Sørsamisk fonologi
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
 |
| Sørsamisk språk |
| Historie |
|
Vivallen • Bindalstromma • Folldalstromma • Dalbusjøen 1811 • Felleslappeloven • Elsa Laula Renberg • Daniel Mortenson • Samemøtet i 1917 • Waren Sardne • Dunderlandsdalsulykken • Bergsland • Bull • Sameblod |
| Institusjoner |
|
Saemien Sijte og Åarjel-saemieh • Åarjelsaemien Vierhtiesåafoe • Åarjel-saemiej skuvle • Gaaltije • Sijti Jarnge • teater • Daerpies Dierie • Aajege • Gïelem nastedh • Gïeleaernie |
| Se også |
Sørsamisk fonologi, eller sørsamisk lydlære, er grammatikken til språklydene i sørsamisk.
Suprasegmental fonologi[rediger | rediger kilde]
En suprasegmental fonologisk prosess er en prosess som involverer mer enn ett segment, dvs. mer enn én lyd.
Omlyd[rediger | rediger kilde]
Sørsamisk skiller seg fra de andre samiske språka ved at de ikke har stadieveksling. Derimot har sørsamisk omlyd, noe som vil si at rotvokalen varierer etter vokalen i bøyingssuffikset. For eksempel er det omlyd før komitativendinga -ine, slik at gåetie «hus» heter göötine i komitativ. Sørsamisk har 7 ulike omlydsrekker med 6 ulike kontekster.
| 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | kontekst | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| A | i | e | u | ie | ae | åe | ue | + ie |
| B | æ | a | å | ea | aa | åa | ua | + a |
| C | æ | a | å | ea | aa | åa | (åa) | + oe |
| D | i | a | o | ie | aa | åa | oe | + e1 |
| E | y | o | o | yö | åå | åå | (åå) | + e2 |
| F | i | i | u | ee | ee | öö | öö | + e3 |
Hvis man fyller inn med substantiv, får man denne tabellen (rad A, B, F har substantiva klihtie jeptsie buvrie sjiellie gaevlie gåetie njueslie, mens rad C, E viser substantiva ærhtjoe bahtjoe rånhtjoe bearkoe baarmoe råafoe).
| 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | kontekst | gramm. form | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| A | klihtie | jeptsie | buvrie | sjiellie | gaevlie | gåetie | njueslie | ie | nominativ |
| B | klæhtan | japtsan | båvran | sjeallan | gaavlan | gåatan | njuaslan | a | illativ |
| C | færhtjoe | bahtjoe | rånhtjoe | bearkoe | baarmoe | råafoe | oe | nominativ | |
| E | fyrhtjese | bohtjese | ronhtjese | byörkese | båårmese | rååfese | e2 | illativ | |
| F | klihtine | jiptsine | buvrine | sjeelline | geevline | göötine | njöösline | e3 | komitativ |
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
For å se sørsamisk tekst som lydskrift, gjør følgende: Gå til denne sida, lim eller skriv inn tekst, kryss av for Transkriber under, og trykk Send skjema. Resultatet er den samme teksten på IPA-lydskrift.