Kalsiumkarbid
Kalsiumkarbid | |||||
---|---|---|---|---|---|
Identifikatorer | |||||
CAS-nummer | |||||
SMILES | [Ca+2].[C-]#[C-] | ||||
Kjemiske egenskaper | |||||
Formel | CaC2 | ||||
Molar masse | 64,099 g/mol | ||||
Utseende | Fargeløst pulver | ||||
Tetthet | 2220 kg/m3 | ||||
Smeltepunkt | 2160 °C | ||||
Kokepunkt | 2300 °C | ||||
Løselighet | Rask hydrolyse | ||||
Struktur | |||||
Krystallstrukt. | Tetragonal | ||||
Termokjemiske egenskaper | |||||
Dannelsesentalpi ΔfH | −63 kJ·mol−1 | ||||
Molar entropi S | 70 J·mol−1·K−1 | ||||
Farer | |||||
Hovedfarer | Reagerer med vann og produserer Acetylen gass. | ||||
Tenntemperatur | 305 °C (Acetylen) |
Kalsiumkarbid er et fargeløst salt med formelen CaC2.
Kalsiumkarbid framstilles gjennom den endoterme reaksjonen mellom brent kalk (CaO) og koks (C), en prosess som ble oppdaget av kanadierne T.L. Willson og J.T. Moorehead i 1891.[1]
- CaO + 3C → CaC2 + CO
Kalsiumkarbidets kjemiske struktur minner om koksaltets, der Na+-ionet byttes ut mot et Ca2+-ion og Cl--ionet byttes ut mot et C22--ion.
Industriell tilvirkning
[rediger | rediger kilde]For å produsere ett tonn kalsiumkarbid i en lysbueovn går det med 600 kg koks, rundt 1 700 kg kalkstein, 15–20 kg elektrodemasse og 3 000 kWh elektrisk kraft.[2]
Industrielt anvendes kalsiumkarbid ved framstilling av acetylen (C2H2), som siden anvendes ved gassveising. Reaksjonen som oppstår når kalsiumkarbid kommer i kontakt med vann er kraftig eksoterm.
- CaC2 + 2H2O → C2H2 + Ca(OH)2
I 1982 var den totale verdensproduksjonen av kalsiumkarbid 6,4 millioner tonn.
Anvendelse
[rediger | rediger kilde]Er brukt som brensel i karbidlamper, hvor acetylengass dannes og gir et intenst hvitt lys.
Kalsiumkarbid kan kjøpes i enkelte farge/kjemi-forretninger der det kan anvendes mot jordrotter (Arvicola terrestris) i hager.
Kalsiumkarbids fremste anvendelsesområde er i stålindustrien der den anvendes for å rense jern og stål fra svovelforbindelser og for tilvirkning av acetylengass til sveiseindustrien. Acetylen blir forøvrig også brukt til framstilling av kjemikalier som for eksempel PVC.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Electricity & Technology at the Pan-American Exposition Arkivert 12. februar 2008 hos Wayback Machine.
- ^ Kva er karbid? Arkivert 11. desember 2011 hos Wayback Machine.