Populus grandidentata

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Populus grandidentata
Nomenklatur
Populus grandidentata
Michx.
Klassifikasjon
Rikeplanter
Divisjonkarplanter
Klasseblomsterplanter
Ordenvierordenen
Familievierfamilien
Slektpoppel
Økologi
Habitat: skog
Utbredelse:

Populus grandidentata er et løvfellende tre i poppelslekta som er utbredt i nordøstlige Nord-Amerika.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Det blir opptil 35 m høyt med en stammediameter på 140 cm. Barken er lysebrun og glatt, men de aller største trærne har mørkebrun bark som sprekker opp lengst ned på stammen. Greinene er runde i tverrsnitt. Unge greiner er rødbrune, men blir gråbrune det tredje året.[1]

Bladene er eggformede, 4–10 cm lange og 3–8 cm brede. De har 5–12 butte tenner på hver side, noe som skiller denne arten fra amerikaosp, som har fintannet bladrand. Oversiden er grønn og glatt, mens undersiden er lysere og glatt eller litt hårete. Bladstilken er flatklemt fra sidene som hos amerikaosp, og bladene skjelver ved det minste vindpust. Høstfargen på løvet er lysegul.[1][2]

Arten blomstrer før løvsprett i mars–mai. Den er særbu med hann- og hunnblomster på ulike trær. Hannraklene er 6–10 cm lange med 50–150 blomster. Hunnraklene utvikler smalt eggformede kapsler. Frøene har hvit ull, og de spres med vinden i mai og juni. Vegetativ formering er svært viktig for arten. Den produserer mange rotskudd, som når de er unge har større blad uten tenner.[1][3]

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Populus grandidentata er utbredt i nordøstlige og nordlige sentrale deler av USA og sørøstlige Canada. Nordgrensen for utbredelsen strekker seg fra Cape Breton i Nova Scotia vestover til sørøstlige Manitoba. Vestgrensen går gjennom Minnesota og Iowa sørover til helt nordøst i Missouri, og sørgrensen går gjennom sørlige Illinois, Kentucky, Virginia og Delaware. Spredte bestander finnes i vestlige Nord-Carolina og nordvestlige Tennessee. I Canada er arten vanligst i sørvestlige Québec og sørøstlige Ontario.[3]

Økologi[rediger | rediger kilde]

Treslaget kan vokse under ulike forhold, men er ikke så tilpasningsdyktig som amerikaosp. Den trives best på fuktig sandjord der det ikke er mer enn 1,5 m ned til grunnvannsspeilet. I nord vokser Populus grandidentata sammen med amerikaosp, balsampoppel, balsamedelgran, papirbjørk, gråbjørk, banksfuru, rødfuru, rødlønn og kvitgran. Mot sør og øst kommer flere arter til, som sukkerlønn, rødeik, borreeik, kviteik, weymouthfuru, svartlind, Prunus pensylvanica, romhegg og sassafras.[3]

Vanlige busker og småtrær i undervegetasjonen er virginiahegg, tresøtmispel, kornell, vier, nebbhassel, gråor (subsp. rugosa), tranebærkrossved, amerikahassel og Comptonia peregrina. På marka vokser blant annet bærlyng, krypberglyng, einstape, Lonicera canadensis, diervilla og jordbær.[3]

Mange insekter eter blad eller ved. Knopper og rakler er viktig føde for kragejerpe og storpræriejerpe. Purpurfink, reveekorn og amerikansk rødekorn eter også knopper. Kvister og bladverk er føde for hvithalehjort og elg. Treslaget er viktig som føde og konstruksjonsmateriale for amerikansk bever. Eldre trær har ofte hule stammer der rustspettmeis, ugler og hakkespetter bygger reir. Hulrommene brukes også som skjulested av trelevende ekorn og andre pattedyr.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «Populus grandidentata». Flora of North America. Besøkt 27. juli 2019. 
  2. ^ a b «Big-Tooth Aspen». Illinois Wildflowers. Besøkt 27. juli 2019. 
  3. ^ a b c d Paul R. Laidly. «Bigtooth Aspen». Silvics of North America. Besøkt 27. juli 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Et blad
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Populus_grandidentata&oldid=24072831»