Barney Kessel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Barney Kessel.

Barney Kessel (født 17. oktober 1923 i Muskogee, Oklahoma, død 5. juni 2004 i San Diego) var en amerikansk jazzmusiker (gitar), kjent som en av pionerene innen elektrisk gitar, og fra drøyt seksti innspillinger.

Den Charlie Christian-inspirerte Kessel spilte med Jay McShann og andre i hjembyen, før han flyttet til Los Angeles (1942) og ble kjent i jazzfilmen Jammin' the blues (1944). Han ble med i orkestre ledet av Artie Shaw, Charlie Barnet og Benny Goodman, samt i Jazz at the Philharmonic med Norman Grantz (1944–). Videre var han en mye brukt studiomusiker (1948–) og la gitarmusikk til filmer med Elvis Presley og Beach Boys. Utover 70-tallet var han basert i London og utga pedagogisk materiell for gitar og jazz.

Kessel var også en av de første gitarister som konverterte fra swing til bebop. Han medvirket på innspillinger med Charlie Parker i 1947, der man hører at han enda spiller i en avansert swing stil. Kessel spilte i Oscar Petersons trio med Ray Brown (1952–). Han ble flere ganger kåret til beste jazzgitarist, blant annet av Down Beat, og medvirket utover 50-tallet i tiltagende grad på TV og film.

Kessel besøkte Penguin Club i Oslo som medlem av ensemblet Jazz at the Philharmonic (1953).[1] Senere var han i Bergen (1969), blant annet som medlem i Newport All Stars og i Osloklubben Down Town (1973) med sin All American Trio der Alonzo Garibaldi trommer og John Duke bass spilte. Med Charlie Byrd og Herb Ellis utgjorde han «Great Guitars» (1973–),[2] som spilte på Musikkflekken, Sandvika (1988). Med Laila Dalseth og Totti Bergh Quintet, samt som medspiller til varierte besetninger ellers, var han en frontfigur ved Oslo Jazzfestival (1988). Et hjerneslag (1992) avkortet karrieren.

Referanser[rediger | rediger kilde]