Portal:Valdres Folkemuseum
Valdres Folkemuseum ligger på Storøya i Strandefjorden utenfor Fagernes og er det fjerde største friluftsmuseet i Norge. Valdres Folkemuseum eies av de seks Valdres-kommunene. Sammen med Bagn Bygdesamling og Bautahaugen Samlinger ble museet i 2006 en del av Valdresmusea. Fra 2008 har Valdresmusea også hatt driften av Norsk institutt for bunad og folkedrakt. Instituttet har administrasjon og dokumentajonssenter samt bunadutstilling på Valdres Folkemuseum.
Utstillingen[rediger kilde]
1 Velkomstbygget[rediger kilde]
Etter flere år med diskusjoner ble det høsten 2007 bestemt at det skulle bygges nytt velkomstbygg ved museet. Det nye bygget ble tegnet av Lund Hagem Arkitekter og var planlagt ferdigstilt våren 2009. Bygget er en fortsettelse av det gamle, og legger til 900 m² grunnflate. Det har asymmetrisk saltak hvor ene siden er i tre og den andre slakere siden er med torv. Langs mønet er det en langsgående spalte av glass. Andre fremtredende bygningsmaterialer er stål og betong.
I bygget er det en storsal for fest og konserter, det er kafé og butikk, og det er toalettanlegg. I kjelleren finnes det spesialmagasin for tekstiler og instrumenter.
2 Administrasjonsbygget[rediger kilde]
Administrasjonsbygget er et tradisjonelt bygg med raustetak. Dette bygget er tegnet av arkitekt Finn R. Ditlefsen og var ferdigstilt i 1967. Bygget var gjenstand for en ombygging fra 1985 til 1991 i regi av direktør Rolf Karlberg. Det var da det fikk raustetaket og ble bordkledd.
Bygget huser de ansatte ved Valdresmuseene og Norsk institutt for bunad og folkedrakt. Det er magasin for gjenstander i kjelleren på bygget, i tillegg til studieplasser.
3 Krigsminnesmerke (1940 – 1945)[rediger kilde]
Minnesmerke for falne under den andre verdenskrig fra Valdres. Totalt falt det 22 fra bygda. De norske soldatene under kampene langs Randsfjorden, i Ådalen og Valdres var stort sett folk fra Hadeland, Ringerike og Vestlandet, men det falt ni sivile fra bygda. De hardeste kampene var i Bagn, i Etnedal, på Tonsåsen, i Aurdal, i Åbjøra, ved Hømandsberget og i Røn.
Det falt også fire valdriser under felttoget andre steder i Norge og i utlandet. Fire falt under arbeid i hjemmefronten, to mistet livet som piloter, en døde i en flyulykke, en gikk med i et båtforlis, og en falt i tjeneste som amerikansk soldat.
4 Minnestein etter Knut Hauge[rediger kilde]
Minnesmerke etter forfatteren Knut Hauge (født 1911 i Lomen, død 1999). Hauge oppnådde store salgstall og anerkjennelse fra litteraturkritikere, og forfatterskapet ble belønnet med priser.
Hauge nevnes fremdeles med rette som «en av Norges mest leste og minst omtalte forfattere». Særlig hans historiske romaner nådde ut til et vidt publikum. Boka Ein roman om kjærleiken og om døden (1976) er blant de mestselgende bøker på nynorsk noensinne. Hovedverket er Sagaen om Ulfsætta som kom ut i 8 bind. Disse forteller historien om Ulfsætta fra 1700-tallet til vår egen tid.
5 65 kilometer til Odnes[rediger kilde]
Kilometerskilt har sitt motstykke i milesteiner, men ble satt opp for at postkjørerene skulle vite hvor langt de hadde til Odnes. På Odnes var det havn for båttrafikken på Randsfjorden.
Skiltene som ble brukt var av to typer. En hadde full avstandsangivelse og var satt opp hver 10. kilometer. En annen type hadde kun påskriften «5 kilometer» og sto mellom disse. Dette skiltet sto rett sør for Fagernes og viste at det var 65 kilometer til Odnes.
Merk at skiltet står utenfor inngangen til museet.
6 Gravhaug[rediger kilde]
Gravhaugen ved inngangen til museumsområdet er sannsynligvis en stein og jordblandet langhaug, muligens fra før 1000-tallet, selv om det også kan være en stor rydningsrøys. Haugen er 12 meter lang, 9 meter bred og er 1,3 meter høg. Det er fortsatt spor etter fotkjede mot sør og øst. Det ligger en rydningsrøys 5 meter nordøst for langhaugen.
Uten at det gjennomføres en full utgraving av haugen er det vanskelig å avgjøre med sikkerhet om det er en gravhaug eller en rydningsrøys. Lokaliseringen oppe på en haug kan imidlertid tyde på at det er en gravhaug. Prøvegraving i 1989 påviste mindre rydningsstein og noe husholdningsavfall på toppen over grovere stein lengre nede i røysa.
Ytterst på sørspissen av odden er det et annet gravminne, en hellekiste som kanskjer er fra 2400–1800 f.Kr.
Gravlokaliteten er et automatisk fredet fornminne som er anslått til jernalder. [1]
7 Folkemusikkhuset[rediger kilde]
Folkemusikkhuset er del av folkemusikkavdelingen ved museet. Det er verksted for vedlikehold, reparasjon og produksjon av folkemusikkinstrumenter i huset. Blant annet repareres, konserveres og produseres det hardingfeler og langeleiker. Det jobber også en folkemusikkarkivar der og en konservator som har folkemusikk og -dans som sitt spesialområde.
Valdres Folkemusikklag er også samlokalisert i Folkemusikkhuset. De er også ansvarlige for å arrangere Jørn Hilme-stevnet i samarbeid med museet.
Instrumentverkstedet har åpent hus under større arrangement.
8 Garasje[rediger kilde]
Garasjeanlegg og lager for museet.
9 Andris Vang-støga[rediger kilde]
Andris Vang-støga er bygd i 1831. Stua har fått navn etter læreren Andris Eivindson Vang (1785-1877). Han var lærer (1816-1849) i 33 år under tiden med omgangsskole, og hele tiden i heimbygda i Vang. I tillegg til å være omgangsskolelærer forpaktet Andris deler av husmannsplassen Lund som hørte til Prestgarden i Vang.
Andris Vang samlet også inn folkeminner og gav ut bøker om dette. Den første av dem var på dialekt. Ludvig Mathias Lindeman som samlet folkemusikk brukte også Andris Vang som kilde for sine arbeider. Det samme gjorde Peter Christen Asbjørnsen for sine folkeeventyr.
Stuer i en etasje blir lokalt stort sett omtalt som stogo, men i Vang og øverst i Vestre Slidre kalles de for støgo og nederst i Etnedal og Sør-Aurdal blir de kalt stugu.
10 Høyne skule[rediger kilde]
Høyne skule ble bygd i 1867/68 som er en kombinert skolestue og lærerbolig. Slike skoler ble bygd i skolekretser med 30 eller flere elever. Noen steder leide herredene hus og andre steder ble det bygd nytt. Husene er bygd med skole i en ende og bolig i andre enden. Utover i 1860-årene ble det bygd en rekke grendeskoler, og byggingen fortsatte til sist i 1950-årene.
En av lærerene som bodde på Høyne skole var forfatteren Hallvard Bergh (1850-1922). Han ble kjent for sine barnebøker.
Skolesalen i huset er møblert tidstypisk for grendeskoler fra rundt 1900. Utstyret inkluderer blant annet pulter, tavle og kateter.
I 1959 kom det nye krav om firedelte skoler i den nye Folkeskoleloven. Det kom nye fag og forsøksvis kunne den 7-årige skolen utvides til 9 år. Dette sprengte rammene for grendeskolene og sentralskolene voks frem.
11 Bygning frå Jonshegge[rediger kilde]
Bygningen ble reist på gården Jonsheggji i Østre Slidre i 1807, men først i 1820 var de kommet så langt at initialene til Jon Knutson kom over inngangsødra. Huset er en toetasjes variant av den akershusiske golvplan. Bygget ble flyttet til museet i 1977–1978, og først da ble det satt inn vinduer i salen i andre etasje.
Stuebygning i to etasjer blir lokalt omtalt som bygning, slike ble vanlige på 1700-tallet. I første etasje var grunnplanen som en treromsplan, og ofte er den etasjen en eldre stue. Grunnplan i andre etasje følger første etasje, eller kan være forenklet til en toromsplan eller til formen av et langloft med dører inn fra en svalgang.
Slik er det også med dette huset. Det kommer fra Jonsheggji, som er en av Heggegardene. Disse har fått navn etter brukerene i 1830–1840 årene, med ett unntak Prestheggje som var prestegård.
Huset brukes som produksjonslokale for Valdres folkedraktsaum og er ikke åpent for turister.
12 Stogo frå Skattebu[rediger kilde]
Stue som ble reist på gården Skattebu (gnr. 39, bnr. 1) i Østre Slidre tidlig på 1700-tallet. Den er en enetasjes raustestue, det vil si uten himling, og med akershusisk golvplan, det vil si inngang rett inn i rommet med grue. Bygget ble flyttet til museet i 1923.
Huset har idag en enkelt kleve, men hadde tidligere en sovekleve og en vasskleve. Ofte ble kleven i slike hus med akershusisk planløsning delt med en lettvegg av noe slag, gjerne en sleppvegg.
Stuer i en etasje blir i Valdres stort sett omtalt som stogo, men i Vang og øverst i Vestre Slidre kalles de for støgo og nederst i Etnedal og Sør-Aurdal blir de kalt stugu.
13 Gapestokk[rediger kilde]
Gapestokken på museet ble gitt til museet etter at den ble funnet på kirkeloftet i Aurdal i 1938. Straffemåten var vanlig fra mellomalderen og frem til den ble avskaffet ved lov 17. mai 1845. De som er funnet i Valdres er lagd som en jernklave til å feste rundt halsen, og med en kjetting som festes i en stokk. Den som hadde forbrutt seg ble låst fast og måtte stå til spott og spe en nærmere angitt tid.
Mye kunne straffes med gapestokken, deriblant hvis en forstyrret gudstjenesten, fyll og bråk langsmed vegene, og utroskap. På 1700-tallet økte det på med hva som kunne gi en visitt i gapestokken, hvis en ikke ville betale småbøter til futen så ble det raskt en tur.
14 Loft frå Uppigarden Høve[rediger kilde]
Hoveloftet (før 1350) fra Uppigarden Høve i Øystre Slidre. Dette er eldste profane bygning i Valdres. Spor kan tyde på at loftet har hatt svalgang på tre sider i andre etasje.
Døra oppe på gavlveggen har utskårne beitskier og overligger. Beitskiene stabiliserer tømmerveggen slik at stokker ikke skal gli ut. Overliggeren er en konstruksjon som er felles med portaler i steinkirker fra middelalderen.
Den lille døra fører inn til et eget rom som har blitt brukt som sovekleve, og for oppbevaring av militæreffekter og soldatuniformer for soldater i søndre del av Øystre Slidre. Rommet ble derfor kalt «syllaterrummet».
Et loft er vanligvis i to etasjer, første ble brukt til redskaper og andre til klær. Det var også vanlig å sove i andre etasje om sommeren. En viktig forskjell mellom loft og stabbur er at at loftet mangler stabbene.
Gårdslokaliteten (bygningen) er et automatisk fredet fornminne som er anslått til middelalder. [2]
15 Bygning frå Søndre Røgne[rediger kilde]
Rognebygningen fra Søndre Rogne.
Rognebygningen er
Stuebygning i to etasjer blir lokalt omtalt som bygning, slike ble vanlige på 1700-tallet. I første etasje var grunnplanen som en treromsplan, og ofte er den etasjen en eldre stue. Grunnplan i andre etasje følger første etasje, eller kan være forenklet til en toromsplan eller til formen av et langloft med dører inn fra en svalgang.
16 Stall frå Måno[rediger kilde]
17 Loft frå Måno[rediger kilde]
Et loft er vanligvis i to etasjer, første ble brukt til redskaper og andre til klær. Det var også vanlig å sove i andre etasje om sommeren. En viktig forskjell mellom loft og stabbur er at at loftet mangler stabbene.
18 Stabbur frå Måno[rediger kilde]
Et stabbur er i en eller to etasjer. De ble brukt til oppbevaring av mat og på grunn av de karakteristiske stabbene med overheng kom ikke mus inn i huset. Stabbene ble vanlige fra 1700-tallet. Det er antatt at navnet stabbur kan komme av stavbur, det vil si et bur som er bygd som en stavkirke.
19 Bygning frå Brenn[rediger kilde]
Brennbygningen fra Brenn.
Stuebygning i to etasjer blir lokalt omtalt som bygning, slike ble vanlige på 1700-tallet. I første etasje var grunnplanen som en treromsplan, og ofte er den etasjen en eldre stue. Grunnplan i andre etasje følger første etasje, eller kan være forenklet til en toromsplan eller til formen av et langloft med dører inn fra en svalgang.
20 Loftet frå Midtre Hande[rediger kilde]
Handeloftet fra Midtre Hande.
Et loft er vanligvis i to etasjer, første ble brukt til redskaper og andre til klær. Det var også vanlig å sove i andre etasje om sommeren. En viktig forskjell mellom loft og stabbur er at at loftet mangler stabbene.
21 Bygning frå Nedre Lome[rediger kilde]
Kårbygning fra Nedre Lome].
Stuebygning i to etasjer blir lokalt omtalt som bygning, slike ble vanlige på 1700-tallet. I første etasje var grunnplanen som en treromsplan, og ofte er den etasjen en eldre stue. Grunnplan i andre etasje følger første etasje, eller kan være forenklet til en toromsplan eller til formen av et langloft med dører inn fra en svalgang.
22 Bygning frå Prestøyn[rediger kilde]
Prestøybygningen fra Prestøyn.
Stuebygning i to etasjer blir lokalt omtalt som bygning, slike ble vanlige på 1700-tallet. I første etasje var grunnplanen som en treromsplan, og ofte er den etasjen en eldre stue. Grunnplan i andre etasje følger første etasje, eller kan være forenklet til en toromsplan eller til formen av et langloft med dører inn fra en svalgang.
23 Minnesten etter Jørn Hilme[rediger kilde]
Minnesten etter Jørn Hilme.
24 Bygning frå Hafton[rediger kilde]
Haftonbygningen fra Hafton.
Stuebygning i to etasjer blir lokalt omtalt som bygning, slike ble vanlige på 1700-tallet. I første etasje var grunnplanen som en treromsplan, og ofte er den etasjen en eldre stue. Grunnplan i andre etasje på denne bygningen følger formen til et langloft, den har dører inn fra en svalgang i hele husets lengde.
25 Amfiet[rediger kilde]
Amfi.
26 Stabbur frå Midtre Sørum[rediger kilde]
Stabbur fra Midtre Sørum.
Et stabbur er i en eller to etasjer. De ble brukt til oppbevaring av mat og på grunn av de karakteristiske stabbene med overheng kom ikke mus inn i huset. Stabbene ble vanlige fra 1700-tallet. Det er antatt at navnet stabbur kan komme av stavbur, det vil si et bur som er bygd som en stavkirke.
27 Bensinbu frå Fagernes[rediger kilde]
Bensinbu fra Fagernes.
28 Bensinpumpe frå Gausdal[rediger kilde]
Bensinpumpe fra Gausdal.
29 Krambua Søvelheim frå Vang[rediger kilde]
Krambua Søvelheim fra Vang.
30 Nystøga[rediger kilde]
31 Skilt i vegkrysset[rediger kilde]
Skilt i vegkrysset.
32 Kiosk[rediger kilde]
33 Telefonkiosk[rediger kilde]
Telefonkiosk tegnet av arkitekt Georg Fredrik Fasting i 1932.
34 Slidrehuset forsamlingshus fra Slidre[rediger kilde]
Slidrehuset forsamlingshus fra Slidre.
35 Ishuset Susen fra Aurdal[rediger kilde]
Ishuset Susen fra Aurdal.
36 Tjærebrenning under gryte[rediger kilde]
Tjærebrenning under gryte.
37 Stasjonsbu/Kvilebu fra Etna[rediger kilde]
Kvilebu fra den nedlagte Etna stasjon på Valdresbanen. Stasjonen hadde tidligere en betydelig trafikk med post, butikk og tømmertrafikk.
38 Bu for planovergang fra Leira stasjon[rediger kilde]
Bu for planovergang fra Leira stasjon på Valdresbanen.
39 Dresinskur frå Leira stasjon[rediger kilde]
Dresinskur fra Leira stasjon på Valdresbanen.
40 Bygning frå Flatigarde[rediger kilde]
Bygning fra Flatigarde.
Stuebygning i to etasjer blir lokalt omtalt som bygning, slike ble vanlige på 1700-tallet. I første etasje var grunnplanen som en treromsplan, og ofte er den etasjen en eldre stue. Grunnplan i andre etasje følger første etasje, eller kan være forenklet til en toromsplan eller til formen av et langloft med dører inn fra en svalgang.
41 Stogo frå Dale[rediger kilde]
Stuer i en etasje blir lokalt stort sett omtalt som stogo, men i Vang og øverst i Vestre Slidre kalles de for støgo og nederst i Etnedal og Sør-Aurdal blir de kalt stugu.
42 Loft frå Bergji[rediger kilde]
Et loft er vanligvis i to etasjer, første ble brukt til redskaper og andre til klær. Det var også vanlig å sove i andre etasje om sommeren. En viktig forskjell mellom loft og stabbur er at at loftet mangler stabbene.
43 Totenbue frå Flatigarde[rediger kilde]
Totenbue fra Flatigarde.
44 Grisehus frå Løtasletten[rediger kilde]
Grishus fra Løtasletten.
45 Badstogo frå Løtasletten[rediger kilde]
Badstu fra Løtasletten.
46 Mjølkerampe frå Øygarde[rediger kilde]
Melkerampe fra Øygarde.
47 Bygning frå Ni’igarde Kvie[rediger kilde]
Bygning fra Ni’igarde Kvie.
Stuebygning i to etasjer blir lokalt omtalt som bygning, slike ble vanlige på 1700-tallet. I første etasje var grunnplanen som en treromsplan, og ofte er den etasjen en eldre stue. Grunnplan i andre etasje følger første etasje, eller kan være forenklet til en toromsplan eller til formen av et langloft med dører inn fra en svalgang.
48 Buahus frå Ni’igarde Kvie[rediger kilde]
Buahus fra Ni’igarde Kvie.
49 Støgo frå Nordigarde Kvie[rediger kilde]
Kårstue fra Nordigarde Kvie.
Stuer i en etasje blir lokalt stort sett omtalt som stogo, men i Vang og øverst i Vestre Slidre kalles de for støgo og nederst i Etnedal og Sør-Aurdal blir de kalt stugu.
50 Fjøs frå Ni’igarde Kvie[rediger kilde]
Fjøs fra Ni’igarde Kvie.
51 Låve frå Ni’igarde Kvie[rediger kilde]
Låve fra Ni’igarde Kvie.
52 Stall frå Ni’igarde Kvie[rediger kilde]
Stall fra Ni’igarde Kvie.
53 Tørrstøgo frå Nordigarde Kvie[rediger kilde]
Tørrstue fra Nordigarde Kvie.
54 Smie frå Lome[rediger kilde]
55 Einangsferja fra Einangssundet[rediger kilde]
Einangsferja fra Einangssundet.
56 Utvandrerhus fra Decorah, Iowa[rediger kilde]
Utvandrerhus fra Decorah, Iowa.
57? Vegrotestein fra hm …[rediger kilde]
Vegrotestein fra.
57? Brumerke[rediger kilde]
58? Bygning frå Høve[rediger kilde]
Stuebygning i to etasjer blir lokalt omtalt som bygning, slike ble vanlige på 1700-tallet. I første etasje var grunnplanen som en treromsplan, og ofte er den etasjen en eldre stue. Grunnplan i andre etasje følger første etasje, eller kan være forenklet til en toromsplan eller til formen av et langloft med dører inn fra en svalgang.
59 Stogo frå Midtre Tvengji[rediger kilde]
Stue fra Midtre Tvengji.
Stuer i en etasje blir lokalt stort sett omtalt som stogo, men i Vang og øverst i Vestre Slidre kalles de for støgo og nederst i Etnedal og Sør-Aurdal blir de kalt stugu.
60 Eldhus frå Lome[rediger kilde]
61 Lauvløe frå Sygarde Nørre Hamre[rediger kilde]
Lauvløe fra Sygarde Nørre Hamre.
62 Tjøreomn frå Dokken[rediger kilde]
63 Stogo frå Dølahushauge[rediger kilde]
Stue fra Dølahushaugen. Ikke langt unna er det merker etter ulvegraver. Disse var omtrent to meter dype og hadde et lokk som tippet når et dyr kom ut på dem. Åtet kunne være en død katt eller lignende, og dyret som lott seg lure ville falle i fella og bli stengt inne. (Hvordan stemmer dette med kolgrupa? Er det denne som var feilklasset?)
Stuer i en etasje blir lokalt stort sett omtalt som stogo, men i Vang og øverst i Vestre Slidre kalles de for støgo og nederst i Etnedal og Sør-Aurdal blir de kalt stugu.
64 Fjøs frå Kveto[rediger kilde]
65 Kolgrop[rediger kilde]
Rester av slike kullmiler kan være vanskelig å skille fra fangstgraver brukt for større dyr slik som elg når disse synker sammen. Denne kullmila har tidligere blitt feilaktig klassifisert som ulvestue.
Produksjonslokaliteten (kullmila) er et automatisk fredet fornminne som er anslått til jernalder eller middelalder. [3]
66 Stabbur frå husmannsplassen Svingen[rediger kilde]
Stabbur fra husmannsplassen Svingen.
Et stabbur er i en eller to etasjer. De ble brukt til oppbevaring av mat og på grunn av de karakteristiske stabbene med overheng kom ikke mus inn i huset. Stabbene ble vanlige fra 1700-tallet. Det er antatt at navnet stabbur kan komme av stavbur, det vil si et bur som er bygd som en stavkirke.
67 Stogo frå Øvre Fristadplasse[rediger kilde]
Stue fra Øvre Fristadplassen.
Stuer i en etasje blir lokalt stort sett omtalt som stogo, men i Vang og øverst i Vestre Slidre kalles de for støgo og nederst i Etnedal og Sør-Aurdal blir de kalt stugu.
68 Skåle frå Øvre Fristadplasse[rediger kilde]
Skåle fra Øvre Fristadplassen.
69 Løe frå Øvre Fristadplasse[rediger kilde]
Løe fra Øvre Fristadplassen.
70 Låve frå Øvre Fristadplasse[rediger kilde]
Låve fra Øvre Fristadplassen.
71 Stall frå Øvre Fristadplasse[rediger kilde]
Stall fra Øvre Fristadplassen.
72 Fjøs frå Nygaard[rediger kilde]
73 Lyftestein[rediger kilde]
74 Sel frå Fristadplasstøle[rediger kilde]
Sel fra Øygaardsstøle.
75 Fjøs frå Lehøvd[rediger kilde]
Fjøs fra Lehøvdstøle.
76 Seterbu frå Svartfjell[rediger kilde]
Seterbu fra Svartfjell.
Benevnelsen bu blir vanligvis brukt om mindre hus som ikke er for fast opphold. Ofte er grunnplan avvikende fra de vanlige formene på stuer, men selv når den er lik så blir gjerne husene kalt bu. (Forskjeller mellom kommuner?)
77 Løe frå Vassetlien[rediger kilde]
Løe fra Vassetlien.
78 Slåttebu frå Beitostølen[rediger kilde]
Slåttebu fra Beitostølen.
Benevnelsen bu blir vanligvis brukt om mindre hus som ikke er for fast opphold. Ofte er grunnplan avvikende fra de vanlige formene på stuer, men selv når den er lik så blir gjerne husene kalt bu. (Forskjeller mellom kommuner?)
79 Løe frå Beitostølen[rediger kilde]
Løe fra Beitostølen.
80 Dusjbad frå Ølken hotell[rediger kilde]
Dusjbad fra Ølken hotell.
81 Fiskesløe frå Nystøga[rediger kilde]
82 Kvern frå Mo (Skattebu?)[rediger kilde]
83 Kvern frå Lalim[rediger kilde]
84 Sel frå Rennsennstøle[rediger kilde]
85 Fjøs frå Haugastølen[rediger kilde]
Fjøs fra Haugastølen.
86 Mjølkerampe i seterlaget[rediger kilde]
Mjølkeramper ble brukt for å forenkle lasting og lossing av melkespann.
87 Sel frå Tvengjistølen[rediger kilde]
Sel fra Tvengjistølen.
88 Fjøs frå Tvengjistølen[rediger kilde]
Fjøs fra Tvengjistølen.
89 Sel frå Måno (Smørlien?)[rediger kilde]
90 Reinsbu frå Galdeberg[rediger kilde]
Steinbu fra Galdeberg ved Bygdin er en rekonstruert reinsbu.
Benevnelsen bu blir vanligvis brukt om mindre hus som ikke er for fast opphold. Ofte er grunnplan avvikende fra de vanlige formene på stuer, men selv når den er lik så blir gjerne husene kalt bu. (Forskjeller mellom kommuner?)
91 Elggrav[rediger kilde]
Fangstgrav som måler 5 meter i diameter og er 1,20 meter dyp. Over Storøya er det et gammelt elgtråkk og etter tradisjonen er gropa ei elggrav som tidligere var dypere.
Uten prøvestikking eller utgravning av gropa er det ikke mulig å si med sikkerhet om det er en fangstgrav eller en kullgrop, men det er antatt at det dreier seg om en fangstgrav.
Fangstlokaliteten er et automatisk fredet fornminne som er anslått til jernalder eller middelalder. [4]
92 Røys[rediger kilde]
Røys.
93 Røys[rediger kilde]
Røys.
94 Reingrav[rediger kilde]
95 Bogahi[rediger kilde]
96 Kullgrop[rediger kilde]
Kullgrop som måler 2,30 meter i lengde, 1,80 meter i bredde og er 0,50 meter dyp.
Slike kullgroper er rester av kullproduksjon, ofte i forbindelse med jernutvinning og jernbearbeiding. Kull ble fremstilt ved kontrollert brenning av trevirke i kullmiler.
Rester av slike kullmiler kan være vanskelig å skille fra fangstgraver brukt for større dyr slik som elg når disse synker sammen.
Produksjonslokaliteten (kullmila) er et automatisk fredet fornminne som er anslått til jernalder - middelalder. [5]
97 Hellekiste[rediger kilde]
Hellekister ble brukt som begravelsesform i senneolittikum (2400-1800 f.Kr.). I Norge er de sjeldne, bare 12-15 er kjent. Hellekista på sydspissen av Storøya inneholdt lite som kunne bidra med tidfesting, så det er usikkert om den er fra denne tidsperioden. Den er 4 meter lang, 2,3 meter bred, og en halv til en meter dyp. Den har stående steiner mot øst og nord, og en jordfast og noe tilhogd stein mot vest.
Kista ble utgravd i 1955 etter at det skulle settes opp et båtnaust. Rester etter den påbegynte grunnmuren ses til venstre i bildet. Idet de skulle flytte på ei steinhelle så får de se rester av en mann. Først tror de at det er en kriminalsak, eller noen som var blitt henrettet under krigen. Nokså raskt ble det klart at forklaringen var en annen. Skjelettet er av en mann på 25-30 år, og han er omtrent 165 cm høy. Mange år før han døde fikk han et kraftig slag på høyre side av panna, men hva han døde av er ukjent.
Gravlokaliteten er et automatisk fredet fornminne som er anslått til jernalder. [6]
98 Elvelund sag- og plogsmie/Leira perse og fargeri[rediger kilde]
Hus fra Elvelund på Leira i Nord-Aurdal. Ble opprinnelig bygd for bruk som smie i andre halvdel av 1800-tallet av Østen Ivarsson Leira (født 1861). Han flyttet sammen med foreldrene til Mitre Hiei i Nord Etnedal og solgte smia.
Den blesolgt til Tørjer Ø. Vidste (født 1855 død 1930) i 1880-årene og ble kjent som Elvelund sag- og plogsmie. Vidste produserte landbruksredskaper og lagde til sammen over 5000 ploger.
Senere kjøpte Martinius Nygaard fra Verdal smia i 1926 og tok det i bruk under navnet Leira perse og fargeri. Han drev med farging og pressing av vadmel frem til han døde i 1956.
Etter at Nygaard slutt ble huset i 1958 flyttet og gjenreist på museet.
99 Fiskebu frå Haldorsynøyn[rediger kilde]
Fiskebu fra Haldorsynøyn ved Bjødnahølen (gnr. 31, bnr. 1-4) i Øystre Slidre. Fra tidlig på 1700-tallet. Bua har to rom med peis, ett i hver ende av huset, og med et eget rom for oppbevaring av garn i en gang mellom rommene. Under bua finnes det en kjeller for oppbevaring av fisk.
Bua ble flyttet til nåværende plassering ved Strandefjorden i 1956.
Benevnelsen bu blir vanligvis brukt om mindre hus som ikke er for fast opphold. Ofte er grunnplan avvikende fra de vanlige formene på stuer, men selv når den er lik så blir gjerne husene kalt bu. (Forskjeller mellom kommuner?)
Referanser[rediger kilde]
- Valdres Folkemuseum - Gamal møtestad for moderne menneske, 2011
- Valdres Folkemuseum - Førar til samlingane, 1993, ISBN 82-990779-8-2
- Valdres Folkemuseum - Guidebook, 1993, ISBN 82-91347-02-6
- Årbok for Valdres 2007 - Valdresmusea 2006, Valdres historielag, Årg. 84, 2007.
- Dahle, Kristoffer; Støl, sel og seterstøl - Seterdrift i Romsdal gjennom 2000 år [7]