Rufus Isaacs

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Rufus Isaacs
Rufus Isaacs - portrait.jpg
Født 10. oktober 1860
London
Død 30. desember 1935 (75 år)
London
Utdannet ved Middle Temple
Yrke Politiker, dommer, diplomat, advokat
Parti Det liberale parti
Nasjonalitet Storbritannia
Medlem av Storbritannias 27. parlament, Storbritannias 28. parlament, Storbritannias 29. parlament, Storbritannias 30. parlament, American Academy of Arts and Sciences
Utmerkelser Storkorsridder av Order of the Bath, storkorsridder av Royal Victorian Order

Visekongen, lord Reading, etter tigerjakt i India

Rufus Daniel Isaacs, 1. marki av Reading, (født 10. oktober 1860 i London, død 30. desember 1935 i London) var en britisk jurist og politiker for Det liberale parti.[1] Isaacs var Indias visekonge og generalguvernør fra 1921 til 1926 og utenriksminister i Storbritannia noen måneder i 1931.

Bakgrunn og politisk karriere[rediger | rediger kilde]

Isaacs drev framgangsrik advokatforretning og ble i 1904 valgt til Underhuset fra valgkretsen Reading. Han hadde en omfattende politisk karriere og holdt mange forskjellige poster. Isaacs var regjeringsadvokat 1910–1913, rettspresident 1913–1921 og ambassadør i USA 1918–1919.

India[rediger | rediger kilde]

I 1921 ble Isaacs utnevnt til generalguvernør og visekonge av India. Han fikk ansvar for å gjennomføre Government of India Act 1919 i Britisk India. Selv om han støttet reformer for større indisk selvstyre, endte han likevel opp med å slå ned på agitasjon og motstand mot britisk styre i India.[1] Blant annet beordret han i 1922 at Mohandas Gandhi skulle arresteres.

Etter første verdenskrig formidlet Isaacs til den britiske Indiaminister indiske muslimers bekymring for behandlingen av Det osmanske rike i fredoppgjøret og ba om at Sèvres-traktaten måtte revideres. I 1926 fikk han herskerne i de indiske fyrstestatene mot seg da han slo fast Storbritannias overhøyhet og interesser sto over alt annet og at det ikke var snakk om likeverdighet i forholdet mellom den britiske krone og de indiske fyrstene.[2]

Senere liv[rediger | rediger kilde]

Etter at han vendte tilbake fra India ledet Isaacs de liberale i Overhuset og ble også husets leder. Da arbeiderpartipolitikeren Ramsay MacDonald i august 1931 dannet en samlingsregjering bestående av representanter fra alle partier, ble Isaacs utenriksminister. Perioden hans ble imidlertid kortvarig og han gikk av i november samme år. Isaacs var den første jøde som ble utenriksminister i Storbritannia.[1]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Isaacs mottok en rekke utmerkelser og hedersbevisninger. Han ble slått til ridder i 1910, utnevnt til baron i 1914, vicomte i 1916, jarl i 1917 og marki i 1926. Etter baronutnevnelsen i 1914 ble han omtalt som lord Reading.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c A. Lentin: «Isaacs, Rufus Daniel, first marquess of Reading (1860–1935)», Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press, 2004.
  2. ^ Barbara N. Ramusack: Indian Princes and Their States, Cambridge: Cambridge University Press, 2004, s. 128.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]