk

fonologimorfologisyntaks

Historie

VivallenBindalstrommaFolldalstrommaDalbusjøen 1811FelleslappelovenElsa Laula RenbergDaniel MortensonSamemøtet i 1917Waren SardneDunderlandsdalsulykkenBergslandBullSameblod

Institusjoner

Saemien Sijte og Åarjel-saemiehÅarjelsaemien VierhtiesåafoeÅarjel-saemiej skuvleGaaltijeSijti JarngeteaterDaerpies DierieAajegeGïelem nastedhGïeleaernie

Se også

Kategori:Sørsamene

Sørsamisk morfologi, eller bøyingsverket i sørsamisk, er en typisk representant for bøyingsverket i uralske språk. Språket har mange grammatiske kategorier som blir uttrykt morfologisk, og bøyingsverket er agglutinerende.

Substantiv[rediger | rediger kilde]

Sørsamisk har 8 kasus, 3 grammatiske, 3 lokale og 2 andre adverbiale. Substantivmorfologien er relativt konservativ, f.eks. skiller sørsamisk mellom akkusativ -m og genitiv -n; dette skillet er forsvunnet både i nordsamisk (der begge disse kasusa mangler ending) og i finsk, der suffiksa for akkusativ og genitiv har falt sammen til -n. Derimot finner man de samme suffiksa i den andre enden av den uralske språkfamilien. Akkusativ -m og genitiv -n fins i marisk, og akkusativ -m og genitiv i nenetsisk.

Sørsamiske substantiv kan deles inn i klasser etter hvilken form stammen har, såkalte stammeklasser. Det grunnleggende skillet går mellom likestava og ulikestava substantiv.

Likestava substantiv[rediger | rediger kilde]

Likestava substantiv kan ende på -ie ( guelie «fisk»), på -a (maana «barn»), på -oe (aaltoe «simle») eller på -e (niejte «jente»). Denne vokalen kalles stammevokalen. Stammevokalen gjennomgår ulike endringer for de ulike kasusendingene.

Stammevokalen er uforandra i nominativ entall, akkusativ entall og genitiv entall. For alle andre enn -e er den også uforandra for nominativ, komitativ og genitiv flertall, i disse kasusa faller -e bort. For alle andre kasus i flertall, for essiv, og for komitativ entall, faller alle stammevokalene bort, bortsett fra -oe, som blir redusert til -0. Den siste gruppa av kasus er lokalkasusa illativ, inessiv og elativ entall, der -oe blir forkorta til -o og de andre blir forkorta til -e. Unntaket er illativ entall for -ie-substantiv. Som eneste stammeklasse har -ie-substantiva et eget kasussuffiks, -an (med omlyd) i illativ entall, og foran dette suffikset faller stammevokalen -ie bort. Dette er vist i tabellen under, der = betyr «stammevokalen er uforandra», 0 betyr «stammevokalen er fjerna» og >e, >o betyr «stammevokalen er endra til e, o».

Stammevokal: -ie -a -oe -e
nom sg -0: = = = =
akk sg -m: = = = =
gen sg -n: = = = =
nom pl -h: = = = 0
kom pl -jgujmie = = = 0
gen pl -j: = = = 0
ill sg -an/-se 0 >e >o >e
ine sg -sne >e >e >o >e
ela sg -ste >e >e >o >e
kom sg -ine/jne 0 0 >o 0
ess -ine/jne 0 0 >o 0
akk pl -ide: 0 0 >o 0
ill pl -idee 0 0 >o 0
ine pl -ine 0 0 >o 0
ela pl -ijste 0 0 >o 0

Kasusparadigmet ser dermed slik ut, for de fire ulike likestava stammeklassetypene (essiv har, som i alle de samiske språka, ingen egne flertallsformer):

Kasus -ie (sg) -a (sg) -oe (sg) -e (sg) -ie (pl) -a (pl) -oe (pl) -e (pl)
Nom guelie maana aaltoe nïejte guelieh maanah aaltoeh nïejth
Akk gueliem maanam aaltoem nïejtem guelide maanide aaltojde nïejth
Gen guelien maanan aaltoen nïejten gueliej maanaj aaltoej nïejti
Ill gualan maanese aaltose nïejtese guelide maanide aaltojde nïejtide
Ine guelesne maanesne aaltosne nïejtesne gueline maanine aaltojne nïejtine
Ela gueleste maaneste aaltoste nïejteste guelijste maanijste aaltojste nïejtijste
Kom gueline maanine aaltojne nïejtine gueliejgujmie maanajgujmie aaltoejgujmie nïejtigujmie
Ess gueline maanine aaltojne nïejtine

Ulikestava substantiv[rediger | rediger kilde]

Adjektiv[rediger | rediger kilde]

Sørsamiske adjektiv kan stå foran og modifisere et substantiv, som attributt, det kan være predikativ, eller det kan bli brukt som substantiv. I det første tilfellet har adjektivet en egen attributtform. For noen adjektiv er attributt- og predikativformene identiske. I det andre tilfellet har adjektivet ei predikativform. Det er denne forma som står i ordboka, og det er den som danner utgangspunkt for kasus-, numerus- og gradbøying. I det tredje tilfellet blir adjektivet bøyd som et substantiv.

Adjektiv med identisk attributt- og predikativform er f.eks. røøpses «rød», onne «liten» og gieltegs «spennende». Adjektiv med forskjellige attributt- og predikativformer er f.eks. galmes «kald» (attr. galme) og garres «hard» (attr. garre). Det er en tendens i språket til at attributtforma tar over som predikativform.

Adjektiv i sørsamisk er relativt dårlig utforska.

Verb[rediger | rediger kilde]

Sørsamiske verb blir bøyd i person, tempus, numerus og modus. Verba har de samme stammeklassetypene som substantiva.

Person- og tempusbøying[rediger | rediger kilde]

   båetedh ‘å komme’
   Presens                              Preteritum
   sg.      du.          pl.            sg.     du.         pl.     
1  båatam   båetien      båetebe      1 böötim  böötimen    böötimh
2  båatah   båeteden     båetede      2 böötih  böötiden    böötidh
3  båata    båetiejægan  båetieh      3 bööti   böötigan    böötiejin   

   båetedh ‘å komme’
   Presens                              Preteritum
    sg.     du.          pl.            sg.        du.          pl.     	 
1  dåeredem dåerieden    dåeriedibie  1 dåeriedim  dåeriedimen  dåeriedimh  
2  dåeredh  dåeriedidien dåeriedidie  2 dåeriedih  dåeriediden  dåeriedidh  
3  dåerede  dåeriedægan  dåeriedieh   3 dåeriedi   dåeriedigan  dåeriedin

Infinitte former[rediger | rediger kilde]

Hjelpeverbet leah[rediger | rediger kilde]

Her er paradigmet for leah «å være» i presens og preteritum indikativ:

   Presens                   Preteritum
   sg.  du.    pl.           sg.     du.       pl. 
1  leam lean   libie        1 lim    limen     limh
2  leah lidien lidie        2 lih    liden     lidh
3  lea  lægan  leah         3 lij    ligan     lin

Nektelsesverbet[rediger | rediger kilde]

I sørsamisk, som i de fleste uralske språk, er nektelsen et verb. Nektelsesverbet i sørsamisk blir bøyd i person og tal. På samme måte som i lulesamisk, men til forskjell fra nordsamisk og finsk, blir negasjonsverbet også bøyd i tempus:

   Presens                   Preteritum
   sg.  du.    pl.           sg.     du.       pl. 
1  im   ean    ibie        1 idtjim  idtjimen  idtjimh
2  ih   idien  idie        2 idtjih  idtjiden  idtjidh
3  ij   eakan  eah         3 idtji   idtjigan  idtjin

Postposisjonar[rediger | rediger kilde]

I tillegg til preposisjoner har sørsamisk også postposisjoner. Postposisjonene tar komplementa sine i genitiv. Noen av postposisjonene, de som omhandler retning og plassering, bilr bøyd i lokalkasusa illativ, inessiv og elativ, alt ettersom de betyr til, i/ eller fra. Jf. tabellen nedafor, der til er symbolisert med →•, i/ med • og fra med •→:

           inni    utafor  foran   bak         mellom      ved sida av i nærheten av  
→• «ill»   sijse   gåajkoe uvte    duakan      giske       bealese     gietskese
•  «ine»   sisnie  luvnie  åvtesne dueksesne   gaskesne    bealesne    gietskesne
•→ «ela»   sistie  luvhtie åvteste duekeste    gaskeste    bealeste    (-)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • (no) Bergsland, Knut 1946: Røros-lappisk grammatikk : et forsøk på strukturell språkbeskrivelse. Instituttet for sammenlignende kulturforskning. Serie B. Skrifter ; 43. Oslo : Aschehoug.
  • (no) Bergsland, Knut 1982: Sydsamisk grammatikk. Tromsø: Universitetsforlaget.
  • (de) Hasselbrink, Gustav 1981: T1 - Grammatik, Wörterbuch Å - Flytt'edh.
  • (de) Lagercrantz, Eliel 1923: Sprachlehre des Südlappischen : nach der Mundart von Wefsen. Bulletin / Kristiania Etnografiske Museum ; 1

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]