Peter Henrici
| Peter Henrici | |||
|---|---|---|---|
| Født | 31. mars 1928[1] Zürich[2] | ||
| Død | 6. juni 2023[3] (95 år) Brig[4] | ||
| Beskjeftigelse | Filosof, universitetslærer, katolsk prest (1958–), katolsk teolog, katolsk biskop (1993–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Zürich | ||
| Søsken | Andreas Henrici | ||
| Nasjonalitet | Sveits | ||
Peter Henrici, S.J. (født 31. mars 1928 i Zürich i Sveits, død 6. juni 2023 i Brig) var en sveitsisk katolsk teolog og hjelpebiskop av Chur.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Prest[rediger | rediger kilde]
Peter Henrici gikk inn i jesuittordenen i 1947 og ble ordinert til prest i 1958 etter å ha studert klassisk filologi og indoeuropeiske studier ved universitetet i Zürich og videre filosofiske og teologiske studier ved forskjellige universiteter i Roma, München og Louvain. I 1965 avla han de høytidelige religiøse løftene med det spesielle løfte om lydighet til paven.
Fra 1960 til 1993 var Henrici professor i moderne filosofihistorie ved Det pavelige gregorianske universitet i Roma, og fra 1993 gjesteprofessor ved teologiske kollegium i Chur, som utnevnte ham til æresprofessor i 2008.
Hjelpebiskop av Chur[rediger | rediger kilde]
Den 4. mars 1993 utnevnte pave Johannes Paul II ham til hjelpebiskop i Chur og titulærbiskop av Absorus. Han ble ordinert til biskop av kardinalprefekten for Bispekongregasjonen, Bernardin Gantin, 31. mai samme år. Medkonsekratorer var biskopen av bispedømmet Lausanne, Genève og Freiburg, Pierre Mamie, og biskopen av Chur, Wolfgang Haas, som også utnevnte ham til biskoppelig vikar i bispedømmet Chur.
Henrici var en av de to hjelpebiskopene som ble utnevnt av Den hellige stol i Chur for å desarmere krisen forårsaket av den steile konservative holdningen og en del ensidige avgjørelser fattet av biskop Wolfgang Haas.
Den 5. februar 2007 ble pave Benedikt XVI hans aldersmotiverte fratredelse fra embetet som hjelpebiskop.
Han døde den 6. juni 2023 i Brig[5].
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
- Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
- Pave Pius X (1835-1914) *1884
- Pave Benedikt XV (1854-1922) *1907
- Pave Pius XII (1835-1958) *1917
- Kardinal Eugène-Gabriel-Gervais-Laurent Tisserant (1884-1972) *1937
- Kardinal Bernardin Gantin (1922-2008) *1986
- Biskop Peter Henrici (1928-2023) *2009[6]
Skrifter[rediger | rediger kilde]
- Hegel und Blondel. Eine Untersuchung über Form und Sinn der Dialektik in der „Phänomenologie des Geistes“ und der ersten „Action“. Pullach bei München: Verlag Berchmanskolleg 1958.
- Aufbrüche christlichen Denkens. Einsiedeln: Johannes-Verlag 1978.
- Hans Urs von Balthasar. Aspekte seiner Sendung. Freiburg im Br.: Johannes-Verlag Einsiedeln 2008. ISBN 978-3-89411-402-2.
- Hegel für Theologen. Gesammelte Aufsätze. Freiburg im Üechtland: Academic Press Fribourg 2009. ISBN 978-3-7278-1645-1.
- Philosophie aus Glaubenserfahrung. Studien zum Frühwerk Maurice Blondels. Freiburg im Br.: Verlag Karl Alber 2012. ISBN 978-3-495-48479-1.
- Erlebte Kirche. Von Löwen über Rom nach Zürich. Zürich: Theologischer Verlag 2018. ISBN 978-3-290-20163-0.
- Rückblick: Ereignisse und Erlebnisse. Zum Andenken an meinen geistlichen Bruder Bischof Paul Vollmar und an meinen leiblichen Bruder Dr. iur. Andreas Henrici. Ein Interview mit Urban Fink. Herausgegeben von der Inländischen Mission. Zofingen 2021.[7]
Henrici oversatte mange bøker fra fransk til tysk, blant annet av Jean Daniélou, Maurice Blondel og Peter Faber.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Giuseppe Pittau: Peter Henrici SJ als Priester, Jesuit und Gelehrter. I: Urban Fink, René Zihlmann (utg.): Kirche, Kultur, Kommunikation. Peter Henrici zum 70. Geburtstag. NZN-Buchverlag, Zürich 1998, ISBN 3-85827-120-9, s. 887–890.
- Heinrich Schmidinger: Peter Henrici zum Neunzigsten. I: Internationale katholische Zeitschrift Communio 47 (2018), s 170–174.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.vaticannews.va[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.kathpress.at[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Churer Weihbischof und Generalvikar Peter Henrici gestorben». kathpress.at. 7. juni 2023. Besøkt 7. juni 2023.
- ^ «Bishop Peter Henrici». www.catholic-hierarchy.org. David M. Cheney. Besøkt 22. august 2022.
- ^ Simon Hehli (27. november 2021). ««Halber Ämterkauf» bei Bischofswahl? Hoher Kleriker rechnet mit Wolfgang Haas ab». nzz.ch. Besøkt 28. november 2021.