Rutine for Terra Nova

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rutine for Terra Nova
Manus
SjangerScience fiction
Prod.landNorge
Utgivelsesår1981
Episoder1
Totallengde40 min.
SpråkNorsk
RegissørNils Nordberg
MusikkKåre Kolberg
Produsert avNRK
Skuespillere
Medvirkende

Rutine for Terra Nova er et norsk enkeltstående science fiction-hørespill som gikk på NRK Radio i 1981. Stykket handler om fire hundre barn som reiste med romskipet Nobile, bort fra en katastrofe som aldri kom. Barna forsvant i verdensrommet. Stjerneskipet Marco Polo blir sendt ut for å spore dem opp. Men det har nå gått 600 år. Manuset er skrevet av Jon Bing og Tor Åge Bringsværd.[1]

Handling[rediger | rediger kilde]

Stjerneskipet Marco Polo blir omdirigert til sektor 332185 for å lete etter stjerneskipet Nobile som forsvant 600 år tidligere. Besetningen, Gaia, Akeron og Jason, setter seg inn i årsaken til jakten og finner ut at Nobile var et gammel stjerneskip som ble sendt ut fra kolonien 3711/5 med alle barna (400 stykker pluss en håndfull lærere) fra planeten.

Bakgrunnen for dette var at man var sikker på at planetens sol ville gå nova og derfor tilintetgjøre kolonien. Imidlertid viste det seg at solen ikke eksploderte. Alle forsøk på å kontakte Nobile feilet. Et helt skip fullt av barn forsvant altså mellom stjernene. Siden dette har kolonien fortvilet forsøkt å få hjelp fra Hovedkontroll Jord for å finne Nobile. Dette har tydeligvis lykkes, selv om det har tatt flere generasjoner. Besetningen på Marco Polo ser ganske kynisk på situasjonen og tolker Hovedkontroll Jords ordre som et rent propagandastunt; igangsatt for å gi organisasjonen et menneskelig ansikt. Besetningen ser det som helt umulig å lokalisere Nobile. Besetningen får 200 år på seg til å utføre oppdraget. Datamaskinen anslår sannsynligheten for å finne Nobile til å være rundt fem prosent.

Allikevel finner de skipet Nobile. Etter 54 år lokaliserer de skipet i sirklingsbane rundt planeten NGC 1060/1. Skipet er ikke funksjonsdyktig. Gaia og Akeron går ombord og finner det tomt og forlatt. Besetningen forstår at menneskene på Nobile har dratt ned til planeten skipet går i bane rundt.

Gaia og Akeron lander på planeten med et landingsfartøy og oppnår snart kontakt med menneskene der. Ganske forfjamset må de konstatere at hele befolkningen ikke består av andre enn barn og ungdommer. Når de spør hvor de voksne er, får de til svar at alle er dratt til jorden. Snart viser det seg at barna ser på jorden som et slaraffenland der alle er mette, kan fly og er evig lykkelige. Når Gaia og Akeron ikke samstemmer i dette reagerer barna med fiendtlighet og sinne. Samtidig snakker barna stadig om at noen av dem snart også skal reise til jorden.

Når de blir spurt om hvordan dette skal skje peker de på et lekeromskip av tre som de har bygget. Det viser seg at når barna har nådd en viss alder er det forventet at de skal reise til jorden. Dette skjer etter rituelle regler og barn som motsetter seg å reise blir drept. Mannskapet sliter med å forstå samfunnet. De leter fortsatt etter voksne, særlig Akeron er overbevist om at de holdes skjult et eller annet sted på planeten. Klimakset nås idet Akeron finner en av de avdøde lærerne, inne i en haug som er tabu. Det viser seg at «haugen» er et gammelt landingsfartøy. Akeron ser for seg hvordan den siste læreren har sittet med barna rundt seg og fortalt eventyr om et fantastisk sted der alle har det godt. Dette stedet har hun kalt «hjem» og «jorden».

Samtidig deltar Gaia i ritualet som skal sende en gruppe barn til jorden. Det viser seg at ritualet består i at barna går inn i tre-romskipet og at det deretter settes fyr på. I generasjoner har altså barna på planeten begått rituelt selvmord i det de har nådd en viss alder, i den tro at de da kommer til jorden.

Besetningen på Marco Polo forstår at denne situasjonen overskrider deres ressurser og ber Hovedkontroll Jord om at de setter inn en gruppe samfunnsingeniører for å redde barna på planeten.

Tema[rediger | rediger kilde]

Stykket problematiserer her forholdet mellom barn og voksen. Er det slik at barn er edlere enn voksne eller vil de uvegelig forfalle til et primitivt og overtroisk nivå uten veiledning av voksne? Man kan også se stykket som en parallell til omsorgssvikt. Barna på «Den nye jorden» er overlatt til seg selv og er tvunget til å finne sin egen vei. Denne veien fører inn i drap og pinsel, men hvilket alternativ hadde de?

Stykket anklager også de voksne indirekte for å ha ført barna inn på denne feilslåtte veien. Lærerne som har vært med barna har trøstet dem og seg selv ved å fortelle om en jord som de skulle komme til. Slik har de skapt forestillinger som med årene har blitt mer og mer forvridd og som har gjort barna hjelpeløse i forhold til faktisk å skape et fungerende samfunn. Barna har, forlatt og med fragmenterte kunnskaper, søkt å finne mening i tilværelsen. Slik blir de også et bilde på menneskeheten generelt og forsømte barn spesielt.

Annet[rediger | rediger kilde]

Akkurat som i hørespillet Rutine for ukjent planet (der vi foruten Marco Polo også treffer på skipet Vasco da Gama), er det også her med et romskip som er kalt opp etter en kjent oppdager. Skipet Nobile er kalt opp etter italieneren Umberto Nobile.

I rollene[rediger | rediger kilde]

Produksjon[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]