Salvador de Madariaga

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Salvador de Madariaga
Salvador de Madariaga.JPG
Født 23. juli 1886
La Coruña
Død 14. desember 1978
Muralto
Søsken Emilio Madariaga, Pilar de Madariaga Rojo
Barn Nieves Mathews, Isabel de Madariaga
Utdannet ved Lycée Chaptal, École Polytechnique, École des mines de Paris
Nasjonalitet Spania
Medlem av Real Academia de Ciencias Morales y Políticas, Real Academia Española
Utmerkelser Karlsprisen, Pasador de la Orden Civil de Alfonso X el Sabio, Gran Cruz, Mariano de Cavia-prisen

Salvador de Madariaga y Rojo (født 23. juli 1886 i La Coruña, Spania, død 14. desember 1978 i Locarno, Sveits) var en spansk diplomat, politiker, forfatter og pasifist. Han var far til Nieves de Madariaga og bestefar til Javier Solana.

Han studerte ingeniørvitenskap i Paris og tok deretter en mastergrad ved universitetet i Oxford. Han arbeidet først som ingeniør for de spanske jernbaner, men sluttet som ingeniør for å arbeide som journalist i London, hvor han skrev for The Times. Samtidig begynte han å publisere sine første essays. I 1921 ble han medlem av sekretariatet i Folkeforbundet, og ble sjef for nedrustningsavdelingen i 1922. I 1928 ble han professor i spansk ved Oxford-universitetet for tre år. I løpet av denne tiden skrev han tre bøker innen nasjonspsykologi kalt Englishman, Frenchman og Spaniard. I 1931 ble han utnevnt til Spanias ambassadør til USA og delegat til Folkeforbundet, en posisjon han beholdt i fem år. Mellom 1931 og 1934 var han ambassadør til Frankrike. I 1933 ble han innvalgt i Spanias parlament, og utnevnt til utdannelsesminister og senere justisminister. Den politisk liberale Madariaga reiste 1936 i eksil til England da den spanske borgerkrigen brøt ut. Fra sitt eksil var han en markant motstander av Francisco Francos diktatur. I 1949 var han en av grunnleggerne av Europa-colleget i Belgia.

Madariaga publiserte bøker om Don Quijote, Christofer Columbus og Latin-Amerikas historie. Han skrev på både fransk, tysk, spansk og engelsk. I 1973 fikk han Karlsprisen for sine bidrag til den europeiske idé og europeisk fred.[1] Etter Francos død reiste han tilbake til Spania i 1976. Madariaga European Foundation ble oppkalt etter ham.

Litterære verker[rediger | rediger kilde]

  • Morning without Noon. 1973
  • Det magiske hjertet1942
  • Spania: En moderne historie
  • Hernán Cortés – Conqueror of Mexico (Macmillan, NY, 1941)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Karlsprisens internettside besøkt 28. juni 2014

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]