Henry Williams, også kjent som Cromwell

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Henry Williams, også kjent som Cromwell
Født1537Rediger på Wikidata
Død6. jan. 1604Rediger på Wikidata
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Member of the 1563-67 Parliament (Huntingdonshire, 1563–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedQueens' College
EktefelleJoan Warren[1][2]
FarRichard Williams, også kjent som Cromwell[1][3]
MorFrances Murfyn[4][1][5]
Barn
8 oppføringer
Oliver Cromwell[1][5]
Robert Cromwell[1]
Joan Barrington[4][1][5]
Henry Cromwell[1][5]
Dorothy Cromwell[1][5]
Mary Cromwell[5]
Elizabeth Cromwell[1][5]
Frances Cromwell[4]
NasjonalitetKongeriket England
UtmerkelserKnight Bachelor
Henry Williams, også kjent som Cromwell på Commons

Henry Williams, også kjent som Cromwell (død 1604)[6] var en ridder av Shire (parlamentsmedlem)[7] for Huntingdonshire, og en bestefar av Oliver Cromwell.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Nordsiden av Hinchinbrook.

Henry Williams, av walisisk avstamning, var den eldste sønnen og arvingen til sir Richard Williams, var høyt verdsatt av dronning Elisabeth I av England som gjorde ham til ridder i 1563,[8] og ga ham den ære å sove i sitt sete av Hinchinbrook den 18. august 1564 da hun reiste tilbake fra et besøk ved University of Cambridge.[9]

Han var i det engelske underhuset i 1563 som en ridder av Shire for Huntingdonshire,[10] og var fire ganger utpekt som høysheriff av Cambridgeshire av Huntingdonshire av dronningen i det 7., 13., 22., og 34. år av hennes styre,[11] og i det 20. nominerte hun ham som kommisjonær sammen med andre for å gjøre undersøkelser angående dreneringen av myrene gjennom Cloughs Cross og til havet.[12]

Han gjorde Huntingdonshire til sitt landlige bosted hele livet, boende ved Ramsey om somrene og i Hinchinbrook. Han reparerte, om ikke bygget, herskapshuset ved Ramsey. Mark Noble har kommentert at han hadde hørt at huset ved Ramsey var kun en jakthytte, men ble ombygd av Henry til en bolig.[13] Han bygde også Hinchingbrooke House ved et nonnekloster,[14] og ved buevinduene plasserte han sin families våpenskjold sammen med dem som han var alliert med.[15]

Henry levde til han ble skikkelig gammel, og døde i begynnelsen av 1604. Han ble gravlagt i All Saints Church i Huntingdon den 7. januar.[16][17]

Mark Noble har uttalt at Williams ble kalt, grunnet hans gavmildhet, "den gylne ridder", og rapporterte at i Ramsey ble det sagt at når som helst som sir Henry kom fra Hinchinbrook, slengte han betydelig med penger til de fattige bysmenn.[18]

Familie[rediger | rediger kilde]

Henry Williams giftet seg to ganger, først til Joan (bestemor til Oliver Cromwell) og datter av sir Ralph Warren, to ganger Lord Mayor of London.[19] Hun døde ved Hinchinbrook og gravlagt i kirken All Saints church i 1584.[20]

En del tid etter Joans død, giftet Henry seg med en kvinne med etternavnet Weeks som siden ble gravlagt ved All Saints church i Huntingdon den 11. juli 1592, men intet monument er blitt stående av verken Henry eller noen av hans koner, eller faktisk av noen med navnet Cromwell ettersom Huntingdon ble herjet under borgerkrigen og alle monumenter og messingplater til døde ble enten ødelagt eller stjålet.[21]

Lady Weeks døde av en langvarig sykdom som man i den overtroiske tidsalderen skyldte på hekseri. Den 4. april 1593 dømte dommer Fenner en John Samwell, hans hustru og datter som skyldige i å ha bedrevet med hekseri som sørget for Joan døde, og de ble henrettet noen få dager senere.[22]

Ved sitt første ekteskap fikk Henry etterkommere, men den siste konen ingen. Oliver, den eldste sønnen, fikk det meste av hans formue, og de andre sønnene ble gitt eiendommer som ga en årlig inntekt på 300 pund.[23]

En del av barn til Henry og Joan var:

  • Sir Oliver Cromwell.
  • Robert Cromwell (c. 1567 – 1617), gift med Elizabeth Steward (c. 1560 – London, 1654), og fikk to barn:
    • Anne Cromwell, gift med John Sewster, og hadde Robina Sewster, hustru av sir William Lockhart, av Lee i Skottland, som var ambassadør i Frankrike, og hadde Robina Lockhart (ca. 1662 – Bothwell Castle, Lanarkshire, 20. mars 1740/41), gift den 19. august 1679 ved Lincoln's Inn Chapel, London, til Archibald Douglas, 1. jarl av Forfar (3. mai 1653 – 11. desember 1712, bur. Bothwell Church)
    • Oliver Cromwell (25. april 1599 – 3. september 1658),[24] Lord Protector av England, Skottland og Irland
  • Joan Cromwell (død ca 1641, hennes testamente ble stadfestende den 14. desember 1641, gift med Francis Barrington, 1. baronet (ca. 1570 – 3. juli 1628)[25]
  • Mary Cromwell, gift med sir William Dunch, av Little Wittenham, Berkshire (død 22. januar 1610/11), og hadde Edmund Dunch.
  • Elizabeth Cromwell (ca 1562 – 1664), gift med William Hampden (født i Great Hampden, Buckinghamshire, 5. november 1570), sønn av Griffith Hampden og Anne Cave, og fikk John Hampden

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h i Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ The Peerage person ID p13112.htm#i131119, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ History of Parliament-identifikator 1558-1603/member/cromwell-alias-williams-henry-1537-1604[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d e f g The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Noble 1787, ss. 11–13 har forklart grunnen til at Richard Williams, oldefar til Oliver Cromwell, endret sitt navn fra Williams til Cromwell. Henrik VIII av England anbefalt meget sterkt at walisere begynte med engelsk praksis i å ha familienavn framfor deres skikk med å legge til deres fars navn, og kanskje bestefars navn til sitt eget fornavn med et nap eller ap, som eksempelvis Morgan ap William. Kongen fant det også uegnet til å identifisere personer i juridiske saker. Av disse grunnene sluttet mange walisere med ap i mange av sine navn. For Morgan ap William, far til Richard, synes å ha tatt sitt familienavn Williams, men som etternavn til Williams, slik som kongen anbefalte, la han til bruken av Cromwell, til ære for sin onkel Thomas Cromwell, 1. jarl av Essex.
  7. ^ Fra opprettelsen av det engelske parlamentet i middelalderen og fram til 1826 sendte hvert fylke i England og Wales to riddere av Shire, Knights of the Shire, som parlamentsmedlemmer for å representere interesse for sitt fylke.
  8. ^ Noble 1787, s. 21, siterer Sylvanus Morgans sphere of gentry.
  9. ^ Noble 1787, s. 21, siterte Pecks desidcrata curiosa.
  10. ^ Noble 1787, p. 21, siterte: Journals of the house of commons.
  11. ^ Noble 1787, p. 21, siterte: Fullers worthies, and nom. vicecom. Harl, coll.no. 259.
  12. ^ Noble 1787, p. 21, siterte: Dugdales history of the Fens.
  13. ^ Noble 1787, s. 21
  14. ^ «The nuns apartments, or cells, at Hinchinbrook, are now entire, and are used as lodging-rooms for the menial servants; their common room was what is now the kitchen; the church is destroyed, except some trifling ling remains, now part of one of the walls of the house, and seem to have been the corner of the tower; near this place in lowering the flooring, a few years ago, one or more coffins of stone were found.» (Noble 1787, s. 21 skrevet i 1787)
  15. ^ Noble 1787, s. 22, siterte: Vide the engravings of the arms at Hinchinbrook.
  16. ^ Noble 1787, s. 22, hevder: «The inquilitio podt mortem gives his death Jan. 6, but as he was buried in a magnificent manner, he could not, we may suppose, be buried the next day. Visit. of Huntingdonfhire, in 1613, says Sir Henry was buried, Jan. 24.»
  17. ^ An indication of the funeral pomp used at his interment can be found by the charges of the heralds, which were the same as those incurred at the burial of some of the greatest knights of his day. Noble 1787, s. 22, siterte: Vide letter F in the proofs and illust.
  18. ^ Noble 1787, s. 22, hevdet: Communicated by the rev. Tho. Whifton, of Ramfey.
  19. ^ Noble 1787, s. 23
  20. ^ Noble 1787, s. 22-23
  21. ^ Noble 1787, s. 23, noterer at Huntingdon en gang var ganske stor, men avbefolket under pesten. Så sent som under styret til kong Karl I av England var det fire kirker i byen, men i ødeleggelsene fra krigen. Kirken St. John's ble ødelagt, og av en annen var det bare tårnet som ble stående, og alt innbo i de to andre ble ødelagt i krigen. All informasjon om familien Cromwell er tapt.
  22. ^ Noble 1787, s. 25
  23. ^ Noble 1787, s. 27 hevder at i The Life of O. Cromwell, oktober London. 1755, 6. utg. sier Mr. Rob. Cromwell, sir Henrys andre sønn, hadde en eiendom på rundt 300 pund årlig avkastning, og man kan da anta de andre sønnene ble gitt eiendommer med omtrent halvparten av denne årlige inntekten.
  24. ^ Lundy 2010b siterer: Mosley 1999, s. 1282 og Cokayne 2000, s. 555
  25. ^ Cokayne 1900, s. 28.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Henry_Williams,_også_kjent_som_Cromwell&oldid=20238387»