Rammetromme

Rammetromme er en type tromme med flat ramme og større radius enn dybden på trommen. Rammen er oftest rund eller ovale og laget av treverk eller annen naturmateriale som er bøyd, av en hel ring eller tilskåret, den kan også være av kunstmateriale. Den er dekket med et dyreskinn eller trommeskinn av annet materiale, skinnet er oftest på en side men forekommer også på begge sider.

Man slår på trommen enten med fingrene, hånden eller med en form for trommestikke.

Noen trommer har montert bjeller, cymbaler, blikkstikker, metallringer eller andre former for idiofoner festet til rammen, tamburin er et eksempel på disse trommene.

Opprinnelse og utbredelse[rediger | rediger kilde]

Mennesker har nok i all tid slått på gjenstander for å lage lyd. Rammetrommer finner man langt tilbake i tid som i Mesopotamia hvor illustrasjoner fra 3. årtusen f.Kr. viser kvinner som holder en rammetromme med begge hender foran brystet. I Bibelen er rammetrommen, for det meste spilt av kvinner, nevnt i Andre Mosebok hvor Mirjam spiller på den. Rammetrommer finner man nesten overalt i verden og de er den vanligste tromme typen. De forekommer for eksempel i Europa som den samisk sjamantromme i Nord-Skandinavia, bodhrán i Irland, pandero i Spania, adufe i Portugal, Daires (Hellas), Dob (Ungarn) og tamburello og tammorra i Italia.^[1]

Rammetrommen kom til Sør-Amerika med de spanske og portugisiske conquistadorene, trommer med skinn på en eller begge sider brukes av for eksempel Sioux indianere i Nord-Amerika. Det finnes også rammetrommer med håndtak, for eksempel dhyangro i Nepal, og i kinesisk musikk akkompagnere man sang med den åttekantet Bajiao gu trommen. Bendir er en Nord-Afrikansk rammetromme som har strenger under trommeskinnet slik at det blir en spesiell resonansen og lyd.

Samisk rammetromme[rediger | rediger kilde]

Se hovedartikkel: Runebomme

De samiske sjamanene, noaide, brukte en rammetromme, en runebomme. Den består av et dyreskinn, stort sett reinskinn, spent over en oval treramme eller over en oval uthult rirkule. Skinnet er tradisjonelt dekorert med ulike motiver, og alle bommene er dekorert på hver sin måte, det er bevart kun 70-80 runebommer. Runebomma har hatt en viktig plass innenfor gammel samisk kultus. Prester og andre øvrighetspersoner samlet inn og ødela runebommene som ledd i en intensivert misjonsinnsats overfor samene.