Hopp til innhold

Szlachta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Polen szlachcic

Szlachta (muligens avledet fra det gammelhøytyske ordet gislahti, «slekt», jf. moderne tysk Geschlecht) er betegnelsen på Polens historiske adel. Den oppsto i senmiddelalderen.

Szlachta utgjorde en usedvanlig stor del av befolkningen sammenlignet med andre land (gjennomsnittlig rundt 15 %, i enkelte områder opp mot 30). De nøt mange politiske privilegier og var som regel jordeiere. Medlemmene av szlachta var nominelt likebyrdige, selv om det i tidens løp dannet seg et høyere mellom- og overskikt bestående av godseiere og magnater. Overskiktet hadde betydelig politisk makt i den såkalte adelsrepublikken.

På slutten av 1700-tallet mistet szlachta sin betydning etter delingene av Polen mellom 1772 to 1795, og deres status ble helt avhengig av bestemmelser fra de tre makter som hadde delt Polen – Kongeriket Preussen, Det russiske keiserrike, og Habsburgmonarkiet; med opprettelsen av Den andre polske republikk ble adelskapet avskaffet med forfatningen av 1921.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]