Hopp til innhold

Pimen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Pimen
Født23. juli 1910[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Kobylino
Død3. mai 1990[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (79 år)
Moskva
BeskjeftigelsePrest Rediger på Wikidata
Embete
NasjonalitetDet russiske keiserdømmet
Sovjetunionen
GravlagtTroitse-Sergijeva Lavra
Utmerkelser
14 oppføringer
Stern der Völkerfreundschaft (1983)
Finlands hvite roses orden
Arbeidets røde fanes orden (1977)
Ordenen folkenes vennskap (1980)
Medaljen for forsvaret av Moskva
1. klasse av Sergij Radonezjskij-ordenen
Vennskapsordenen (1985)[5]
Sedertreordenen
Order of St. Vladimir the Equal-to-the-Apostles (first class)
Arbeidets røde fanes orden (1985)
Arbeidets røde fanes orden (1988)
Den apostellike Sankt Vladimirs orden
Sergij Radonezjskij-ordenen
Grand Cross of the Order of the Holy Lamb[6]
Signatur
Pimens signatur

Pimen (russisk: Пимен) (født 10. julijul./ 23. juli 1910greg., død 3. mai 1990) var patriark av Moskva og hele Russland og overhode for den russisk-ortodokse kirke 1971–1990.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Hans opprinnelige navn var Sergej Mikhajlovitsj Izvekov (russisk: Сергей Михайлович Извеков). Ifølge alle offisielle biografier ble han født i byen Bogorodsk 3 mil øst for Moskva. Imidlertid finnes det et studentkort fra 1940 som han selv har signert (og derved godkjent) som oppgir fødestedet til landsbyen Kobylino i Babitsjevo volost i Malojaroslavets ujezd i Kaluga guvernement.[7] 5. desember 1925 ble han, 15 år gammel, viet til munk i Sretenskij-klosteret i Moskva. Han ble presteviet 12. januar 1931 i Kristi åpenbaringskatedral i Dorogomilovo.

Han gjennomførte førstegangstjeneste i Den røde hær 1932–34. Da Hitler-Tyskland angrep 22. juni 1941 ble han mobilisert. 28. juni 1943 forsvant han plutselig fra avdelingen sin.[8]

17. april 1970 døde patriark Aleksij I, og Pimen ble valgt til midlertidig stedfortreder. På kirkemøtet i mai-juni 1971 ble han valgt til ny patriark.

Pimen hadde nå den utakknemlige oppgaven å lede en kristen kirke i et land der myndighetene aktivt søkte å utrydde all religion. All kirkelig aktivitet var strengt kontrollert og den eneste offentlige rollen kirken fikk lov til å spille var som en del av kommunistregimets propagandaaktivitet. Særlig innenfor den statsstyrte «fredsbevegelsen» var kirken til stede.

I 1988 var det 1000 år siden Russland ble kristnet, og markeringen var i utgangspunktet tenkt å være svært begrenset. Takket være Gorbatsjovs reformer ble de imidlertid mulig å gjøre markeringen langt mer offentlig. Feiringen av 1000-årsjubileet ble den utløsende faktor for en revitalisering av det religiøse livet i det tidligere Sovjetunionen.[trenger referanse]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Pimen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Sergej Michailowitsch Pimen, Munzinger IBA 00000013012, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0050946[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id pimen[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.prazskyhradarchiv.cz[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Helsingin Sanomat, side(r) 11, utgitt 6. mai 1974[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «bogoslov.ru». Arkivert fra originalen 19. januar 2011. Besøkt 23. januar 2011. 
  8. ^ Tidsskriftet Московский церковный вестник, nr. 8, mai 1991, side 7
Forgjenger  Patriark av Moskva og hele Russland
19711990
Etterfølger
Forgjenger  Metropolitt av Krutitsy og Kolomenskoje
19631971
Etterfølger
Forgjenger  Metropolitt av Leningrad og Ladoga
19611963
Etterfølger
Forgjenger  Erkeepark av Tula og Beljov
19611961
Etterfølger