Bartolomeo Pacca den eldre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Bartolomeo Pacca den eldre
Paccaportrait.jpg
Født 25. desember 1756
Benevento
Død 19. april 1844
Roma
Utdannet ved Pontificia Ecclesiastica Academia
Religion Den romersk-katolske kirke

Bartolomeo Pacca (den eldre) (født 25. desember 1756 i Benevento i Italia, død 19. april 1844 i Roma) var en av den katolske kirkes kardinaler.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Bartolomeo Pacca var sønn av adelsmannen Orazio Pacca, markgreve av Matrice, og Crispina Malaspina. Han ble utdannet av jesuittene i Napoli, av somaschinerne i det klementinske kollegium i Roma ved Accademia dei Nobili Ecclesiastici.

Geistlig karriere[rediger | rediger kilde]

COA Cardinal Bartolomeo Pacca.svg

Han ble tilknyttet Den romerske kurie og det pavelige diplomati, blant annet som nuntius i Köln og Portugal. Mellom disse to postene var han blitt utnevnt til nuntius i Frankrike, men kunne ikke tiltre på grunn av den franske revolusjon.

Han ble utnevnt til kardinal i februar 1801 av pave Pius VII.

I 1809 ekskommuniserte pave Pius VII keiser Napoleon I, og den 6. juli ble han og kardinal Pacca attestert.[trenger referanse] Paven ble sendt til Savona og Pacca til Fenestrelle. I 1813 ble de begge flyttet til Fontainebleau. Pacca fikk paven til å tilbakekalle sin overenskomst med Napoleon, og ble deportert til Uzès i januar 1814. Han ble løslatt ved Napoleons fall i april 1814. Han returnerte da til Roma og organiserte statsjuntaen som regjerte i den fraværende pavens navn.

Han representerte Pavestolen under Wienerkongressen 1815 inntil kardinal Ercole Consalvi overtok ansvaret.

Da kongen av Napoli, Joachim Murat, rykket mot Roma, flyktet han ikke, og i «de hundre dagene» (1815) fattet han noen kontroversielle beslutninger, som det å fengsle kardinal Jean-Siffrein Maury i Castel Sant'Angelo (som ble sluppet ut av kardinal Consalvi så snart han kom tilbake til byen).[trenger referanse]

Han var prefekt for Kongregasjonen for biskoper og regularklerikere i 1818, og ble prefekt for Kongregasjonen for seremoniene i 1830.

Han deltok ved konklavet 1823 som valgte kardinal Annibale della Genga til pave Leo XII. Ved det valget tilhørte han den såkalte "moderati"-fraksjonen som forsøkte å blokkere Della Gengas valg.[trenger referanse]

Han deltok senere ved konklavet 1829 som valgte pave Pius VIII, og konklavet 1830–1831 som valgte pave Gregor XVI.

Pacca ble forfremmet til kardinalbiskop av Frascati i 1818, og i 1821 ble han kardinalbiskop av Porto e Santa Rufina. I 1830 ble han valgt til kardinalkollegiets dekanus, og fikk i henhold til tradisjonen også bispesetet Ostia.

Han var grandonkel til sin navnebror kardinal Bartolomeo Pacca den yngre (kreert 1875).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Giulio Maria della Somaglia 
Dekanus for kardinalskollegiet
Etterfølger:
 Ludovico Micara