Helgelandskysten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bildet er tatt ved Klubben i Aldersundet.

Helgelandskysten er en over 200 kilometer lang skjærgård i Helgeland som strekker seg fra Nord-Trøndelag i sør til Salten i nord. Langs strekningen finner man om lag 12 000 øyer, hvite strender, fjell og tinder, lune viker, holmer, fjorder, åpent storhav, store uberørte landområder og bratte fjellvegger som strekker seg rett opp fra havet. I tillegg finner man et massivt dyre- og fugleliv med blant annet lundefugl, havørn og hubro[1].

Nasjonal turistveg Helgelandskysten[rediger | rediger kilde]

Veien som går gjennom Helgelandskysten kalles Nasjonal turistvei Helgelandskysten og går fra Holm i sør til Godøystraumen i nord. Dette er en del av Kystriksveien (Fv17) som går mellom Steinkjer og Bodø[2]. Strekningen byr på en kontrastfylt kjøreopplevelse med kyst, havstrømmer, tinder, breer og frodig kulturlandskap.

Veien på 416 km bindes sammen av seks fergestrekninger[3]: Vennesund - Holm, Horn - Anddalsvåg, Tjøtta - Forvik, Levang - Nesna, Jektvik - Kilboghamn og Forøy - Ågskardet. Det går flere ferger og hurtigbåter som binder fastlandet og de største øyene sammen. Dette gir gode muligheter til fine avstikkere og øyhopping med bil, sykkel eller til fots.

Historie[rediger | rediger kilde]

Helgelandskysten har vært befolket i om lag 11 000 år.[4] Gjennom årene har fiske og jordbruk vært det aller viktigste levebrødet for de som har vært bosatt på helgelandskysten. Langs helgelandskysten lå de store proprietærgodsene, de gamle gårdene. Kornet ble dyrket i sandholdig jord og det var gode vilkår for husdyr hvis fôret var rikelig nok. For beboerne på de ytterste øyene kunne det være vanskelig å skaffe fôr til dyrene, da jordlaget var skrint og vegetasjonen fattig.

I kostholdet spilte fisk en sentral rolle. I hjemmet var det som regel mannen i huset som fisket, mens kvinnen i huset stod for jordbruket. Hjemmefisket forsynte familien med daglig fisk og fisk for lagring. Helgelendingene langs kysten fikk dekket en viktig del av det daglige matbehovet med fisk.[5]

I tusener av år har gamle sjøfolk fortalt sagnet om de syv søstre, sagnet ble til slik at sjøfolk skulle navigere seg frem langs helgelandskysten. Via dette sagnet fikk også fjellene som blir nevnt i sagnet sine navn, disse navnene blir ennå brukt i dag. Klikk deg inn på denne linken for å lese sagnet: De syv søstre (sagn) .

Attraksjoner[rediger | rediger kilde]

  • Torghatten: Torghatten ligger på øya Torget sørvest i Brønnøy kommune. Det er et fjell på 258 moh. som er kjent for sitt karakteristiske hull som går tvers gjennom fjellet. Hullet ble skapt i istiden og er 160 meter langt, 20 meter bredt, og 35 meter høyt.
  • Sju søstre: De syv søstre ligger på øya Alsten i Alstahaug kommune og består av syv fjelltopper: Botnkrona, Grytfoten, Skjerdingen, Tvillingan, Kvasstinden og Stortinden.
  • Svartisen: Svartisen har et areal på ca 370 kvadratkilometer og er med det Norges nest største isbre. Breen ligger i de tre kommunene Rana, Meløy og Rødøy. Svartisens toppunkt er på 1594 moh.
  • Rødøyløva: Rødøyløva er et landemerke på Rødøya i Rødøy kommune. Det er et fjell på 433 moh., og ser ut som en liggende løve.
  • Dønnamannen: Dønnamannen er Dønnas høyeste punkt og ligger på 858 moh. Fjelltoppen har menneskelige trekk og ligner en mann som ligger på rygg, derav navnet «Dønnamannen».
  • Havørn: Havørnen er en art i haukefamilien. Den er den fjerde største ørnen i verden, og Nord-Europas største rovfugl. Som ungfugl har den et svart nebb og en brun og svart stjert med noe lyst i. Mens som voksen er nebbet gult og stjerten helhvit.
  • Hubro: Hubroen veier mellom 2 og 4 kilo, og har et vingespenn fra 1,5 til 1,8 meter. Dette gjør den til Europas største ugle. Den er lett gjenkjennelig med sine rødgul øyne og fjærtopper som kan minne om horn. Hubroen holder til på Solværøyene i Lurøy kommune, og her er Europas tettest kjente forekomst av uglen.
  • Lundefugl: Lundefugl, også kjent som sjøpapegøye, er en alkefugl som er lett gjenkjennelig med sitt store, fargerike nebb. På øya Lovund er det en lundefuglkoloni på rundt 200 000 fugler. De holder til på Lovund i hekkesesongen (april - august). Dette er en punktlig fugl, og hvert år den 14.april samles mange for å se Lundefuglen komme. Lokalt kalles denne dagen for «Lundkommardagen». [6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Helgelandskysten - Norske Naturperler». naturperler.com. Besøkt 21. september 2016. 
  2. ^ Turistveger, Nasjonale. «Helgelandskysten». www.nasjonaleturistveger.no. Besøkt 21. september 2016. 
  3. ^ «Nasjonal turistveg Helgelandskysten». www.visithelgeland.com. Besøkt 21. september 2016. 
  4. ^ «Hit kom de først». 6. oktober 2014. Besøkt 21. september 2016. 
  5. ^ Helgeland Historie bind 3. Helgeland Historielag. 2000. ISBN 978-82-90148-40-4. 
  6. ^ Administrator. «Lundkommardagen». www.lovund.no. Arkivert fra originalen 2. oktober 2016. Besøkt 28. september 2016.