Hopp til innhold

Wilhelm Ritter von Thoma

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Ritter von Thoma»)
Wilhelm Ritter von Thoma
Wilhelm Ritter von Thoma
Født11. september 1891
Dachau, Bayern
Død30. april 1948 (56 år)
Dachau, Bayern
Hjerteinfarkt
BeskjeftigelseMilitært personell Rediger på Wikidata
Utdannet vedKama tank school
NasjonalitetTyskland
UtmerkelserMilitär-Max-Joseph-Orden
Det spanske kors
Jernkorsets ridderkors
TroskapKeiserriket Tysklands flagg Tyske keiserriket til 1918
Tysklands flagg Weimarrepublikken til 1933
Tysklands flagg Tyskland til 1945
VåpenartDen tyske keiserlige hær
Tjenestetid19121945
Militær gradGeneral der Panzertruppe
EnhetKaiserliche Armee Kaiserliche Armee
Reichswehr Reichswehr
Wehrmacht Heer Wehrmacht Heer
KommandoerLegion Condor
20. Panzer-Division
Deltok iFørste verdenskrig
Den spanske borgerkrig
Andre verdenskrig

Wilhelm Josef Ritter von Thoma (født 11. september 1891 i Dachau, død 30. april 1948 samme sted) var en tysk offiser som tjenestegjorde i første verdenskrig, den spanske borgerkrig og andre verdenskrig.

Wilhelm Thoma var sønn av «den kongelige bayerske forstmannen», og tok abitur ved Ludwigs-Gymnasium i München i 1912. 23. september samme år meldte han seg til tjeneste i den kongelige bayerske hæren som kadett og offisersaspirant ved infanteriregimentet 3. Königlich Bayerisches Infanterie-Regiment «Prinz Karl von Bayern» i Augsburg. Ved dette regimentet ble han 20. mai 1913 fenrik og 1. august 1914 løytnant.

Første verdenskrig

[rediger | rediger kilde]

Under første verdenskrig kjempet han i Vogesene, Lorraine, Nancy, Épinal og ved Somme. Ved Somme ble han 25. september 1914 såret av et streifskudd i hodet, men skaden ble behandlet ved fronten. Han overtok tre dager senere kommandoen over sitt kompani, og 2. oktober ble han såret igjen, denne gang en splintskade i albuen.

Han tjenestegjorde også en periode ved østfronten, men var tilbake på vestfronten under slaget ved Cambrai.

For sin innsats under krigen ble han tildelt Militär-Max-Joseph-Orden 5. juni 1916, hvilket også ga ham et personlig adelskap og tituleringen «Ritter von». I april 1918 ble han utnevnt til oberleutnant. Rett før fredsslutningen ble han tatt til fange av amerikanerne og satt i amerikansk krigsfangenskap fram til september 1919.

Mellomkrigstiden

[rediger | rediger kilde]

Etter løslatelsen gikk han inn i Reichswehr, hvor han etter hvert steg i gradene og utdannet seg innen motorisert krigføring. Som bayersk offiser var han med på å slå ned Adolf Hitlers ølkjellerkupp i november 1923.

Under den sterke utvidelsen av de tyske militære styrkene etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen i 1933, ble Thoma en del av panserstyrkene, og han tjenestegjorde blant andre under Maximilian von Weichs i Weimar og Heinz Guderian i Würzburg. Han ble blant annet spesialist i koordinering av panser/luft-krigføring.

Under den spanske borgerkrigen ble Thoma sendt til Spania som oberstløytnant og sjef for bakkestyrkene i Legion Condor. Generalmajor Hugo Sperrle hadde kommandoen over legionen, og Wolfram Freiherr von Richthofen var sjef for luftstridskreftene. 1. april 1938 ble Thoma forfremmet til oberst, og han ble i Spania under hele borgerkrigen. Da den tok slutt, overtok han som panserkommandant for en styrke i Wien.

Andre verdenskrig

[rediger | rediger kilde]

Under felttoget i Polen i 1939, ledet han sin avdeling fram til elva Bug i Polen. Han ble deretter kommandert til å tjenestegjøre ved Oberkommando des Heeres (OKH) fra 5. mars 1940 hvor han var «general for de hurtige styrkene». Fra 1. august samme år ble han generalmajor og ble sjef for en panserbrigade som han ledet under Operasjon Barbarossa. For sin innsats under det første slaget om Kiev i august/september 1941, ble han tildelt Jernkorsets ridderkors. Han gikk deretter tilbake til sin tidligere posisjon ved OKH og ble utnevnt til generalløytnant 1. august 1942. I september samme år ble han kommandant over den tysk/italienske Panzerarmee Afrika i Afrikakorpset.

Krigsfange

[rediger | rediger kilde]

4. november 1942 ble han tatt til fange av britene på en høyde vest for El Alamein. Stridsvognen han hadde kjørt var blitt truffet flere ganger og sto i brann. Thoma sto rolig ved siden av de brennende stridsvognene og døde tyskere spredt omkring og ventet på britene. Samme kveld spiste han middag med Bernard Law Montgomery, og Basil Liddell Hart bemerket etterpå at Thoma var rystet over Montgomerys nære kjennskap til de tyske posisjonene og situasjon.

Thoma satt resten av krigen i britisk fangenskap, hovedsakelig i «generalleiren» Trent Park i Barnet i London. Da SS-Brigadeführer Kurt Meyer ankom leiren etter å ha blitt tatt til fange i september 1944, bemerket han at Thoma, som var «leir-eldste» sto på svært god fot med britene.

Thoma ble løslatt i september 1947, men døde noen måneder senere i sitt hjem i Dachau av hjerteattakk.

Referanser

[rediger | rediger kilde]