Bæretøy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ung afrikansk kvinne med spedbarn i et bæreklede.

Bæretøy er en innretning som benyttes for å bære et barn. Ofte benyttes begrepet om innretninger som lar barnet være tett inntil bæreren, og i en ergonomisk gunstig posisjon.

Vanlig bæretøy i Norge[rediger | rediger kilde]

Det finnes en rekke forskjellige typer bæretøy. Felles for dem er at barnet ved riktig bruk får en stilling som er lite belastende, med knærne minst like høyt som baken. De fleste typer kan benyttes både på bærerens mage, hofte og rygg.

I Norge er de vanligste typene:

Elastisk sjal[rediger | rediger kilde]

Det finnes både hel- og halvelastiske sjal.

Hel-elastiske sjal[rediger | rediger kilde]

Kan brukes fra premature til 6-12 mnd (når barnet er så stort at bæreren ikke orker mer). Anbefales vanligvis for barnets første måneder.

Hel-elastiske sjal er vanligvis komfortable å bruke for bæreren inntil barnet blir ca. 7–8 kg. Man kan fortsette å benytte det også når barnet er tyngre, men andre bæretøy vil da vanligvis gi bedre støtte og bærekomfort. Er vanligvis 5-5,5 m lange

Fordeler

  • Veldig myke og omsluttende
  • Relativt enkle å få til å knyte
  • Kan tas på én gang – deretter kan barnet tas ut og inn uten at man behøver å knyte sjalet opp eller på igjen (pop-in, pop-out)
  • Lett å forflytte barnet til liggende ammestilling

Ulemper

  • Begrenset brukstid (best de 6-8 første mnd)
  • Ikke gode til ryggbæring
  • Noen typer er relativt varme

Halvelastiske sjal[rediger | rediger kilde]

Kan brukes fra nyfødt til 1-2 år. Halvelastiske sjal deler en del egenskaper både med de elastiske og de vevde sjalene.

Fordeler

  • Kan benyttes lenger enn helelastiske sjal
  • Kan brukes på ryggen
  • Svalere på grunn av tynt stoff (BB Stretch) eller hamp (Mam Eco)

Ulemper

  • Kan ikke benytte seg av pop-in pop-out like lett som i et elastisk sjal
  • Får ikke barnet i liggende ammeposisjon like lett

Vevd sjal[rediger | rediger kilde]

Kan brukes fra nyfødt til barnet er 4-5 år.

Det finnes en rekke forskjellige merker, særlig av diagonalvevde. De varierer i vevning, stofftykkelse, farger, mønstre og annet. Også andre typer solide sjal finnes, som f.eks. gas-stoff (Bali Baby Breeze). Vevde sjal er stødigere enn elastiske, men kan være litt vanskeligere enn et elastisk sjal å få godt knyttet uten presspunkter. Er ca. 2,5–6 m lange.

Fordeler

  • Veldig versatile. Det finnes veldig mange måter å knyte barnet opp på
  • Stødige. Kan benyttes også til ganske store barn
  • Gir veldig god bærekonfort hvis man får det skikkelig til
  • Det bæretøyet som best kan tilpasses barn i alle størrelser

Ulemper

  • Krever gjerne litt trening for å få ordentlig godt til
  • Kan være vanskelig å justere på hvis barnet sovner
  • Ofte vanskelig å flytte rundt på barnet uten å knytte opp sjalet

Ringslynge[rediger | rediger kilde]

Kan brukes fra nyfødt til 2-3 år. Ringslynger bæres på den ene skulderen og består av et stykke stoff der to ringer er festet i den ene enden, dvs. skulderen, og den andre enden træs inn i disse ringene. Ringslynger finnes i en rekke forskjellige stoffer og med forskjellige skuldre

Fordeler

  • Rask å ta på
  • Veldig god å amme i
  • Kan ofte benyttes som pen-tilbehør

Ulemper

  • Krever god kunnskap for å få til skikkelig – på tross av at det ser veldig enkelt ut
  • Belaster kun en skulder
  • Ringene kan lett være litt i veien, særlig hvis man ønsker å benytte vuggestilling

Lommeslynge[rediger | rediger kilde]

Fra nyfødt til 2-3 år. Lommeslynger er ett stoffstykke som er sydd sammen i endene, så det danner en sirkel. Det bæres på samme måte som en lommeslynge over den ene skulderen. En enkel form for lommeslynge er å klippe en T-skjorte over på tvers. Den nederste delen former da en slags primitiv form for lommeslynge

Fordeler

  • Kan tas på veldig raskt
  • Tar lite plass i vesken
  • Lett å slenge rundt barnets kropp når det alt spiser og man må bevege seg

Ulemper

  • Må ha helt riktig størrelse for god passform
  • Belaster kun en skulder
  • Tillater kun vuggestilling for nyfødte

Meh Dai[rediger | rediger kilde]

Kan brukes fra nyfødt til 3-4 år. Meh Dai består av et panel med midjestropper nede og lange skulderstropper oppe. Skulderstroppene er gjerne polstret eller ganske brede. Finnes et stort utvalg av Meh Daier, med forskjellig størrelse og form på panelet, varierende stroppelengde, med og uten nakkestøtte, med og uten sovehette, i et utall stoffer, farger og mønstre. Norske Meh Daier regnes internasjonalt sett for å være blant de aller beste innen moderne Meh Daier.

Fordeler

  • Lett å knyte på seg med litt øvelse
  • Lett å variere fra rygg til mage

Ulemper

  • Mindre fleksible i forhold til barnets størrelse enn f.eks. et sjal
  • Lange stropper som lett faller i bakken ved påknytning

Formsydd sele[rediger | rediger kilde]

Nyfødt-3 mnd til 3-4 år. Formsydde seler kan sees på som meitaier med et «ryggsekk-design», dvs med spenner som klikkes på plass i stedet for stropper som knytes. Noen formsydde har nyfødtinnlegg, som gjør at de skal kunne benyttes fra nyfødt-perioden og deretter i flere år.

Fordeler

  • Ofte et nøytralt og "fabrikklaget" utseende
  • Minner om en ryggsekk med strammemulighetene
  • Ingen stroppe- eller sjalender som faller i bakken

Ulemper

  • Kan ofte kreve en del småjustering for å passe perfekt
  • Kan være vanskelig å få den stramt nok inn mot kroppen

Bæreseler og bæremeis[rediger | rediger kilde]

Seler som Babybjørn og bæremeiser er de mest utbredte bæreinnretningene i Norge. Babybjørn har et stykk tykt stoff som skal støtte barnets kropp. Dette smalner til i bekkenområdet, slik at barnet sitter på selve bekkenområdet. Selen er laget slik for at barnet lett skal kunne sitte utovervendt også. Slike bæreseler skal kunne benyttes fra 3,5–10 kg, men mange fagfolk advarer mot å benytte dem før barnet er 4-6 uker gamle, og da helst i begrenset tid. 20 minutter av gangen er ofte anbefalt makstid i en slik bæresele.

Bæremeiser er inspirert av ryggsekker, med en solid ramme og et parti der barnet sitter i en form for stol. Bæremeiser skal ikke benyttes før barnet nærmer seg året, da det ikke gir barnet mer støtte enn en stol med rygglene og ev. fotbøyler. Bæremeiser har ofte soltak og plass til bagasje.

Disse bæreinnretningene blir ofte ikke regnet inn under bæretøy, da de ikke kan gi barnet samme støtte.

Etnisk bæretøy[rediger | rediger kilde]

  • Kanga og Kitenge benyttes mye i Afrika sør for Sahara.
  • Rebozo er et kortsjal som benyttes i Mexico (særlig av urfolk).
  • Podaegi[død lenke] er et koreansk bæretøy som minner om en meitai uten midjestroppene
  • Hmong er et tilsvarende bæretøy benyttet i Sydøst-Asia.
  • Onbuhimo[død lenke] er et japansk bæretøy som ble mye brukt etter krigen.
  • Amautik er en type parka inuitt-kvinner benytter, der barnet blir båret ved hjelp av en pose og snøring (ikke i hetten) på ryggen.

I tillegg benyttes nett, klær, dyreskinn osv for å bære barn. Bæring av barn inntil kroppen er særlig utbredt i de varmere strøk av verden. I kalde strøk er forskjellige former for reiving mer utbredt, og barnet ble da oftere transportert i faste innretninger, f.eks. nordamerikanske cradleboard, samiske komser eller kurver, små vugger o.l. i Europa.

Se også[rediger | rediger kilde]

Samekvinne med barn i komse på ryggen. Foto fra Tuorpon sameby i Jokkmokk kommune i Lappland i Sverige 1868

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]