Sørsamisk morfologi
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
 |
| Sørsamisk språk |
| Historie |
|
Vivallen • Bindalstromma • Folldalstromma • Dalbusjøen • Felleslappeloven • Elsa Laula Renberg • Mortenson • Samemøtet i 1917 • Waren Sardne • Dunderlandsdalsulykken • Bergsland • Bull • Sameblod • Fosen-saken |
| Institusjoner |
|
Saemien Sijte • Åarjelsaemien Vierhtiesåafoe • Åarjel-saemiej skuvle • Gaaltije • Sijti Jarnge • teater • Daerpies Dierie • Aajege • Gïelem nastedh • Gïeleaernie |
| Se også |
Sørsamisk morfologi, eller bøyingsverket i sørsamisk, er en typisk representant for bøyingsverket i uralske språk. Språket har mange grammatiske kategorier som blir uttrykt morfologisk, og bøyingsverket er agglutinerende.
Substantiv
[rediger | rediger kilde]Sørsamisk har 8 kasus, 3 grammatiske, 3 lokale og 2 andre adverbiale. Substantivmorfologien er relativt konservativ, f.eks. skiller sørsamisk mellom akkusativ -m og genitiv -n; dette skillet er forsvunnet både i nordsamisk (der begge disse kasusa mangler ending) og i finsk, der suffiksa for akkusativ og genitiv har falt sammen til -n. Derimot finner man de samme suffiksa i den andre enden av den uralske språkfamilien. Akkusativ -m og genitiv -n fins i marisk, og akkusativ -m og genitiv -ʔ i nenetsisk.
Sørsamiske substantiv kan deles inn i klasser etter hvilken form stammen har, såkalte stammeklasser. Det grunnleggende skillet går mellom likestava og ulikestava substantiv.
Likestava substantiv
[rediger | rediger kilde]Likestava substantiv kan ende på -ie ( guelie «fisk»), på -a (maana «barn»), på -oe (aaltoe «simle») eller på -e (niejte «jente»). Denne vokalen kalles stammevokalen. Stammevokalen gjennomgår ulike endringer for de ulike kasusendingene.
Stammevokalen er uforandra i nominativ entall, akkusativ entall og genitiv entall. For alle andre enn -e er den også uforandra for nominativ, komitativ og genitiv flertall, i disse kasusa faller -e bort. For alle andre kasus i flertall, for essiv, og for komitativ entall, faller alle stammevokalene bort, bortsett fra -oe, som blir redusert til -0. Den siste gruppa av kasus er lokalkasusa illativ, inessiv og elativ entall, der -oe blir forkorta til -o og de andre blir forkorta til -e. Unntaket er illativ entall for -ie-substantiv. Som eneste stammeklasse har -ie-substantiva et eget kasussuffiks, -an (med omlyd) i illativ entall, og foran dette suffikset faller stammevokalen -ie bort. Dette er vist i tabellen under, der = betyr «stammevokalen er uforandra», 0 betyr «stammevokalen er fjerna» og >e, >o betyr «stammevokalen er endra til e, o».
| Stammevokal: | -ie | -a | -oe | -e |
|---|---|---|---|---|
| nom sg -0: | = | = | = | = |
| akk sg -m: | = | = | = | = |
| gen sg -n: | = | = | = | = |
| nom pl -h: | = | = | = | 0 |
| kom pl -jgujmie | = | = | = | 0 |
| gen pl -j: | = | = | = | 0 |
| ill sg -an/-se | 0 | >e | >o | >e |
| ine sg -sne | >e | >e | >o | >e |
| ela sg -ste | >e | >e | >o | >e |
| kom sg -ine/jne | 0 | 0 | >o | 0 |
| ess -ine/jne | 0 | 0 | >o | 0 |
| akk pl -ide: | 0 | 0 | >o | 0 |
| ill pl -idee | 0 | 0 | >o | 0 |
| ine pl -ine | 0 | 0 | >o | 0 |
| ela pl -ijste | 0 | 0 | >o | 0 |
Kasusparadigmet ser dermed slik ut, for de fire ulike likestava stammeklassetypene (essiv har, som i alle de samiske språka, ingen egne flertallsformer):
| Kasus | -ie (sg) | -a (sg) | -oe (sg) | -e (sg) | -ie (pl) | -a (pl) | -oe (pl) | -e (pl) |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Nom | guelie | maana | aaltoe | nïejte | guelieh | maanah | aaltoeh | nïejth |
| Akk | gueliem | maanam | aaltoem | nïejtem | guelide | maanide | aaltojde | nïejth |
| Gen | guelien | maanan | aaltoen | nïejten | gueliej | maanaj | aaltoej | nïejti |
| Ill | gualan | maanese | aaltose | nïejtese | guelide | maanide | aaltojde | nïejtide |
| Ine | guelesne | maanesne | aaltosne | nïejtesne | gueline | maanine | aaltojne | nïejtine |
| Ela | gueleste | maaneste | aaltoste | nïejteste | guelijste | maanijste | aaltojste | nïejtijste |
| Kom | gueline | maanine | aaltojne | nïejtine | gueliejgujmie | maanajgujmie | aaltoejgujmie | nïejtigujmie |
| Ess | gueline | maanine | aaltojne | nïejtine |
Ulikestava substantiv
[rediger | rediger kilde]Adjektiv
[rediger | rediger kilde]Sørsamiske adjektiv kan stå foran og modifisere et substantiv, som attributt, det kan være predikativ, eller det kan bli brukt som substantiv. I det første tilfellet har adjektivet en egen attributtform. For noen adjektiv er attributt- og predikativformene identiske. I det andre tilfellet har adjektivet ei predikativform. Det er denne forma som står i ordboka, og det er den som danner utgangspunkt for kasus-, numerus- og gradbøying. I det tredje tilfellet blir adjektivet bøyd som et substantiv.
Adjektiv med identisk attributt- og predikativform er f.eks. røøpses «rød», onne «liten» og gieltegs «spennende». Adjektiv med forskjellige attributt- og predikativformer er f.eks. galmes «kald» (attr. galme) og garres «hard» (attr. garre). Det er en tendens i språket til at attributtforma tar over som predikativform.
Adjektiv i sørsamisk er relativt dårlig utforska.
Verb
[rediger | rediger kilde]Sørsamiske verb blir bøyd i person, tempus, numerus og modus. Verba har de samme stammeklassetypene som substantiva.
Person- og tempusbøying
[rediger | rediger kilde] båetedh ‘å komme’
Presens Preteritum
sg. du. pl. sg. du. pl.
1 båatam båetien båetebe 1 böötim böötimen böötimh
2 båatah båeteden båetede 2 böötih böötiden böötidh
3 båata båetiejægan båetieh 3 bööti böötigan böötiejin
båetedh ‘å komme’
Presens Preteritum
sg. du. pl. sg. du. pl.
1 dåeredem dåerieden dåeriedibie 1 dåeriedim dåeriedimen dåeriedimh
2 dåeredh dåeriedidien dåeriedidie 2 dåeriedih dåeriediden dåeriedidh
3 dåerede dåeriedægan dåeriedieh 3 dåeriedi dåeriedigan dåeriedin
Infinitte former
[rediger | rediger kilde]Hjelpeverbet leah
[rediger | rediger kilde]Her er paradigmet for leah «å være» i presens og preteritum indikativ:
Presens Preteritum sg. du. pl. sg. du. pl. 1 leam lean libie 1 lim limen limh 2 leah lidien lidie 2 lih liden lidh 3 lea lægan leah 3 lij ligan lin
Nektelsesverbet
[rediger | rediger kilde]I sørsamisk, som i de fleste uralske språk, er nektelsen et verb. Nektelsesverbet i sørsamisk blir bøyd i person og tal. På samme måte som i lulesamisk, men til forskjell fra nordsamisk og finsk, blir negasjonsverbet også bøyd i tempus:
Presens Preteritum sg. du. pl. sg. du. pl. 1 im ean ibie 1 idtjim idtjimen idtjimh 2 ih idien idie 2 idtjih idtjiden idtjidh 3 ij eakan eah 3 idtji idtjigan idtjin
Postposisjonar
[rediger | rediger kilde]I tillegg til preposisjoner har sørsamisk også postposisjoner. Postposisjonene tar komplementa sine i genitiv. Noen av postposisjonene, de som omhandler retning og plassering, bilr bøyd i lokalkasusa illativ, inessiv og elativ, alt ettersom de betyr til, i/på eller fra. Jf. tabellen nedafor, der til er symbolisert med →•, i/på med • og fra med •→:
inni utafor foran bak mellom ved sida av i nærheten av →• «ill» sijse gåajkoe uvte duakan giske bealese gietskese • «ine» sisnie luvnie åvtesne dueksesne gaskesne bealesne gietskesne •→ «ela» sistie luvhtie åvteste duekeste gaskeste bealeste (-)
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- (no) Bergsland, Knut (1946). Røros-lappisk grammatikk : et forsøk på strukturell språkbeskrivelse. Instituttet for sammenlignende kulturforskning. Serie B. Skrifter ; 43. Oslo: Aschehoug.
- (no) Bergsland, Knut (1994). Sydsamisk grammatikk (2. utg.). Karasjok: Davvi girji.
- (de) Hasselbrink, Gustav (1981). T1 - Grammatik, Wörterbuch Å - Flytt'edh.
- (de) Lagercrantz, Eliel (1923). Sprachlehre des Südlappischen : nach der Mundart von Wefsen. Bulletin / Kristiania Etnografiske Museum ; 1
- (no) Magga, Ole Henrik og Lajla Mattsson Magga (2012). Sørsamisk grammatikk. Karasjok: Davvi girji.