Alistair MacLean
| Alistair MacLean | |||
|---|---|---|---|
_(cropped).jpg) | |||
| Født | Alistair Stuart MacLean 21. apr. 1922[1][2]  Shettleston[3] | ||
| Død | 2. feb. 1987[4][5][6][7] (64 år) München | ||
| Beskjeftigelse | Skribent,[8] manusforfatter, biograf, lærer,[8] sjøoffiser[8] | ||
| Utdannet ved | University of Glasgow Hillhead High School Inverness Royal Academy | ||
| Far | Alistair Maclean | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Gravlagt | Old Cemetery of Céligny | ||
| Språk | Engelsk[9][10] | ||
| Pseudonym | Ian Stuart | ||
| Sjanger | Eventyrfiksjon | ||
| Debuterte | 1955 | ||
| Aktive år | 1955– | ||
| Viktige verk | Kanonene på Navarone | ||
| IMDb | IMDb | ||
Alistair Stuart MacLean (1922–1987) var en britisk forfatter som skrev spenningsromaner. Bøkene hans har solgt over 150 millioner eksemplarer på verdensbasis.[11]
Romanene til MacLean har få kvinnelige hovedpersoner og er bemerkelsesverdige for sin mangel på sex. Han har uttalt at Raymond Chandler var hans favoritt forfatter.[12]
De fleste av romanene hans har blitt filmatisert, særlig populære ble Kanonene på Navarone (1961), Ørneredet (1968) og SOS Nordpolen (1968).
Oppvekst og militære
[rediger | rediger kilde]Han ble født i Glasgow i Lanarkshire i Skottland, og var den tredje av fire sønner av en skotsk prest. Han vokste opp i det skotske høylandet og gikk på skole ved Hillhead High School i Glasgow. I 1941 gikk han som 18-åring inn i Royal Navy og tjenestegjorde i omtrent fem år, først som matros og senere som torpedomann på en krysser.[13][14]
Under andre verdenskrig deltok han i 1943 i Atlanterhavsområdet, på to arktiske konvoier og under eskortering av hangarskip-grupper i operasjoner mot Tirpitz og andre mål utenfor norskekysten. Han deltok i konvoi PQ 17 på lett krysseren Royalist. I 1944 tjenestegjorde han og Royalist i Middelhavsområdet, som en del av invasjonen av Sør-Frankrike, oppdrag utenfor Kreta og Milos i Egeerhavet. I løpet av denne tiden kan MacLean ha blitt skadet i en skyteøvelsesulykke. I 1945, i det fjerne østen, deltok MacLean og Royalist i aksjoner der de eskorterte hangarskipsgrupper i operasjoner mot japanske mål i Myanmar, Britisk Malaya og Sumatra. (MacLeans påstander sent i livet om at han ble tatt til fange av japanerne etter å ha sprengt broer, og torturert ved å få tennene trukket ut, har blitt avvist av både sønnen hans og biografen hans som en følge av fyllesyke). Etter den japanske overgivelsen hjalp Royalist med å evakuere frigjorte krigsfanger fra Changi-fengselet i Singapore.[13][15]
Hans opplevelser i de arktiske konvoiene skulle gi verdifullt materiale til flere av bøkene hans, blant annet Ulysses, der handlingen er lagt til en krysser på vei til Murmansk.[16]
Etter krigen
[rediger | rediger kilde]Etter krigen tok han en grad i engelsk litteratur ved University of Glasgow og begynte å arbeide som lærer. På fritiden begynte han nå å skrive for å få ekstra inntekt. Tidlig i 1954 ble korthistorien The Cruise of the Golden Girl trykket i Blackwood's Magazine og i mars samme år fikk MacLean en pris for The Dileas i en konkurranse arrangert av Glasgow Herald. Han solgte historier til Daily Mirror og The Evening News. Han ble oppfordret til skrive en roman. MacLean hadde tre måneder senere skrevet Ulysses, basert på hans egne krigserfaringer og innsikt fra broren Ian, som var sjøkaptein.[17]
Hans neste roman, Kanonene på Navarone (1957), handlet om et angrep på den fiktive øya Navarone (basert på Milos). Boken ble svært vellykket og solgte over 400 000 eksemplarer i løpet av de første seks månedene og har senere solgt over 10 millioner på verdensbasis. Filmversjonen av Kanonene på Navarone (1961) ble også stor suksess. MacLean hadde flyttet til London tidlig på 1950-tallet for å konsentrere seg om forfatterkarrieren, men han var misfornøyd med skatten som ble betalt på inntektene for sine to første romaner, så han flyttet til Vierwaldstättersjøen i Sveits. Han planla å skrive en roman i året og at det tok ham tre måneder å skrive den. Neste roman var Siste båt fra Singapore (1958), basert på hans opplevelser utenfor Sørøst-Asia under andre verdenskrig. Filmrettighetene ble solgt, men det ble ingen film. Operasjon Jernteppe (1959) er en thriller om det ungarske opprøret i 1956. Den ble filmatisert, The Secret Ways (1961), men ble ikke særlig vellykket. Hans neste romaner var Inferno i hvitt (1959) som har solgt over 4 millioner eksemplarer så langt. Frykten er mitt våpen (1961) ble også filmet og filmen ble en stor suksess.[14][18][19][20][21]
Ian Stuart
[rediger | rediger kilde]Tidlig på 1960-tallet publiserte MacLean to romaner under pseudonymet «Ian Stuart» for å bevise at populariteten til bøkene hans skyldtes innholdet snarere enn navnet hans på forsiden. Disse var Raketten (1961) og Dødsmikroben (1962) som begge solgte bra, førstnevnte over 3 millioner og sistnevnte over 5 millioner så langt. MacLean gjorde ingen forsøk på å endre skrivestilen sin. Han fortsatte også å publisere romaner under eget navn, som Møte i rom sjø (1962) og SOS Nordpolen (1963).[22][23][24][25]
I 1963 bestemte MacLean seg for å pensjonere seg fra skrivingen og bli hotelleier. Han kjøpte Jamaica Inn på Bodmin Moor, og deretter kjøpte han to hoteller til, Bank House nær Worcester og Bean Bridge i Wellington i Somerset. Hotellkarrieren ble ingen suksess, og i 1976 hadde han solgt alle tre hotellene.[26][27]
Tilbake til skrivingen
[rediger | rediger kilde]Han begynte å skrive igjen og i 1966 kom en ny roman, Åtte glass, hvor han kombinerer sjangrene spionroman og detektivroman. MacLean bruker sin egen skotske bakgrunn for å autentisk skildre det barske været, menneskene og terrenget i det vestlige Skottland.[28]
Kinoprodusent Elliot Kastner beundret MacLean og spurte ham om han ville være interessert i å skrive et originalt manus. MacLean gikk med på forslaget, og Kastner sendte forfatteren to manus, ett av William Goldman og ett av Robert og Jane Howard-Carrington, for å bli kjent med formatet. Kastner sa at han ønsket en historie om andre verdenskrig med en gruppe menn på et oppdrag for å redde noen, med en "tikkende klokke" og noen kvinnelige karakterer. MacLean gikk med på å skrive det for en innledende pris på 10 000 dollar, med 100 000 dollar som skulle komme senere. Dette manuset var Ørneredet. I 1966 kunngjorde Kastner og hans produsentpartner Jerry Gershwin at de hadde kjøpt fem manus fra MacLean: Ørneredet, Åtte glass og tre andre ikke navngitte manus. MacLean skrev også romanen Ørneredet, etter manuset, som ble utgitt i 1967 før filmen kom ut. Boken ble en bestselger med et salg på over 8 millioner eksemplarer, og også filmversjonen fra 1968 med kjente skuespillere i rollene, som Richard Burton, Clint Eastwood og Michael Hordern ble en stor suksess. Kastner mente at alle bøkene hans er tenkt i filmatiske termer, de trenger knapt å bli tilpasset for lerretet.[14][29][30]
MacLean skrev en oppfølger til Kanonene på Navarone, Styrke 10 fra Navarone (1968). En filmversjon ble annonsert i 1967, men det ble ikke noe av på et tiår. Samme år ble en kostbar film basert på SOS Nordpolen utgitt. Maclean skrev en thriller om narkotika, Den Usynlige Fiende (1969) og Karneval i Vaccares (1970) med handling fra sigøynerenes årlig pilegrimsreise. Disse bøkene startet som manus for Kastner. Kastner produserte en filmversjon av Åtte glass (1971) med Anthony Hopkins og Frykten er mitt våpen, (1972). En annen produsent lagde Den Usynlige Fiende (1971), regissert av Reeves. Ingen av dem ble noen stor publikumssuksess. Han ga også ut romanen Perleporten (1971).[14][15]
Flere filmmanus og romaner
[rediger | rediger kilde]MacLean flyttet tilbake til Sveits i 1970 og i 1972 giftet han seg med sin andre kone, Mary Georgius. Hun planla å produsere tre filmer basert på bøkene hans, en av disse foreslåtte filmene var På vei mot døden, som skulle ha MacLean sin venn Jackie Stewart i hovedrollen. Det endte opp med å bli en roman, På vei mot døden, fra 1973 og en film ble det først i 1995. I 1973 vurderte MacLean å flytte til Jamaica. Han vurderte også å flytte til Irland, men bestemte seg for å bli boende i Sveits. Innen 1973 hadde MacLean solgt over 24 millioner romaner. «Jeg er ikke forfatter», sa han i 1972, «Jeg er forretningsmann. Mitt yrke er skriving».[14][15]
MacLean hadde brukt en rekke år på å fokusere på filmmanus, men mislikte det og bestemte seg for å gå tilbake til å hovedsakelig være romanforfatter. Han skrev en biografi om Kaptein Cook, som ble utgitt i 1972. Han skrev Toget til Fort Humboldt (1974), Sirkus (1975), Fritt leide til Golden Gate (1976), Havheksen (1977), Farvel, California (1979) og Oljesabotørene (1980). «Jeg leser mye, jeg reiser litt», sa han i 1975, «Men mest av alt det jeg ikke vet, finner jeg på».[31][32][33][34]
I 1976 bodde han i Los Angeles og uttalte at han ønsket å skrive et seriøst verk i fire bind kalt «Rembrandt-kvartalet» basert på maleriet Nattevakten. Disse bøkene ble aldri utgitt. I 1977 ble det annonsert at MacLean, som da var verdt 5 millioner pund, ville skilles fra Mary, hun sa at forfatteren var umulig å leve med.[35]
Det ble fortsatt laget filmer av romanene hans, inkludert Toget til Fort Humboldt (1975), Møte i rom sjø (1977), Styrke 10 fra Navarone (1978) og Operasjon Bjørnøya (1979), men ingen av dem gjorde det særlig bra.
MacLean bestemte seg for å fokusere på amerikansk fjernsyn og skrev en novelle med tittelen Air Force One is Down, som ble avvist av det amerikanske TV-nettverket NBC. Basert på denne novellen ble en TV-miniserien laget i 2013. Deretter presenterte han seks nye ideer for nettverkene, hver med en 25–30-siders kortfattet oppsummering for å se hvilken som var kommersielt levedyktig før The Hostage Tower ble godkjent av CBS og sendt på amerikansk fjernsyn i 1980.
Hans senere verker inkluderer Dødens elv (1981) (filmet i 1989), Partisaner (1982), Slusene (1983) og San Andreas (1984). Ofte ble disse romanene jobbet med av skyggeforfatter som spesialiserte seg i drama, der MacLean kun sto for handlingene og karakterene. Hans siste roman var Santorini (1986) som ble utgitt etter hans død. Hans senere bøker ble ikke like godt mottatt som de tidligere utgivelsene. [36]
Boet hans etterlot seg en rekke utkast til nye bøker. Et av dem ble filmatisert som Death Train (1993), ferdigstilt av David Jackson. Bøkene ble fulført av forfattere som Alastair MacNeill, John Denis, Simon Gandolfi og Sam Llewellyn.
I 2022 ga Mark Simmons ut boken Alistair MacLean's War som beskriver MacLeans omfattende krigserfaringer fra Royal Navy i Arktis, Atlanterhavet, Middelhavet og Det indiske hav.
Personlig liv og hans død
[rediger | rediger kilde]MacLean var gift to ganger og hadde tre sønner (en adoptert) med sin første kone, Gisela. Han giftet seg for andre gang i 1972 med Mary, dette ekteskapet endte i skilsmisse i 1977.
MacLean ble tildelt doktorgraden i litteratur ved Universitetet i Glasgow i 1983.[37]
Alistair MacLean døde av hjertesvikt i en alder av 64 år i München den 2. februar 1987, hans siste år var påvirket av alkoholisme. Ifølge en nekrolog: «MacLean, en mester i neglebitende spenning, møtte en passende mystisk død; da han døde i den bayerske hovedstaden etter en kort sykdom, visste ingen, inkludert den britiske ambassaden, hva han gjorde der». Han er gravlagt på den gamle kirkegården i Céligny, et lite sted i Sveits hvor han bodde stor del av sitt liv, nær graven til vennen Richard Burton.[38][39][40]
I desember 2021 sendte BBC Alba et TV-program Celebrating Scots best-selling writer Alistair MacLean for å markere 100-årsjubileet for MacLeans fødsel.[41]
Verker
[rediger | rediger kilde]Romaner
| År | Orig. tittel | Norsk tittel | Merknader |
|---|---|---|---|
| 1955 | HMS Ulysses | Ulysses | |
| 1957 | The Guns of Navarone | Kanonene på Navarone | |
| 1957 | South by Java Head | Siste båt fra Singapore | |
| 1959 | The Last Frontier | Operasjon Jernteppe | I USA The Secret Ways |
| 1959 | Night Without End | Inferno i hvitt | |
| 1961 | Fear is the Key | Frykten er mitt våpen | |
| 1961 | The Dark Crusader | Raketten | I USA The Black Shrike (som Ian Stuart) |
| 1962 | The Golden Rendezvous | Møte i rom sjø | |
| 1962 | The Satan Bug | Dødsmikroben | som Ian Stuart |
| 1962 | All about Lawrence of Arabia | Non-fiction | |
| 1963 | Ice Station Zebra | SOS Nordpolen | |
| 1966 | When Eight Bells Toll | Åtte glass | |
| 1967 | Where Eagles Dare | Ørneredet | |
| 1968 | Force 10 From Navarone | Styrke 10 fra Navarone | |
| 1969 | Puppet on a Chain | Den Usynlige Fiende | |
| 1970 | Caravan to Vaccarè | Karneval i Vaccares | |
| 1971 | Bear Island | Perleporten | |
| 1972 | Alistair MacLean Introduces Scotland | Non-fiction | |
| 1972 | Captain Cook | Non-fiction | |
| 1973 | The Way to Dusty Death | På vei mot døden | |
| 1974 | Breakheart Pass | Toget til Fort Humboldt | |
| 1975 | Circus | Sirkus | |
| 1976 | The Golden Gate | Fritt leide til Golden Gate | |
| 1977 | Seawitch | Havheksen | |
| 1978 | Goodbye California | Farvel, California | |
| 1980 | Athabasca | Oljesabotørene | |
| 1981 | River of Death | Dødens elv | |
| 1982 | Partisans | Partisaner | |
| 1983 | Floodgate | Slusene | |
| 1984 | San Andreas | San Andreas | |
| 1985 | The Lonely Sea | Ensomt hav | Samling med korthistorier |
| 1986 | Santorini | Santorini |
Bøker av andre forfattere basert på MacLeans manuskripter
| År | Tittel | Norsk tittel | Merknader |
|---|---|---|---|
| 1980 | Hostage Tower | Gisseltårnet | av John Denis |
| 1981 | Air Force 1 is Down | Presidentfly kapret | av John Denis |
| 1989 | Death Train | Dødstoget | av Alastair MacNeill |
| 1989 | Night Watch | Nattevakten | av Alastair MacNeill |
| 1990 | Red Alert | Rød alarm | av Alastair MacNeill |
| 1991 | Time of the Assassins | Morderens time | av Alastair MacNeill |
| 1992 | Dead Halt | Dødelig kode | av Alastair MacNeill |
| 1992 | Golden Girl | av Simon Gandolfi | |
| 1993 | Code Breaker | Kodeknekker | av Alastair MacNeill |
| 1993 | Golden Web | av Simon Gandolfi | |
| 1994 | Golden Vengeance | av Simon Gandolfi | |
| 1995 | Rendezvous | Dødens seier | av Alastair MacNeill |
| 1996 | Storm Force from Navarone | av Sam Llewellyn | |
| 1997 | Prime Target | ||
| 1998 | Borrowed Time | av Hugh Miller | |
| 1998 | Thunderbolt from Navarone | av Sam Llewellyn |
Manus for film
| År | Orig. tittel | Merknader |
|---|---|---|
| 1968 | Where Eagles Dare | forfatter/screenplay |
| 1970 | Puppet on a Chain | forfatter/screenplay |
| 1971 | When Eight Bells Toll | forfatter/screenplay |
| 1975 | Breakheart Pass | forfatter/screenplay |
Andre filmer
| År | Tittel | Notater |
|---|---|---|
| 1961 | The Secret Ways | forfatter |
| 1961 | The Guns of Navarone | forfatter |
| 1965 | The Satan Bug | forfatter |
| 1968 | Ice Station Zebra | forfatter |
| 1972 | Fear is the Key | forfatter |
| 1974 | Caravan to Vaccares | forfatter |
| 1977 | Golden Rendezvous | forfatter |
| 1978 | Force 10 from Navarone | forfatter |
| 1979 | Bear Island | forfatter |
| 1980 | The Hostage Tower | historie |
| 1989 | River of Death | forfatter |
| 1993 | Death Train | historie |
| 1995 | The Way to Dusty Death | forfatter |
| 1995 | Night Watch | historie |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Find a Grave, oppført som Alistair Stuart MacLean, Find a Grave-ID 9175387, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6jm4qnq, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Internet Speculative Fiction Database, ISFDB forfatter-ID 110666[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Munzinger Personen, oppført som Alistair Maclean, Munzinger IBA 00000007564, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Vegetti Catalog of Fantastic Literature, oppført som Ian Stuart, Vegetti Catalog of Fantastic Literature NILF ID 15116[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Alistair_MacLean[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id maclean-alistair, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 3 Deutsche Nationalbibliothek; Staatsbibliothek zu Berlin; Bayerische Staatsbibliothek; Østerrikes nasjonalbibliotek (på de), Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118781146, Wikidata Q36578, https://gnd.network/
- ↑ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 11913813b, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/
- ↑ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 9691491, Wikidata Q16744133
- ↑ Smith, Kenny (28. desember 2021). «Celebrating Scots best-selling writer Alistair MacLean». Scottish Field (på engelsk). Besøkt 9. juli 2025.
- ↑ Ranald (book author), Margaret Loftus; Thorne (review author), Barry (30. januar 2009). «Shakespeare and His Social Context: Essays in Osmotic Knowledge and Literary Interpretation». Renaissance and Reformation. 1. 27: 90–92. ISSN 2293-7374. doi:10.33137/rr.v27i1.11735. Besøkt 9. juli 2025.
- 1 2 Drysdale, Neil (27. desember 2021). «Alistair MacLean: Meet the Gaelic-speaking Highlander whose Arctic heroics fuelled his books». Press and Journal (på engelsk). Besøkt 9. juli 2025.
- 1 2 3 4 5 «AlistairMacLean.com - The writings and films of Alistair MacLean - MacLean's Life and Writing». www.alistairmaclean.com. Besøkt 9. juli 2025.
- 1 2 3 «Training Knowledge Workers Pays Off for SMEs». IEDP Ideas for Leaders. 2014. Besøkt 9. juli 2025.
- ↑ «AlistairMacLean.com - The writings and films of Alistair MacLean - H.M.S. Ulysses». www.alistairmaclean.com. Besøkt 9. juli 2025.
- ↑ «Alistair MacLean: An enduring writer of thrillers». theweek.in. Besøkt 9. juli 2025.
- ↑ Steinberg, Cobbett (1980). Film facts. New York: Facts on File. ISBN 978-0-87196-313-0.
- ↑ «AlistairMacLean.com - The writings and films of Alistair MacLean - The Guns of Navarone». www.alistairmaclean.com. Besøkt 9. juli 2025.
- ↑ «AlistairMacLean.com - The writings and films of Alistair MacLean - South by Java Head». www.alistairmaclean.com. Besøkt 9. juli 2025.
- ↑ «AlistairMacLean.com - The writings and films of Alistair MacLean - The Lonely Sea». www.alistairmaclean.com. Besøkt 9. juli 2025.
- ↑ MacLean, Alistair (1994). The Dark Crusader (på engelsk). HarperCollins. ISBN 978-0-00-616543-9.
- ↑ «AlistairMacLean.com - The writings and films of Alistair MacLean - The Satan Bug». www.alistairmaclean.com. Besøkt 9. juli 2025.
- ↑ «AlistairMacLean.com - The writings and films of Alistair MacLean - The Golden Rendezvous». www.alistairmaclean.com. Besøkt 9. juli 2025.
- ↑ «AlistairMacLean.com - The writings and films of Alistair MacLean - Ice Station Zebra». www.alistairmaclean.com. Besøkt 9. juli 2025.
- ↑ «THE MAN WITH THE GOLDEN TYPEWRITER says author Alistair MacLean». Australian Women's Weekly. 1978.
- ↑ «His 22 Best-Selling Thrillers Have Brought Alistair MacLean Fame, Fortune and a Lonely Life». People.com (på engelsk). Besøkt 9. juli 2025.
- ↑ «AlistairMacLean.com - The writings and films of Alistair MacLean - When Eight Bells Toll». www.alistairmaclean.com. Besøkt 9. juli 2025.
- ↑ «AlistairMacLean.com - The writings and films of Alistair MacLean - Where Eagles Dare». www.alistairmaclean.com. Besøkt 9. juli 2025.
- ↑ «AlistairMacLean.com - The writings and films of Alistair MacLean - Where Eagles Dare (1968)». www.alistairmaclean.com. Besøkt 9. juli 2025.
- ↑ «Book Reviews, Sites, Romance, Fantasy, Fiction». Kirkus Reviews (på engelsk). Besøkt 9. juli 2025.
- ↑ «Book Reviews, Sites, Romance, Fantasy, Fiction». Kirkus Reviews (på engelsk). Besøkt 9. juli 2025.
- ↑ «Book Reviews, Sites, Romance, Fantasy, Fiction». Kirkus Reviews (på engelsk). Besøkt 9. juli 2025.
- ↑ «Book Reviews, Sites, Romance, Fantasy, Fiction». Kirkus Reviews (på engelsk). Besøkt 9. juli 2025.
- ↑ «Webster, (Gilbert) Tom, (17 July 1886–20 June 1962), late cartoonist on News Chronicle and on London Daily Mail». Who Was Who. Oxford University Press. 1. desember 2007. Besøkt 9. juli 2025.
- ↑ «Novelist Alistair MacLean Dies at 64». AP NEWS (på engelsk). Besøkt 9. juli 2025.
- ↑ «Maclean, Alistair Stuart».
- ↑ Norman, Barry (2003). And Why Not?: Memoirs of a Film Lover (på engelsk). Simon and Schuster. ISBN 978-0-684-02088-4.
- ↑ «Maclean, Alistair Stuart (1922–1987)». Oxford Dictionary of National Biography. Oxford University Press. 7. februar 2018. Besøkt 9. juli 2025.
- ↑ «Maclean, Alistair, (1922–2 Feb. 1987), author». Who Was Who. Oxford University Press. 1. desember 2007. Besøkt 9. juli 2025.
- ↑ Smith, Kenny (28. desember 2021). «Celebrating Scots best-selling writer Alistair MacLean». Scottish Field (på engelsk). Besøkt 9. juli 2025.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Lee, Robert A. Alistair MacLean: The Key is Fear. Borgo Press, 1976. ISBN 0-89370-203-X.
- Webster, Jack. Alistair MacLean: A Life. Chapmans Publishers, 1991. ISBN 1-85592-519-2. (Alternativ tittel: Alistair MacLean: A Biography of a Master Storyteller.)
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Literary Encyclopedia oppføring
- (en) Alistair MacLean på Internet Movie Database
- (sv) Alistair MacLean i Svensk Filmdatabas
- (da) Alistair MacLean på Filmdatabasen
- (en) Alistair MacLean på AllMovie
- (en) Alistair MacLean hos The Movie Database
- Alistairmaclean.de hjemmeside for fans
- hjemmeside for fans