Tatovering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
En moderne tatovering i et tribal-mønster

Tatovering er en permanent tegning som lages ved å legge pigment inn under hudenmennesker eller dyr. Tatoveringer er en type kroppmodifikasjon som hos mennesker vanligvis brukes som kroppsutsmykning, mens det hos dyr vanligvis brukes som identifikasjonsmerker.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Ordet tatovering stammer fra det engelske ordet tattoo, som igjen kan spores tilbake til tahitisk tatu eller tatau, som betyr å markere eller å streke (hvilket hentyder til den tradisjonelle måte å påføre tegningen på). I Japan brukes ordet irezumi om japanske tatoveringer, mens ordet tattoo brukes om ikke-japansk design.

Smerte[rediger | rediger kilde]

Tatovering har gjennom tidene blitt sett på som alt fra en manndommsprøve til et motesymbol og det er for de fleste noe som er ubehagelig. Hals, nakke og korsrygg er ansett som de mest smertefulle stedene.

Historie[rediger | rediger kilde]

Tatoveringer har vært en del av den eurasiske kultur siden yngre steinalder. Det er funnet kinesiske mumier datert til det andre århundre f.Kr. med tatoveringer. Japanske tatoveringer menes å ha funnet sted titusener av år tilbake. Mange andre kulturer har hatt egne tatoveringstradisjoner, fra å gni aske inn i åpne sår til å prikke tegn inn med nåler – nesten som i dag.

Så langt er det eldste funnet av vel bevart tatovert hud funnet på Ismannen Ötzi, som levde for over 5000 år siden, og ble bevart i isen helt til han ble oppdaget i Alpene i 1991.[1]

Ainu-folket, den opprinnelige befolkningen i Japan, bar ansiktstatoveringer. Noen kvinner på Okinawa og Amami-øyene pleide å ha såkalte hajichi-tatoveringer på hendene og fingrene, en praksis som ble forbudt av Meiji-regjeringen i 1899.[2] Tatoveringer var utbredt hos folk i Polynesia, Filippinene, Borneo, Afrika, Nord-Amerika, Sør-Amerika, Mellom-Amerika, Europa, Japan, Kambodsja og Kina. På tross av enkelte tabuer forblir tatoveringer svært utbredt over hele verden.

Alan Oversby regnes som pioneren av moderne tatoverings utvikling i Europa.

Tatoveringer var i Norge og andre deler av den vestlige verden lenge nesten utelukkende forbeholdt sjøfolk og fungerte derfor som et synlig tegn for en yrkesgruppe. Tatoveringer ble ellers ansett som noe privat og intimt og nærmest betraktet som uanstendig. Fra 1980-årene ble tatoveringer vanlig blant unge voksne, først særlig i punkemiljøer og andre ungdomsgrupper som stod i opposisjon til det etablerte voksensamfunnet, men det ble snart en del av den alminnelige moten i vesten. I 2019 hadde hver femte tysker minst én tatovering (i 20-29 alderssgruppen var det 47,1%).[3]

En tatovør i arbeid

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Tatoveringens historie - Timeless Tattoo 2019». Timeless Tattoo. 22. august 2019. Besøkt 23. september 2019. 
  2. ^ «Once outlawed, Okinawa’s ‘hajichi’ tattoo culture revived:The Asahi Shimbun». The Asahi Shimbun (engelsk). Besøkt 26. september 2019. 
  3. ^ «- Jeder Fünfte in Deutschland ist tätowiert». Deutschlandfunk Kultur (tysk). Besøkt 23. september 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]