Kaluga
- Denne artikkelen er om den russiske byen. For fisken med samme navn, se Kalugastør.
Kaluga | |||||
---|---|---|---|---|---|
Калуга | |||||
Land | Russland | ||||
Føderasjonssubjekt | Kaluga oblast | ||||
Ligger ved | Oka Yachenskoe Reservoir | ||||
Postnummer | 248000–248999 | ||||
Retningsnummer | 4842 | ||||
Areal | 168,8 kvadratkilometer | ||||
Befolkning | 334 751 (2002) | ||||
Bef.tetthet | 1 965,89 innb./kvadratkilometer | ||||
Høyde o.h. | 190 meter | ||||
Nettside | www | ||||
Politikk | |||||
Borgermester | Konstantin Gorobtsov | ||||
Kaluga 54°32′00″N 36°16′00″Ø | |||||
Kaluga (russisk: Калу́га) er en by og administrativt senter i Kaluga oblast i Russland. Den ligger ved elva Oka, rundt 170 km sørvest for Moskva. Innbyggertall: 334 751 (folketelling 2002), 311 319 (folketelling 1989).
Historie
[rediger | rediger kilde]Kaluga ble grunnlagt på midten av 1300-tallet som en grensefestning ved Storfyrstedømmet Moskvas sørvestre grense. Den ble første gang nevnt i historiske dokumenter i 1371. I middelalderen var Kaluga en mindre bosetning eid av Vorotynskij-fyrstene, hvis familiegods ligger sørvest for dagens by. På 1700-tallet vokste bosetningen til en handels- og administrasjonsby. Under krigen mot Napoleon i 1812 var Kaluga hovedkvarter for general Mikhail Kutuzov.
Under andre verdenskrig var Kaluga okkupert av Tyskland fra oktober 1941, men ble gjenerobret av Den røde armé allerede i desember 1941.
Kaluga er kjent for sin mest berømte innbygger, Konstantin Tsiolkovskij, en pioner innen rakettvitenskapen, som anses som den russiske romfartens far. Han begynte sin karriere som skolelærer i Kaluga. Tsiolkovskij grunnla i 1892 et institutt for fysikk i Kaluga. Hans tidligere bolig er i dag et viktig russisk romfartsmuseum, dedikert til hans teoretiske prestasjoner og deres praktiske bruk innen moderne romforskning.
Økonomi
[rediger | rediger kilde]Kaluga har i de seneste år blitt et av sentrene for Russlands bilindustri, etter at flere utenlandske produsenter har bygget fabrikker i området.
I mai 2007 kunngjorde Volkswagen at de ville bygge en bilfabrikk i Kaluga. Det var forventet at investeringen ville ligge på over 370 millioner euro.[trenger referanse] Fabrikken vil begynne produksjon av Skoda Octavia i 2008, og vil i 2009 starte produksjon av VW-modellene Passat, Touareg og Polo. Fabrikken er planlagt for en produksjon på 115 000 biler pr år.[1]
15. oktober 2007 begynte Volvo byggingen av en ny lastebilfabrikk, beregnet å stå ferdig tidlig i 2009. Fabrikken forventes å ha en kapasitet på 10 000 Volvo- og 5 000 Renault-lastebiler.[2]
12. desember 2007 kunngjorde PSA Peugeot Citroën sin beslutning om å bygge en ny bilfabrikk i Kaluga, beregnet ferdigstilt i 2010. Fabrikken er beregnet for produksjon av mellomstore biler.[3]
28. desember 28 2007 kunngjorde Mitsubishi Motors at de hadde til hensikt å bygge en fabrikk i Kaluga med en årlig produksjonskapasitet på 50 000 biler.[4]
Transport
[rediger | rediger kilde]Kaluga er knyttet til Moskva via jernbane og den historiske «Kalugaveien», som i dag er hovedveien E105. Kaluga Grabtsevo lufthavn ligger 6 km nordøst for byens sentrum.
Kjente personer fra Kaluga
[rediger | rediger kilde]- Konstantin Tsiolkovskij, rakettforsker
- Imam Sjamil, avarisk politiker
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Volkswagen errichtet Fertigungswerk im russischen Kaluga Finanznachrichten.de, 26. mai 2006
- ^ New Volvo Group assembly plant in Kaluga Arkivert 1. november 2007 hos Wayback Machine., Volvo Group corporate news, 15. oktober 2007
- ^ PSA Peugeot Citroën to Build Plant in Kaluga, Russia Arkivert 30. desember 2007 hos Wayback Machine., PSA Peugeot Citroën press release, 12. desember 2007
- ^ Mitsubishi signs contract to build plant in Kaluga, RIA Novosti, 28. desember 2007
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (ru) Offisielt nettsted
- (en) Kaluga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Калуга – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Regional informasjon
- Offisielt nettsted for Tsiolkovskij-museet
- Forum Kaluga Arkivert 12. november 2008 hos Wayback Machine.