Peter Faber

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Peter Faber
Pierre Favre (1506-1546).jpg
Født13. april 1506 (juliansk)
Saint-Jean-de-Sixt
Død1. august 1546 (juliansk) (40 år)
Roma
Utdannet ved Collège Sainte-Barbe
Beskjeftigelse Teolog
Nasjonalitet Frankrike
Livssyn Den romersk-katolske kirke

Peter Faber, fransk: Pierre Favre (født 13. april 1506 i Villaret i Savoia, død 1. august 1546 i Roma) var en av Ignatius av Loyolas følgesvenner og medgrunnlegger av jesuittordenen.[1]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Peter Faber var fra en bondefamilie i landsbyen Villaret i hertugdømmet Savoia (nå Saint-Jean-de-Sixt det franske departement Haute-Savoie). Som gutt var han gjeter i høye gressganger opp i de franske Alpene.[2] Han hadde lite utdannelse, men en bemerkelsesverdig hukommelse; han kunne høre en preken om morgenen og gjenta den ordrett for sine venner om ettermiddagen.[3] To av hans onkler var prioer er karteuserordenen.[4]

Han ble først sent til undervisning hos en prest i Thônes og senere til en skole i nabolandsbyen La Roche-sur-Foron.

Peter Faber følte seg kallet til prestetjeneste i ung alder, og kunne i 1525 trass i sviktende finansielle omstendigheter begynne på det teologiske studium ved Collège de Sainte-Barbe i Paris. Der delte han rom med Francisco de Xavier.

Prest[rediger | rediger kilde]

I 1534 ble han presteviet, og samme år knyttet han seg til Ignatius av Loyolas lille fellesskap, som da var i Paris. I 1537 flyttet de alle til Venezia. I de følgende år virket han i pavelig tjeneste i Parma og Ravenna. I 1540 ble gruppen anerkjent og jesuittordenen var dermed blitt stiftet.

I 1541 dro han til Tyskland, der han fremfor alt virket i Speyer, Regensburg, Köln og Mainz der han ledet åndelige øvelser, en form for en intensiv religiøs retrett og refleksjon. I Mainz var han retrettmester for Petrus Canisius og ydet et vesentlig bidrag til den katolske reform og demmet opp mot lutherdommens spredning. I Tyskland ble Peter Faber ved selvsyn oppmerksom på det moralske forfall i deler av den katolske geistlighet, og folkets religiøse uvitenhet. Disse forhold medvirket sterkt til protestantismens fremgang, og dette fikk vidtrekkende følger for den unge jesuittordenens apostoliske priorieteringer. Pater Faber pleiet få flere av de steder hvor han virket intensive kontakter med karteuserne, og dette var med på å prege hans egen spiritualitet. Med deres hjelp opprettet han i Köln det første faste jesuitthus på tysk grunn.

I Mainz venererte han særlig det såkalte Gnadenkreuz (nådenskors), som nå befinner seg i det stedlige presteseminar; hn nevnte det flere ganger i sin Memoriale, det vil si hans åndelige dagbok.[5]

I 1543 kom han til Leuven i Flandern og klarte å forhindre protestantisering der. I 1544 ble han sendt til Portugal. Han ble også kalt til å delta under Tridentinerkonsilet, men døde morgenen 1. august, før konsilet startet. Ignatius av Loyola var hos ham da han døde.[1]

Den 5. september 1872 ble han saligkåret i den katolske kirke, og fikk minnedagen 2. august.[1]

Peter Faber ble kanonisert av pave Frans 17. desember 2013.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Saint Peter Fabre (Favre), Joseph Tylenda SJ, looyolapress.com. Besøkt 5. desember 2015
  2. ^ «"Saint Peter Faber, SJ (1506–1546)", Ignatian Spirituality». Ignatian Spirituality. Besøkt 19. september 2013. 
  3. ^ «Jesuit Saints and Martyrs, 2nd ed.». LoyolaPress.com. 1998. Besøkt 19. september 2013. 
  4. ^ «The Spirituality of Peter Faber» (PDF). 2005. Besøkt 19. september 2013. 
  5. ^ Webseite des Bistums Mainz zur Franziskuskapelle mit dem Gnadenkreuz
  6. ^ Pope Francis Canonizes Blessed Peter Faber jesuits.org. Besøkt 5. desember 2015