Peter Joseph Lausberg
| Peter Joseph Lausberg | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 30. nov. 1852[1] Alsdorf | ||
| Død | 30. aug. 1922 (69 år) Köln | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1875–), diakon (1875–), katolsk biskop (1914–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
Peter Joseph Lausberg (født 30. november 1852 i Hoengen i Rhinprovinsen i Kongeriket Preussen; død 30. september 1922 i Köln i Tyskland[2]) var katolsk hjelpebiskop i Köln.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Prest[rediger | rediger kilde]
Etter å ha gått på Stiftsschule i Aachen og på Quirinus-Gymnasium i Neuss, studerte Lausberg teologi i Münster, hvoretter han gikk på Kölns presteseminar. Han ble ordinert til prest i Köln den 21. november 1875.
Han fikk ikke postering i erkebispedømmet Köln på grunn av den antikatolske Kulturkampf bedrevet under den preussiske kansler Bismarck, så han måtte skifte over til bispedømmet Liège (Belgia). Der var han kapellan i Voeren fra 1876 til 1880, deretter lærer ved den høyere lasaristskole og deretter ved den høyere jenteskolen drevet av Døtrene til det hellige kors i Theux.
Fra 1889 var han domvikar i Köln og samtidig kansellist ved generalvikariatet. Etter å ha blitt sogneprest ved St. Maria Empfängnis i Düsseldorf i 1893, ble han utnevnt til presest for seminaret i Köln i 1900 av erkebiskop Hubert Theophil Simar. På Katholikentag i Essen i 1906 holdt han et allment anerkjent foredrag om «kvinnespørsmålet» (Die Frauenfrage).[3]
Hjelpebiskop i Köln[rediger | rediger kilde]
Etter at erkebiskop Felix von Hartmann hadde utnevnt ham til domkapitlet i Köln i 1914, utnevnte paven ham til titulærbiskop av Thyatira og hjelpebiskop i Köln den 1. mai 1914. Han ble bispeviet av erkebiskop Felix von Hartmann av Köln; medkonsekrerende var Joseph Müller, hjelpebiskop i Köln, og Heinrich Hähling von Lanzenauer, hjelpebiskop i Paderborn.
Erkebiskop Karl Joseph Schulte utnevnte Lausberg til Domdechant i 1921.
Dr.-Lausberg-Strasse er oppkalt etter ham i Warden-distriktet i Hoengen, i dag i byen Alsdorf.
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Kardinal Giovanni Carlo Boschi (1715-1788) *1760
- Kardinal Bartolomeo Pacca (1756-1844) *1786
- Kardinal Francesco Serra Cassano (1783-1850) *1817
- Erkebiskop Joseph Maria Johann Nepomuk von Fraunberg (1768-1842) *1819
- Kardinal Johannes von Geissel (1796-1864) *1837
- Biskop Eduard Jakob Wedekin (1796-1870) *1849
- Kardinal Paul Ludolf Melchers (1813-1895) *1858
- Kardinal Philipp Krementz (1819-1899) *1868
- Kardinal Anton Hubert Fischer (1840-1912)
- Kardinal Felix von Hartmann (1851-1919) *1911
- Biskop Peter Joseph Lausberg (1852-1922) *1914[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID laus, www.catholic-hierarchy.org, besøkt 7. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Biografische Daten, Nachruf, Geburts- und Sterbeurkunde im Familienbuch Euregio.
- ^ Ephrem Filthaut, Deutsche Katholikentage 1848-1959 und soziale Frage. Essen 1960. s. 196.
- ^ wolfr, lest 19. august 2022