Salvador de Madariaga

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Salvador de Madariaga
Salvador de Madariaga.JPG
Født23. juli 1886[1][2][3][4]
La Coruña[5]
Død14. desember 1978[1][2][3][4] (92 år)
Muralto[6]
Søsken Emilio Madariaga, Pilar de Madariaga Rojo
Barn Nieves Mathews, Isabel de Madariaga
Utdannet ved Lycée Chaptal, École Polytechnique, École des mines de Paris
Beskjeftigelse
14 oppføringer
Diplomat, historiker[7], biograf, essayist, romanforfatter, lyriker, ingeniør, kommentator[7], litteraturkritiker[7], universitetslærer[7], skribent, politiker, journalist, akademiker
Parti Autonomous Galician Republican Organization
Nasjonalitet Spania
Medlem av Real Academia de Ciencias Morales y Políticas, Real Academia Española
Utmerkelser Karlsprisen (1973)[8], storkorset av Alfons X den klokes orden (1978), Mariano de Cavia-prisen (1968)

Salvador de Madariaga y Rojo (født 23. juli 1886 i La Coruña, Spania, død 14. desember 1978 i Locarno, Sveits) var en spansk diplomat, politiker, forfatter og pasifist. Han var far til Nieves de Madariaga og bestefar til Javier Solana.

Han studerte ingeniørvitenskap i Paris og tok deretter en mastergrad ved universitetet i Oxford. Han arbeidet først som ingeniør for de spanske jernbaner, men sluttet som ingeniør for å arbeide som journalist i London, hvor han skrev for The Times. Samtidig begynte han å publisere sine første essays. I 1921 ble han medlem av sekretariatet i Folkeforbundet, og ble sjef for nedrustningsavdelingen i 1922. I 1928 ble han professor i spansk ved Oxford-universitetet for tre år. I løpet av denne tiden skrev han tre bøker innen nasjonspsykologi kalt Englishman, Frenchman og Spaniard. I 1931 ble han utnevnt til Spanias ambassadør til USA og delegat til Folkeforbundet, en posisjon han beholdt i fem år. Mellom 1931 og 1934 var han ambassadør til Frankrike. I 1933 ble han innvalgt i Spanias parlament, og utnevnt til utdannelsesminister og senere justisminister. Den politisk liberale Madariaga reiste 1936 i eksil til England da den spanske borgerkrigen brøt ut. Fra sitt eksil var han en markant motstander av Francisco Francos diktatur. I 1949 var han en av grunnleggerne av Europa-colleget i Belgia.

Madariaga publiserte bøker om Don Quijote, Christofer Columbus og Latin-Amerikas historie. Han skrev på både fransk, tysk, spansk og engelsk. I 1973 fikk han Karlsprisen for sine bidrag til den europeiske idé og europeisk fred.[9] Etter Francos død reiste han tilbake til Spania i 1976. Madariaga European Foundation ble oppkalt etter ham.

Litterære verker[rediger | rediger kilde]

  • Morning without Noon. 1973
  • Det magiske hjertet1942
  • Spania: En moderne historie
  • Hernán Cortés – Conqueror of Mexico (Macmillan, NY, 1941)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Salvador de Madariaga y Rojo, biography/Salvador-de-Madariaga-y-Rojo
  2. ^ a b data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb120202608
  3. ^ a b Spanish Biographical Dictionary, 9. okt. 2017, Salvador de Madariaga Rojo, 12552
  4. ^ a b Internet Speculative Fiction Database, 9. okt. 2017, Salvador de Madariaga, 115886
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 15. des. 2014
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, 31. des. 2014
  7. ^ a b c d http://www.jstor.org/stable/3717664
  8. ^ http://web.archive.org/web/20141214125223/http://www.karlspreis.de/de/preistraeger/don-salvador-de-madariaga-1973/vita, http://www.karlspreis.de/de/preistraeger/don-salvador-de-madariaga-1973/vita, Wayback Machine, 14. des. 2014, Der Karlspreisträger 1973 Don Salvador de Madariaga, tysk
  9. ^ Karlsprisens internettside Arkivert 24. september 2014 hos Wayback Machine. besøkt 28. juni 2014

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]