René Henry Gracida

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
René Henry Gracida
Født9. juni 1923Rediger på Wikidata (100 år)
New Orleans
BeskjeftigelseKatolsk prest (1959–), diakon (1958–), katolsk biskop (1972–) Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedRice University
University of Houston
Saint Vincent Seminary
NasjonalitetUSA
File:Bispedømmet Pensacola-Tallahassee i Florida
Cathedral of the Sacred Heart, Pensacola
Bispedømmet Corpus Christi i_Texas
Corpus Christi Cathedral på Upper Broadway i Corpus Christi

René Henry Gracida (født 9. juni 1923 i New Orleans i Louisiana i USA) er en amerikansk katolsk prelat og katolsk biskop med virke i tre bispedømmer, til sist som biskop av bispedømmet Corpus Christi i Texas (1983–1997). Han var tidligere biskop av bispedømmet Pensacola-Tallahassee i Florida (1975–1983) og hjelpebiskop i erkebispedømmet Miami (1971–1975).

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

René Henry Gracida var det nesteldste barnet til Enrique J. Gracida Carrizosa, en meksikansk arkitekt og ingeniør og hans hustru Mathilde Derbes, en femte generasjons fransk-amerikansk cajun. Hans grandonkel var generalvikar i et bispedømme i Mexico. Som tenåring var René Gracida fascinert av jesuittmartyrene som ble fremstilt i James Fenimore Coopers roman The Last of the Mohicans.

Under andre verdenskrig fløy Gracida 32 flytokt i US Army Air Corps, først som haleskytter, deretter flyingeniør, i 303. Hell's Angels. Etter krigen begynte han ved University of Houston, der han tok en bachelorgrad i arkitektur. Etter endt utdanning arbeidet som arkitekt i flere år.

Katolsk prelat[rediger | rediger kilde]

Benediktiner[rediger | rediger kilde]

I 1951 gikk Gracida inn i benediktinerordenen i Saint Vincent Archabbey i Latrobe i Pennsylvania. Dette opprørte faren hans, som mislikte det katolske presteskapet. Da han skulle velge et klosternavn, som alle må ved inngangen til prestegjerning i Den katolske kirke, valgte Gracida å ta navn etter René Goupil, en fransk jesuitt og lekmisjonær.[1] Gracida avla de innledende klosterløftene i 1953 og høytidelige løfter i 1956. Han ble ordinert til diakon i 1958. I denne perioden gikk Gracida på St. Vincent College og St. Vincent Seminary i Latrobe. Ved St. Vincent Seminary tok han en Masters of Divinity-grad.

Prest[rediger | rediger kilde]

Gracida ble presteviet for benediktinerne den 23. mai 1959. I 1961, etter en strid om planene for en ny residens for ordenen, fortalte erkeabbeden Gracida at han ikke lenger var velkommen i ordenen. Samme år ble han inkardinert, eller overført, fra benediktinerordenen til erkebispedømmet Miami.[2][1]

Hjelpebiskop i Miami[rediger | rediger kilde]

Den 6. desember 1971 ble Gracida utnevnt av pave Paul VI til hjelpebiskop i erkebispedømmet Miami og titulærbiskop av Masuccaba. Gracida ble bispeviet 25. januar 1972 av kardinal John Dearden av Detroit i Michigan, med erkebiskop Coleman Carroll av Miami, og biskop Paul Tanner av Saint Augustine i Florida som medkonsekratorer.[3]

Biskop av Pensacola-Tallahassee[rediger | rediger kilde]

Pave Paul VI utnevnte Gracida til den første biskopen av det nye bispedømmet Pensacola-Tallahassee nordvest i Florida den 1. oktober 1975; han ble innsatt i embetet den 6. november 1975.[4][5] I 1978 mottok han ærestittelen Doctor of Laws-grad (honoris causa) fra St. Leo College i St. Leo i Florida.[1]

Biskop av Corpus Christi[rediger | rediger kilde]

Den 19. mai 1983 utnevnte pave Johannes Paul II Gracida til biskop av bispedømmet Corpus Christi. Han ble innsatt i embetet den 11. juli 1983. I januar 1989 oppfordret biskop Gracida til boikott av alle Pepsi-Cola-produkter på grunn av en av selskapets reklamekampanjer, som benyttet en video av pop-artisten Madonna som Gracida og andre religiøse ledere betraktet som blasfemisk. Pepsi trakk til slutt annonsene og kansellerte kontrakten med Madonna.[6] I juni 1990 ekskommuniserte Gracida to sognebarn i bispedømmet med henvisning til kanonisk rett, fordi de ytet lovlige aborttjenester til kvinner.

Biskop emeritus[rediger | rediger kilde]

Da Gracida nådde den vanlige pensjonsalder på 75 år for biskoper, søkte han om å få fratre embetet. Pave Johannes Paul II innvilget søknaden den 1. april 1997.[2]

Den 25. september 2017 la ut Gracida et innlegg på bloggen sin og signerte offentlig en Filial Correction av pave Frans, som den første biskop som undertegnet dokumentet.[7] Den 13. juni 2018 godkjente den amerikanske konferansen for katolske biskoper en resolusjon som fordømte Trump-administrasjonens immigrasjonspolitikk. Biskop Edward Weisenburger fra bispedømmet Tucson foreslo kanoniske straffer, som kunne inkludere ekskommunikasjon, for føderale tjenestemenn som skilte barn fra familier til papirløse innvandrere.[8] I et intervju fra 2018 avviste Gracida tanken om å ekskommunisere disse tjenestemennene: «Det er skandaløst av biskopen å si dette! De skrev ikke loven, men håndhever den...det er absurd og det er idiotisk».[9]

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Jim Graves (11. januar 2016). «Airman, Monk, Priest, Bishop: An interview with Bp. Rene Henry Gracida». Ignatius Press|The Catholic World Report. 
  2. ^ a b «Bishop René Henry Gracida». www.catholic-hierarchy.org. Besøkt 20. januar 2022. 
  3. ^ «Colorful rites mark ordination of Bp. Gracida» (PDF). XIII (47). 28. januar 1972: 3A–8A. Arkivert fra originalen (PDF) 13. august 2016. Besøkt 20. mars 2022. 
  4. ^ Jim Graves (26. august 2015). «A Bishop's Job Is Hardly Ordinary». National Catholic Register. 
  5. ^ «Bishop René Henry Gracida». www.catholic-hierarchy.org. Besøkt 20. januar 2022. 
  6. ^ Belkin, Lisa; Times, Special To the New York (7. juli 1990). «In Texas City, Newcomer Brings Abortion Turmoil». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. 
  7. ^ Charles Collins (26. september 2017). «Retired Texas bishop signs "filial correction" of Pope Francis». Crux. Arkivert fra originalen 14. februar 2019. Besøkt 20. mars 2022. 
  8. ^ «Catholic bishops rebuke Trump’s asylum changes, suggest ‘canonical penalties’». Religion News Service (engelsk). 13. juni 2018. Besøkt 20. januar 2022. 
  9. ^ Deal Hudson (20. juni 2018). «Bishop Gracida Calls Excommunication Over Immigration Policy "Scandalous"». The Christian Review. 
  10. ^ www.catholic-hierarchy.org gracida, lest 20. mars 2022