Den hviterussiske sosialistiske sovjetrepublikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den hviterussiske sosialistiske sovjetrepublikk
Беларуская Савецкая Сацыялістычная Рэспубліка

1919 — 1991 Flag of Belarus (1991-1995).svg
Flag of Byelorussian SSR.svg Coat of arms of Belorussian SSR.png
(Detaljer) (Detaljer)
Motto:
Arbeidere i alle land, foren dere!
SovietUnionBelarus.png
Hovedstad Smolensk, Minsk
Offisielt språk Hviterussisk og russisk
Opprettet
I unionen:
 - Fra
 - Til
1. januar 1919

30. desember 1922
24. august 1991
Areal
 - Totalt
 - Vann (%)
Rangert som nr. 6 i Sovjetunionen
207,600 km²
Befolkning
 - Totalt 
 - Tetthet
Rangert som nr. 5 i Sovjetunionen
10,151,806 (1989)
48.9/km²
Myntenhet rubel (карбованець)
Tidssone UTC + 3
Hymne Nasjonalsangen til det Hviterussiske SSR

Den hviterussiske sosialistiske sovjetrepublikk (Hviterussisk: Беларуская Савецкая Сацыялістычная Рэспубліка [БССР] Belaruskaja Savetskaja Satsyjalistytsjnaja Respublika [BSSR]; Russisk: Белору́сская Сове́тская Социалисти́ческая Респу́блика [БССР] Belorusskaja Sovetskaja Sotsalistitsjeskaja Respublika [BSSR]) var en av 15 delrepublikker i Sovjetunionen. Republikken var en av de fire opprinnelige republikkene som dannet Sovjetunionen i 1922 sammen med Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk, Den transkaukasiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk og Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk.

Historie[rediger | rediger kilde]

Hviterussland var før første verdenskrig en del av det russiske keiserdømmet, og erklærte seg selvstendig for første gang 25. mars 1918 under navnet Den hviterussiske folkerepublikken. Republikken fikk imidlertid ikke leve lenge, og ble gitt tilbake til russerne like etter at krigen tok slutt. 1. januar ble Den sosialistiske sovjetrepublikken Hviterussland oppretta. Den levde heller ikke lenge, og ble etter kort tid en del av Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk og den nyoppretta Litauisk-hviterussiske SSR. Den sistnevnte republikken gikk i oppløsning samme året, 1919, da den polsk-sovjetiske krig pågikk. Da krigen mot Polen tok slutt i 1921, ble det hviterussiske territoriet fordelt mellom Polen, Russland og den gjenoppretta Sosialistiske sovjetrepublikken Hviterussland, som ble med på å grunnlegge Sovjetunionen i 1922 og endra navn til Den hviterussiske sosialistiske sovjetrepublikk.

Det polske autonome distriktet ble oppretta i Hviterussiske SSR i 1932, men mista den autonome statusen i 1935. I september 1939 annekterte Sovjetunionen det polskstyrte Vest-Hviterussland og gjorde det til en del av Hviterussiske SSR. En del av området ble seinere overført til Litauiske SSR.

Da FN ble oppretta etter andre verdenskrig, ble Hviterussiske SSR tildelt et sete i generalforsamlinga, sammen med Sovjetunionen og Ukrainske SSR. Etter augustkuppet i 1991, erklærte Hviterussand seg selvstendig fra Sovjetunionen 25. august. Republikken fikk navnet Republikken Hviterussland 19. september samme år. 8. desember undertegna Hviterussland Minsk-avtalen sammen med Russland og Ukraina, som gjorde at Sovjetunionen ble erstatta av Samveldet av uavhengige stater (SUS).

Demografi[rediger | rediger kilde]

Hviterussere kledd i folkedrakter på et sovjetisk frimerke fra 1961

Ifølge sovjetiske tall fra 1959, var 89 % av innbyggerne i Hviterussiske SSR hviterussere, 16 % var polakker, rundt 1 % var ukrainere, mens under 1 % var russere.

De største byene var Minsk, Brest, Gomel, Hrodna, Mogilev, Vitebsk og Bobruisk.