Hopp til innhold

Richard Williams, også kjent som Cromwell

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Richard Williams, også kjent som Cromwell
Fødtca. 1510[1][2]Rediger på Wikidata
Llanishen
Død20. okt. 1544Rediger på Wikidata
BeskjeftigelsePolitiker, militær befalingshavende, hoffperson Rediger på Wikidata
Embete
  • Member of the 1539-40 Parliament (Huntingdonshire, 1539–)
  • Member of the 1542-44 Parliament (Huntingdonshire, 1542–) Rediger på Wikidata
EktefelleFrances Murfyn (1534–)[3][4]
FarMorgan Williams[3][5]
MorCatherine Cromwell[3][5]
BarnHenry Williams, også kjent som Cromwell[6]
Francis Williams
NasjonalitetKongeriket England
UtmerkelserKnight Bachelor
Våpenskjold
Richard Williams, også kjent som Cromwells våpenskjold
Richard Williams, også kjent som Cromwell på Commons

Richard Williams, også kjent som Cromwell (født ca 1510, død 1544) var en walisisk soldat og hoffmann i hoffet til kong Henrik VIII av England.[7] På morsiden var han en nevø av Thomas Cromwell, 1. jarl av Essex, og hans etterkommer var Oliver Cromwell, Lord Protector av England. Williams kom til å profittere på reformasjonens oppløsningen av Englands klostre, som han selv hadde en aktiv andel i.

Tidlig liv

[rediger | rediger kilde]

Richard Williams — den eldste sønn og arving av Morgan Williams, esquire, en rik brygger i Putney og hans hustru Kathrine, den eldste søsteren til Thomas Cromwell[8] — var født i sognet Llanishen nord for Cardiff i fylket Glamorgan.[9] Den første delen av livet hans finnes det ingen bevart informasjon om, men han kom til det kongelige hoff grunnet sitt slektskap med Thomas Cromwell, da en av de nærmeste statsmennene til Henrik VIII av England, og som kongen selv hadde forfremmet fra en i utgangspunktet ydmyk posisjon i samfunnet og til å bli jarl av Essex, generalvikar og medlem av Hosebåndsordenen.[10]

Protegé av Thomas Cromwell

[rediger | rediger kilde]

Introdusert til kong Henrik VIII[11] av en slik mektig slektning som Thomas Cromwell, og selv ha så mange kvalifikasjoner som han hadde, og de som var særlig attraktive for monarken, kom Richard Williams snart til å delta i den kongelige gaver som kongen øste utover de som han likte og deres venner. Det er sikkert at han ble vurdert av kongen da han ble verdsatt med en del betydelige utnevnelser svært tidlig, og av et brev han skrev til Thomas Cromwell, sin onkel, synes det som om han var meget aktiv, og antagelig medvirkende i å undertrykke nådens pilegrimsferd, et folkelig opprør i det nordlige England i 1536, i protest mot reformasjonen i England, som truet den engelske trone.

Oppløsningen av Englands klostre

[rediger | rediger kilde]

Under oppløsningen av Englands klostre, en prosess under reformasjonen, der de katolske klostrene i England ble oppløst og deres eiendommer overtatt av den engelske kronen, ble Richard Williams utpekt som en av besøkende eller inspektørene av de religiøse husene.[12] Hans tjenesteiver i saken for både kongen og hans onkel ministeren ble møtt med en rikelig belønning. Antagelig var Cromwell glad for å kunne støtte en fra sin egen familie, og sikkert er det at den 8. mars 1537/8 hadde han mottatt et nonnekloster i Hinchingbrooke i Huntingdonshire til en verdi av £19. 9s. 2d. som uttrykt i skjøtet, skjønt verdien i penger og landområder var antagelig i stor grad taksert bevist under dens reelle verdi da de landområder og eiendommer dekket flere sogn og landsbyer i Hinchinbrook, Huntingdon, Stewkley-Magna, Stewkley-Parva, Turkington, Houghton, Esington, Auconbury, Paxton-Magna, Paxton-Parva, Hale-Weston, Warensley eller Wiresley og Bawynhoo, alle i fylkene Huntingdon; Eltisley, Botesham og Boxworth i Cambridgeshire; Staplewe, og Bewlow, i Bedfordshire; Hamildon-Parva, i Rutland; og Stoke Doyle og Oakley, i Northamptonshire.[13]

Det samme året fikk han også en kongelig overdragelse av klosteret i Saltry-Judith i fylket Huntingdon som var verdsatt til £199 11s. 1d.[14] den 9. april mottok han den ubetydelig summen av £1 0s. 5d., et tilskudd av bestemte eiendommer som lå i Eynsbury, Eton, og Little-Paxton i Huntingdonshire, som tilhørte det sent oppløste kapellet i Swasey i fylket Cambridge. Disse var meget betydelige steder,[15] men i det samme året fikk han ytterligere en gave fra kronen i form av klosteret til gråbrødrene i Yarmouth i Norfok;[16] og den 4. mars 1540 også stedet til det rike klosteret Ramsey Abbey i Huntingdonshire,[17] med flere innsjøer tilhørende til det i det samme sognet;[18] det er uttrykt i denne gaven at den gitt i betraktning av hans gode tjeneste, og betalingen på £4963 4s. 2d. er holdt for en ridders tjeneste.[19] Enda så betydelig som denne summen var, var den ubetydelig i sammenligning med den enorme verdiene av klosteret og den årlige inntekten på £1987. 15s. 3d.[20] Andre gaver, selv ikke alle av dem var helt frie, var antagelig gitt under lette betingelser.

Medlem av parlamentet og oversheriff

[rediger | rediger kilde]

Fallet og henrettelsen av Richards onkel Thomas Cromwell i juli 1540 synes ikke å ha fått den negative effekt, som man ellers kunne ha antatt, på hans sosiale status og private formue. Året etter ble han utpekt som oversheriff for Cambridgeshire og Huntingdonshire,[21] og begge fylkene ble slått sammen under felles administrasjon. Han kom også tilbake som parlamentsmedlem for Huntingdonshire som begynte 16. januar 1542.[22] I dette året ga Henrik VIII likeledes ham som gunst klosteret St. Mary's i byen Huntingdon, og St. Neots, og deres årlige verdier var £232 7s. og £256 1s. 3d.[23]

Krig i Frankrike

[rediger | rediger kilde]

I 1543 ble sir Richard gjort til en av herrene i kongens råd,[24] En krig brøt ut med Frankrike dette året, og han ble sendt over kanalen som general for infanteriet. Denne styrken som talte opp til 6000 menn marsjerte ut fra Calais for å slå seg sammen med styrkene til keiser Karl V av Det tysk-romerske rike den 22. juli i et forsøk på å gjenerobre Landrecies. Kong Frans I av Frankrike samlet seg for det og de allierte, med keiseren som deres kommandant, men det ført til at de trakk seg ut før det ble kamp. Den franske kongen grep anledningen til gi nye forskninger til Landrecies med menn, ammunisjon og proviant, og marsjerte deretter vekk. De allierte forsøkte deretter å redde ansikt ved å angripe dauphin, den franske tronarvingen som var etterlatt i baktroppen. Men de allierte var for ivrige og havnet i et bakhold, og mange av de engelske ble tatt til fange, blant dem George Carew, Thomas Palmer, og Edward Bellingham. Imidlertid gikk de engelske på et nytt angrep hvor de drepte mange og tok et stort antall fanger.

Krigen varte dog kun en kort tid, fram til november det samme året.[25] I redegjørelsen for denne ekspedisjonen er det ikke nedtegnet noen særskilt prestasjon fra de adelige i Raphael Holinsheds Krøniken om England, Skottland og Irland. Om Richard Williams utmerket seg er derfor uvisst, men kongen utpekte ham året etter til konstabel for Berkeley Castle.[26]

Senere liv

[rediger | rediger kilde]

Foruten de kongelige gaver som allerede er nevnt, fikk han også posisjonen herreskapet av Urchenfeld, konstabel av festningen ved Goderyche i grenseområdet mot Wales, og under umyndigheten til jarlen av Shrewsbury[27] mottok han nonneklosteret St. Helen, i Bishopsgate i London, festningene, herreskapet og herskapsboligene av Manerbere (eller Maverbere), og Pennalle, begge i fylket Pembroke, til en verdi av 100 pund til seg selv og sine arvinger for ridders tjeneste,[28] og i bytte med andre landområder, også klosteret Neth i Glamorganshire, som antagelig mottok ettersom det lå så nært hans fødested. Tiden for når disse ble gitt er ukjent.[29]

Richard gjorde sitt testamente så tidlig som 25. juni 1545 hvor han kalte seg selv for sir Richard Williams, også kjent som sir Richard Cromwell, ridder, og av hans majestets råd. Han fastslo at hans legeme skulle gravlegges på det sted hvor han kom til å dø, og fordelte sine eiendommer i Cambridge, Huntingdon, Lincoln, og Bedford til sin eldste sønn og med den sum av 500 pund for å skaffe seg nødvendige møbler når han ble gammel nok. Hans eiendommer i Glamorganshire ga han til sin sønn Fra, og ga 300 pund til hver av sine nieser, Joan og Ann, døtre av hans bror Walter Cromwell, og befalte at om Thomas Wingfield, den gang Richards myndling, skulle velge å gifte seg med en av dem, skulle han ha det formynderskap mottatt til ham, ellers skulle det bli solgt. Han etterlot tre av sine beste hester til kongen, og en annen stor hest til lord Cromwell etter at kongen først hadde valgt.

Richard må ha etterlatt en stor formue til sin familie av hva han eide av eiendommer og hva han hadde kjøpt av kirkeland, og fra de summer han må ha skaffet seg ved lukrative kongelige posisjoner.

Familie

[rediger | rediger kilde]

I 1518 giftet Richard seg med Francis, datter av sir Thomas Murfyn som det året var Lord Mayor of London.[30] Lady Francis døde i Stepney og ble gravlagt den 20. februar 1533. Deres barn var to sønner som overlevde Richard:

  • Henry Williams, også kjent som Cromwell, hans eldste sønn og arving.
  • Francis Williams, også kjent som Cromwell, esquire, en av ridder av Shire for fylket Huntingdon i det 15. året av styret til dronning Elisabeth I av England,[31] og for fylkene Huntingdon og Cambridge i dronningens 29. år av det samme styre. Han giftet seg med Marg., datter av Henry Mannock av det sted, og døde 4. august 1598 ved inquisitio post mortem tatt ved St. Ives 16. november følgende. Det synes som han etterlot seg en sønn, Henry Williams, også kjent som Cromwell, den gang 23 år gammel, og som hans arving fikk blant annet klosteret og herskapshuset ved Sr. Neots.[32]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ verkets språk engelsk, www.historyofparliamentonline.org[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ The Peerage person ID p13113.htm#i131121, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Genealogics, Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Noble, Mark (1787): Memoirs of the Protectorate-house of Cromwell: Deduced from an Early Period, and Continued Down to the Present Time,..., 1 (3. utg.). London: C. G. J. and J. Robinson. Noble forklarer grunnene til at sir Richard Williams, oldefar til Oliver Cromwell, endret sitt etternavn fra Williams til Cromwell. Kong Henrik VIII ønsket sterkt at walisere begynte å benytte etternavn i engelsk stil framfor å ta deres fars navn som Morgan ap William og hans mannlige forfedre hadde gjort. Henrik foreslo til sir Richard Williams, som var den første som benyttet et etternavn i sin familie, isteden brukte Cromwell til ære for hans onkel Thomas Cromwell. I flere generasjoner la Williams-ætlingene til Cromwell, og skrev «Williams alias Cromwell» i juridiske dokumenter (Noble 1784, ss. 11–13). «Alias» er en engelsk betegnelse som betyr «også kjent som».
  8. ^ Firth 2009, s. 1.
  9. ^ Noble 1787, p. 5 siterer: John Lelands reisebeskrivelse, brev B i bevis og illustrasjoner.
  10. ^ Noble 1787, s. 5.
  11. ^ DeWindt & DeWindt 2006, s. 125.
  12. ^ Noble 1787, s. 7 siterer William Dugdales History of Warwickshire.
  13. ^ Noble 1787, s. 7 siterer: Tilskudd i eie av jarlen av Sandwich. Turkington, Bawynhoo, Elington, Staplewe, og Bewlow, er ukjente, unntatt Esington er plassert for Ellington, som ligger tilstøtende til sognet til Auconbury.
  14. ^ Noble 1787, s. 7 siterer: Tanner, Thomas: Notitia monastica, kirken All Saints, ved Fulburn, i Cambridgeshire, ble overdratt som tilknyttet til Saltry. Mr Baker's M. S. S.
  15. ^ Noble 1787, s. 8 siterer: overdragelse i eie av jarlen av Sandwich hvis aner kjøpte herskapshuset Eynsbury; Eton er antatt å være Eaton, eller Eton, i Bedfordshire, og er det tilstøtende sognet til Eynsbury og Little-Paxton, og hvor lord Sandwich hadde et liten stykke med jord, antagelig det samme som er nevnt over.
  16. ^ Noble 1787, s. 8
  17. ^ «Ramsey Abbey» i: Catholic Encyclopedia. 12. New York: Robert Appleton Company. 1911: «The revenue, according to Dugdale, was £1716. 12s. 4d., but according to Speed, £983. 15s. 31⁄4 d.» og siterer Chronicon Abbatiæ Rameseiensis i: Rolls Series (1886); Cartularium Monasterii de Ramsesia i: Rolls Series (3 bind.); Dugdale: Monasticon Anglicanum, II (London, 1846); Reyner: Apostolatus Benedictinorum, 149; Wise: Ramsey Abbey, its rise and fall, (1881).
  18. ^ Noble 1787, p. 8 siterer: Innsjøene tilhørende klosteret Ramsey nevnt i gaven var Huggemere (i dag Uggmeer) Browswage, Dawntiy (i dag Dantry) Longbeche, Pollingmere, Wickesmere, Rawingsmere, Baxtermere, Rowmere, og Worlinglowe. Noble nevner dem slik de ble skrevet ned den gang på hans tid; en del av dem er store vann, men de er på ubetydelig steder og mange av dem hadde ikke et hus i nærheten.
  19. ^ Noble 1787, s. 8
  20. ^ Noble 1787, s. 9 Verdien av klosterlandene er helt og holdent tatt fra Speeds kart.
  21. ^ Noble 1787, p. 14 siterer: Nomina vice comitum, Harl. coll. no. 259.
  22. ^ Noble 1787, s. 15 siterer: Various lives of the prot. Oliver, &c. Sheriffen for fylkene Huntingdon og Cambridge er valgt hvert år fra sistnevnte generelt, i det andre ut fra øya Ely; og tredje fra Huntingdonshire.
  23. ^ Noble 1787, s. 15 siterer Speeds kart.
  24. ^ Noble 1787, s. 15 siterer Dugdales Baronetage.
  25. ^ Noble 1787, s. 15 siterer Coopers krønike.
  26. ^ Noble 1787, s. 17 siterer Dugdales baronage — i 1544 det store segl ble gitt til Thomas, lord Wriothesley, dåden ble gitt for denne hensikt, præsentibus tunc ibidem spectabilibus viris, blant andre, Ricardo Cromwell, milite. Rymers fœdera.
  27. ^ Noble 1787, s. 17 siterer Harl. M.S.S. vol. 433.
  28. ^ Noble 1787, s. 17 siterer Harl. M.S.S. vol. 433.
  29. ^ Noble 1787, s. 17
  30. ^ Noble 1787, s. 18.
  31. ^ Noble 1787, s. 20 siterer: Willis' not. parl.
  32. ^ Noble 1787, s. 20

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Brenan, Gerald; Statham, Edward Phillips (1907): The house of Howard. 2. London: Hutchinson & Co.
  • DeWindt, Anne Reiber; DeWindt, Edwin Brezette (2006): Ramsey: the lives of an English Fenland town, 1200–1600 (illu. utg.). CUA Press. ss. 125–128. ISBN 0813214246.
  • Firth, Charles Harding (2009): Oliver Cromwell and the Rule of the Puritans in England. BiblioBazaar, LLC. s. 1. ISBN 1110304722.
  • Noble, Mark (1787): Memoirs of the Protectorate-house of Cromwell: Deduced from an Early Period, and Continued Down to the Present Time,.... 1 (3 utg.). London: C. G. J. and J. Robinson.


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Richard_Williams,_også_kjent_som_Cromwell&oldid=21406572»