Troitse-Sergijeva Lavra

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 56°18′37″N 38°07′46″Ø

UNESCOs verdensarv
Arkitektursamlingen ved
Troitse-Sergijeva Lavra
i Sergijev Posad
Arkitektursamlingen vedTroitse-Sergijeva Lavrai Sergijev Posad
Troitse-Sergijeva Lavra på 1890-tallet
Land Russland Russland
Sted Sergijev Posad
UNESCO Innskrevet ved UNESCOs 17. sesjon i 1993. Referansenr. 657.
Kriterium II, IV
Se også Verdensarvsteder i Europa
Eksterne lenker

Troitse-Sergijeva Lavra (russisk: Тро́ице-Се́ргиева Ла́вра, som løselig kan oversettes med: «Treenighetsklosteret til den hellige Sergius») er det viktigste klosteret i Russland, og det åndelige senter for Den russisk-ortodokse kirke. Klosteret (med æresstittel lavra) ligger i byen Sergijev Posad, rundt 70 km nordøst for Moskva ved veien til Jaroslavl.

1300-tallet[rediger | rediger kilde]

Klosteret ble grunnlagt i 1345 av en av de mest høyaktede russiske helgenene, Sergius av Radonezj, som bygget en trekirke på Makovetsåsen til ære for Den hellige treenighet. Klostersamfunnets tidlige utvikling er godt dokumentert gjennom beretningene om St. Sergius og hans disipler.

I 1355 innførte Sergius et stiftelsesdokument som krevde bygging av tilstøtende bygninger, så som et refektorium, et kjøkken, og et bakeri. Dette dokumentet ble en modell for Sergius' mange tilhengere, som grunnla over 400 klostre over hele Russland, herunder de berømte Solovki, Kirillov, og Simonovklostrene.

St. Sergius støttet Dmitrij Donskoj i hans kamp mot tatarene og sendte to av sine munker, Peresvet og Osljabja, for å delta i slaget ved Kulikovo (1380). Da slaget brøt ut døde Peresvet i kamp mann-mot-mann mot en tatarisk bogatyr. Klosteret ble herjet av brann da en tatarisk enhet plyndret området i 1408.

1400-tallet[rediger | rediger kilde]

Rubljovs ikon Treenigheten er det sentrale verk i Treenighetskatedralens ikonostasis.

St. Sergius ble erklært som skytshelgen for den russiske staten i 1422. Samme år ble den første steinkatedralen bygget av et lag av serbiske munker som hadde funnet tilflukt i klosteret etter slaget ved Kosovo. St. Sergius' relikvier kan fremdeles ses i denne katedralen, som er dedikert til Den hellige treenighet. De største ikonmalerne i middelalderens Russland, Andrej Rubljov og Daniil Tsjornyj, ble tilkalt for å dekorere katedralen med freskoer. Moskovittiske kongelige ble tradisjonelt døpt i denne katedralen, og de holdt også sine takksigelsesdags-gudstjenester her.

I 1476 inviterte Ivan III flere håndverksmestere fra Pskov for å bygge Den hellige ånds kirke. Denne sjarmerende bygningen er en av de få gjenværende eksemplene på en russisk kirke toppet av et klokketårn. Interiøret inneholder det tidligste tilfellet av bruk av glaserte fliser for dekorasjon. Tidlig på 1500-tallet bygde Vasilij III Nikon-annekset og Serapionteltet, hvor flere av Sergius' disipler ble holdt fengslet.

1500-tallet[rediger | rediger kilde]

Treenighetskatedralen (1422-23).

Det tok 26 år å bygge den seks-søylede Maria Himmelopptagelses katedral, som ble bestilt av Ivan den grusomme i 1559. Katedralen er mye større enn sin modell og 'navnebror' i Kreml i Moskva. Katedralens storslåtte ikonostasis fra 1500- til 1700-tallet viser Simon Usjakovs mesterverk, Nattverdsikonet. De innvendige veggene ble malt i fiolette og blå fresker av et mesterlag fra Jaroslavl i 1684. Krypten inneholder gravstedene til Boris Godunov, hans familie og flere patriarker fra 1900-tallet.

Etterhvert som klosteret vokste til å bli en av de mest velstående landeierne i Russland, ble skogene hvor det lå hugget ned og en landsby (eller posad) vokste frem nær klosterets murer. Den utviklet seg gradvis til den nåværende byen Sergijev Posad. Klosteret selv var et kjent senter for krønikeskriving og ikonmaling. Like overfor klosterets murer ble St. Paraskevas kloster etablert, hvorav St. Paraskevas kirke (1547), Introduksjonskirken (1547), og et 1600-talls kapell over St. Paraskevas brønn fremdeles er synlige.

1600-tallet[rediger | rediger kilde]

Beleiringen i 1608-1610: Ortodokse munker anført av krønikeskriveren Avraamij Palitsyn forsvarte modig klosteret mot de polsk-litauiske styrkene fra september 1609 til januar 1611.

På 1550-talle ble en trepalisade som omringet klosteret erstattet av en 1,5 km lang steinmur, med tolv vakttårn. Dette hjalp klosteret i å motstå en 16 måneder lang polsk-litauisk beleiring i 1608–1610. Et kanonkulehull i katedralporten er bevart som en påminnelse om Władysław IVs avbrutte beleiring i 1618.

På slutten av 1600-tallet, da den unge Peter I to ganger fant tilflukt fra sine fiender i klosteret, hadde mange nye bygninger kommet til. Blant disse var et lite barokkpalass for patriarkene, bemerket for sitt luksuriøse interiør, og et kongelig palass, med fasader malt i sjakkbrettmønster. St. Sergius' refektorium, med et areal på 510 kvadratmeter og også malt i et iøynefallende sjakkbrettmønster, var på den tid den største hallen i Russland. Den femkuplede kirken til Johannes Døperen (1693–1699) var bestilt av Stroganov-familien og bygget over en av portene. Andre 1600-tallsbygninger er munkenes celler, et sykehus toppet med en teltformet kirke, og et kapell bygget over en hellig brønn oppdaget i 1644.

1700- og 1800-tallet[rediger | rediger kilde]

I 1744 ga keiserinne Elisabeth klosteret verdighet som lavra. Metropolitanen av Moskva var heretter også lavraens erkemandritt. Elisabeth var spesielt betatt av Treenigheten, og gikk hvert år til fots fra Moskva til klosteret. Hennes hemmelige ektefelle Aleksej Razumovskij fulgte henne på disse reisene, og bestilte en barokkirke til Jomfruen av Smolensk, den siste større helligdommen som ble bygget i lavraen. Et annet tegn på Elisabeths hengivenhet for klosteret er et hvitt og blått barokt klokketårn, som med en høyde på 88 meter var en av de høyeste bygningene som var bygget i Russland frem til da. Arkitektene var Ivan Mitsjurin og Dmitrij Ukhtomskij.

Gjennom hele 1800-tallet beholdt lavraen sin status som Russlands rikeste kloster. Et seminar grunnlagt i 1742 ble erstattet av et eklesiastisk akademi i 1814. Klosteret kunne fremvise en utsøkt samling av manuskripter og bøker. Middelaldersamlingene i lavraens sakristi tiltrakk seg tusenvis av besøkende. I Sergijev Posad hadde klosteret flere skiter, hvorav en er gravstedet til de konservative filosofene Konstantin Leontjev og Vasilij Rozanov.

1900-tallet[rediger | rediger kilde]

Utsyn mot klosteret i dag.

Etter den russiske revolusjon i 1917 ble lavraen i 1920 stengt av den sovjetiske regjeringen. Klosterets bygninger ble tildelt forskjellige offentlige institusjoner, eller ble erklært som museer. I 1930 ble klosterklokkene, herunder Tsar-klokken på 65 tonn, ødelagt. Pavel Florenskij og hans tilhengere klarte såvidt å hindre myndighetene i å stjele og selge sakristisamlingen, men alt i alt gikk mange verdifulle gjenstander tapt eller ble overført til andre samlinger.

I 1945, som følge av Josef Stalins midlertidige toleranse overfor kirken under andre verdenskrig, ble lavraen returnert til den russisk-ortodokse kirke. Den 16. april 1946 ble det igjen holdt gudstjenester i Maria himmelopptagelses katedral. Lavraen fortsatte som sete for patriarkatet Moskva til 1983, da patriarken fikk tillatelse til å bosette seg i Danilovklosteret i Moskva. Etter dette fortsatte klosteret som det fremste senteret for religiøs utdannelse. Viktige restaureringsarbeider ble utført på 1960- og 1970-tallet. I 1993 ble Troitse-Sergijeva Lavra oppført på FNs verdensarvliste.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Troitse-Sergiyeva Lavra – bilder, video eller lyd
Panorama