John Francis Dearden
| John Francis Dearden | |||
|---|---|---|---|
| Født | 15. okt. 1907[1][2] Valley Falls | ||
| Død | 1. aug. 1988[1][2] (80 år) Southfield | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1932–), katolsk biskop (1948–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Michigan | ||
| Utmerkelser | Laetare Medal (1982)[3] | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
John Francis Dearden (født 15. oktober 1907 i Valley Falls i Rhode Island i USA, død 1. august 1988 i Southfield i Michigan) var en av den katolske kirkes kardinaler. Han var erkebiskop av Detroit 1958–1980.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
John Dearden fra Rhode Island var den eldste av fem barn til John Sidney og Agnes (née Gregory) Dearden.[4] HHan gikk til menighetsskolen ved Holy Trinity Church i Central Falls.[5] Da han var 11 år gammel flyttet familien til Cleveland i Ohio.[6] Han forsatte skolegangen ved St. Philomena School i East Cleveland, og deretter ved Notre Dame-Cathedral Latin High School fra 1921 til 1925.[5]
I 1925 begynte på prestestudier ved St. Mary's Seminary i Cleveland. Etter eksamen der i 1929 ble han sendt til Roma og Pontifical North American College for studier ved Det pavelige universitet Gregoriana.[4]
Prest[rediger | rediger kilde]
Den 8. desember 1932 ble han presteviet av kardinal Francesco Marchetti Selvaggiani i Roms.[7] Han tok teologisk doktorgrad ved Gregoriana i 1934.[6]
Tilbake i Ohio ble han kapellan ved St Mary's Church i Painesville, hvor han virket i tre år.[5] Så var han professor i filosofi (1937–48) og rektor (1944–48) for St. Mary's Seminary.[5]
Koadjutorbiskop, så biskop, av Pittsburgh[rediger | rediger kilde]
Pave Pius XII utnevnte ham den 13. mars 1948 til koadjutorbiskop av Pittsburgh og titulærbiskop av Sarepta. Den apostoliske delegat i USA, erkebiskop Amleto Giovanni Cicognani, bispeviet ham; medkonsekratorer var Edward Francis Hoban, biskop av Cleveland, og Floyd Lawrence Begin, hjelpebiskop i Cleveland.
Hans strenge føring av bispedømmeforvaltningen innbragte ham tilnavnet Iron John.[8]
Etter biskop Hugh Charles Boyles død ble han den 22. desember 1950 han den ordinarie biskop av Pittsburgh.
Erkebiskop av Detroit[rediger | rediger kilde]
Den 18. desember 1958 ble han erkebiskop av Detroit i Michigan.
I Detroit var Dearden aktiv i samfunnsanliggender. Han støtte initiativer for equal employment opportunities (lik adgang til arbeid) og for bedre raserelasjoner i byen.
Han spilte en viktig rolle under Det andre vatikankonsil mellom 1962 og 1965; han deltolk på alle fire sesjoner.[4] Han var med på å utforme viktige dokumenter som Lumen gentium og Gaudium et spes.[9] I løpet av konsilet ble han mer progressiv i sine synspunkter, og ble det noen kaller «en av liberalernes favoritter i kirken».[6][8]
Han engasjerte seg for å sette konsilet ut livet , fremmet større deltakelse av lekfolket i bispedømmets ledelse og anliggender, fremmet dannelsen av prestesenatet (konsultorkollegiet), og ordinerte gifte diakoner.[10][11][12] Da pave Paul VI i 1967 sluttet seg til ideen fremmet under konsilet om å gjeninnføre det permanente diakonat, var Dearden den første i USA som gjorde seg nytte av dette - han ordinerte trwetten gifte legmenn til det permanente diakonat i 1971.[10]
Dearden tiltrakk seg medieoppmerksomhet ved «sin innovative tilnærming til liturgi og undervisning».[10] Hab nle karakterisert som progressiv[10] og en liberaler[10] og ble også fordømt av avisen The Wanderer aom «en stor heretiker, en av de verste som den katolske kirke noensinne hadde lidd under».[13] The New York Times spekulerte at da pave Johannes Paul II kom til USA i 1979 for å tale for De forente nasjoner, forbigikk han villet Dearden og Detroit til fordel for å reise til «Chicago of kardinal John Cody, hvis konservatisme paven fant mer etter sin smak.»[10] Dearden gikk ikke til det skritt å ønske kbinners prestevielser, for til det hanne han «for mange teologiske innvendinger».[10]
Dearden var en av de første presidenter av National Conference of Catholic Bishops.
Kardinal[rediger | rediger kilde]
Han ble kreert til kardinal i 1969 av pave Paul VI, med San Pio X alla Balduina som tittelkirke.
Under bispesunoden i 1971 i Vatikanet anbefalte kardinal Dearden at man skulle utfirske prestestjenestens sosiologiske og psykologiske aspekter.[14] Etter utbruddet av Watergateskandalen i 1973 utsendte Dearden et hyrdebrev der han blant annet skrev at «dette er vanskelige dager for det land som vi elsker», og oppfordret katolikker til å benytte de tre første fredager av november månet som dager preget a vv bønn, bot og faste i lys av nasjonens politiske opprørte situasjon.[15]
Han deltok ved konklavet august 1978 som valgte pave Johannes Paul I, og konklavet oktober 1978 som valgte pave Johannes Paul II.
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
- Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
- Pave Pius X (1835-1914) *1884
- Kardinal Gaetano de Lai (1853–1928) *1911
- Kardinal Raffaele Carlo Rossi (1876–1948) *1920
- Kardinal Amleto Giovanni Cicognani (1883–1973) *1933
- Kardinal John Francis Dearden (1907–1988) *1948[16]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 5491833, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6pc5drj, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ laetare.nd.edu[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Miranda, Salvador. «DEARDEN, John Francis (1907-1988)». The Cardinals of the Holy Roman Church.
- ^ a b c d Curtis, Georgina Pell (1961). The American Catholic Who's Who. XIV. Grosse Pointe, Michigan: Walter Romig.
- ^ a b c «John Francis Dearden». The New York Times. 29. mars 1969.
- ^ «John Francis Cardinal Dearden». Catholic-Hierarchy.org.Mal:Self-published source
- ^ a b A New Model from Detroit. TIME Magazine. 11. april 1969. Arkivert fra originalen 30. september 2007. Besøkt 25. april 2023.
- ^ «Archbishop of Detroit Resigns From Position For Reasons of Health». The New York Times. 16. juli 1980.
- ^ a b c d e f g Saxon, Wolfgang (2. august 1988). «John Cardinal Dearden, 80, Dies; Leading Liberal Voice in Church». The New York Times.
- ^ Princely Promotions. TIME Magazine. 4. april 1969. Arkivert fra originalen 14. desember 2008. Besøkt 25. april 2023.
- ^ More Power for Priests. TIME Magazine. 23. februar 1968. Arkivert fra originalen 29. oktober 2010. Besøkt 25. april 2023.
- ^ The New Counter-Reformation. TIME Magazine. 8. juli 1974. Arkivert fra originalen 5. november 2012. Besøkt 25. april 2023.
- ^ TIME Magazine. Strengthening Paul's Hand 18. oktober 1971
- ^ Keep the Faith. TIME Magazine. 19. november 1973. Arkivert fra originalen 27. oktober 2010. Besøkt 25. april 2023.
- ^ www.catholic-hierarchy.org dearden, lest 25. november 2021