Ryggsekk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ryggsekk

Ryggsekk er en beholder brukt til å transportere gjenstander. En ryggsekk bæres på ryggen. Den enkleste formen består av en sekk med lukning og to snorer festet oppe og nede, som tres over skuldrene. Ubehaget ved å bære tyngre lass, førte raskt til at snorene ble til remmer, oftest av skinn eller lær, og sekken ble gjort flatere mot ryggsiden ved hjelp av rette treflater. Mellom første og andre verdenskrig ble den første meisen av jernrør, lærdeler og bred flettet rem nede langs hoftekammen patentert. Den er fortsatt i bruk i Bergans' skoleransel. Til tyngre lass og til større fjellturer har nyere pakkrammekonstruksjoner tatt helt over.

Størrelse og kapasitet[rediger | rediger kilde]

Rygglengde[rediger | rediger kilde]

Særlig med tyngre sekker er det viktig at den passer til personens rygglengde. Rygglengden til en person måles fra en rett linje mellom hoftekammene og til C7-nakkeleddet. Rygglengder varierer mellom produsenter, men kan for eksempel være:

Størrelse Rygglendge
Ekstra liten (XS) Under 40 cm
Liten (S) 40-45 cm
Medium (M) 46-50 cm
Stor (L) Over 50 cm

Noen avanserte tursekker har justerbar rygglengde innenfor et visst intervall.

Volum[rediger | rediger kilde]

Kapasiteten på sekker måles med volum i liter.

Hvor stor kapasitet man har behov for avhenger av mange faktorer, som bruksområde (for eksempel dagstur i byen eller langtur på fjellet), varmt eller kaldt klima og hvor mye vann, mat, brensel og annet teknisk utstyr man skal bære med seg. Kroppsstørrelse kan også ha noe å si, ettersom klær til større personer gjerne er tyngre og tar mer volum. Videre kan det være en smakssak om man pakker lett og beveger seg raskt med «ultralett» pakning i den ene enden, eller nyter den såkalte «luksusen» ved å ha med seg flere ting.

Målemetoder for volum varierer mellom produsenter, og to sekker oppgitt til samme volum kan derfor ha store forskjeller i faktisk volum. Noen produsenter måler for eksempel volum ved å se hvor mange bordtennisballer de får plass til, mens andre teller antall risposer. Noen produsenter regner også med volumet av lommer på utsiden som kanskje ikke er mulig å utnytte fullt ut dersom resten av sekken er full.

Retningslinjene under er generelle, og kan brukes som et utgangspunkt for sekker til turisme og friluftsliv.

15-20 liter
Typisk størrelse for dagstursekk i varmere klima. Plass til vann, mat og et ekstra lag klær. For enkelte erfarne turfolk kan 20 liter være nok for en tursekk i varmere klima om man pakker smart.
30 liter
Vanlig størrelse for dagstursekk i varmere klima, med mindre man bruker store klær eller reiser mye i kjøligere klima. Disse sekkene er som regel små nok til å ha med som håndbagasje på fly, og kan være passelige til byturer eller festivaler. For et erfarent friluftsmenneske som pakker veldig lett («ultralett») er en natts overnatting utendørs mulig med en 30 liters sekk.
40 liter
For turister er i varmere klima er 40 liter ofte mer enn nok. Enkelte profesjonelle fjellklatrere påstår at dette er den største sekken som trengs til fjellklatring, særlig om man ikke tar med mye unødvendig utstyr.
46 liter
En veldig vanlig størrelse. Den absolutt største sekken som anbefales til turister, med mindre man er på en tur som krever mye teknisk utstyr. Til friluftsliv brukes ofte sekker mellom 30 og 50 liter for lette helgeturer med en natts overnatting, særlig i varmere vær hvor man ikke trenger å bære så mye utstyr.
50-70 liter
Mer en det som trengs for de fleste turister i varmere klima, med mindre man er en veldig stor person eller på en teknisk tur. Til friluftsliv er 55 liter en ganske vanlig størrelse, og gir plass til mer vann, mat, brensel og ekstra klær. De brukes gjerne til utendørs overnattinger fra en natt til et par dager. Erfarne fjellfolk som pakker ultralett kan gjerne klare seg med en sekk i denne størrelsen selv for lengre turer.
70-100+ liter
For de fleste ryggsekkturister kan en så stor sekk være mye større en det som trengs og dermed upraktisk. Disse sekkene passer gjerne til turgåere som skal på lengre turer i fjellet og skal bære med seg mye utstyr. I slike store sekker kan erfarne fjellfolk gjerne ha med seg nok mat og utstyr for en ukestur eller mer, både på sommer og vinter. Særlig på vinterstid kan det være aktuelt å bære med seg en del tyngre klær og annet utstyr. Slike store sekker kan også være aktuelle for barnefamilier hvor de voksne bærer tingene til barna.

Ekstra funksjonaliteter[rediger | rediger kilde]

De fleste sekker åpnes i toppen, men det finnes også sekker som kan åpnes fra siden. Noen tursekker har avtagbart topplokk som kan brukes som dagstursekk eller rumpetaske. Noen sekker har festepunkter på utsiden som man kan henge utstyr som liggeunderlag, isøks, med mer. MOLLE er eksempel på en standardisert festemetode. Noen sekker har egne rom, for eksempel til en sovepose (ofte i bunnen). På noen sekker kan romavskillere tas ut og inn etter behov.

Avstivning[rediger | rediger kilde]

Mange sekker har avstivning slik at de blir behagelige å bære mot ryggen ved at de beholder formen sin, hvilket særlig er nyttig når man skal bære tunge ting. Disse rammene er gjerne laget av metall, plast eller andre kompositter.

Vekt[rediger | rediger kilde]

Grunnvekt er et begrep som viser til vekten til den ferdigpakkede sekken minus forbruksartikler som vann, mat og brensel. Grunnvekten er en av faktorene som påvirker hvor mye avstivning en sekk trenger.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]