Peter Edvard Vorum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Peter Edvard Vorum
Ordfører Peter E Vorum Ytre Rendal.jpg
Født4. oktober 1884
Sparbu[1]
Død24. april 1970 (85 år)
Utdannet ved Levanger lærerskole
Beskjeftigelse Lærer, ordfører, stortingsrepresentant
Parti Arbeiderpartiet, Arbeiderdemokratene, Nasjonal Samling
Nasjonalitet Norge
Stortingsrepresentant
1934–1936
1937–1945
ValgkretsHedmark fylke

Peter Edvard Vorum (født 4. oktober 1884 i Sparbu, død 24. april 1970 i Rendalen) var lærer på Otnes i Rendalen fra 1910, ordfører i Ytre Rendal 1914-1934, og stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet fra 1934 til 1945.[2] Som ordfører representerte han både Arbeiderdemokratene og Arbeiderpartiet.[3][4]

Han ble født ved Steinnes i Sparbu som sønn av gårdbruker Christoffer Olsen Vorum (1843–1915) og Karoline Elvine Ertsaas (1855–1890) på gården Vårem.[5] Han gikk på «Ogndal folkehøgskule» 1901–1902,[6] det var en flyttbar folkehøgskole eid av Anton Fjær som var i Ogndal 1900–02 og deretter flere andre steder før den i 1914 ble stedfast som Skogn folkehøgskole.[7] Han tok eksamen ved Levanger lærerskole i 1905. Etter dette var han ansatt som lærer ved Falstad skolehjem og en skole i Egge i 1905, og siden ved en skole i Andenes fra 1906 til 1909. Han gikk på Askov folkhøjskole i Danmark 1909–10.[6] Fra 1910 var han ansatt som lærer i Ytre Rendal, etterhvert også som klokker.[6] Han ble valgt som ordfører ved Ytre Rendal herredsstyre gjennom syv perioder fra 1913 til 1934. Han representerte først Arbeiderdemokratene, og meldte seg i 1923 inn i Arbeiderpartiet.[8] I 1929 fikk han vervet som fylkesrevisor i, og i perioden 1932 til 1933 var han formann i fylkestinget.[6] Han var gjennom 1930-årene leder i komiteen for Rendalssenkningen, nedreguleringen av vannstanden i Lomnessjøen for å øke arealet åkerland i bygda.[9][10] I en ellers kritisk omtale av Vorum i den norskamerikanske avisen Nordisk Tidende fra 1944 blir det pekt på at Vorum var både arbeidsom og godt likt i sine år som ordfører.[11]

Vorum ble valgt inn på Stortinget som 5. representant etter valget i 1933 fra Hedmark fylke. Han ble medlem av kirke- og skolekomiteen. Han ble gjenvalgt ved valget i 1936, og var også da medlem av kirke- og skolekomiteen.

Under okkupasjonen av Norge meldte han seg inn i Nasjonal Samling. Han meldte seg inn i desember 1940,[12] og ble først ordfører i Ytre Rendal våren 1941,[13] deretter rådmann i Åmot kommune fra april 1941 til 1945.[14] Han var også ordfører i Åmot fra «like før jul i 1941 og til utpå vinteren i 1944.»[15] Han var konstitutert skoledirektør i Hedmark fra 1944, etter at Arne Juland ble syk.[16] Vorum ble den eneste fra Arbeiderpartiets parlamentariske gruppe fra 1936 som meldte seg inn i NS.[17] Under landssvikoppgjøret ble han siktet for forræderi og i september 1948 ble han dømt til fem års tvangsarbeid, ti års rettighetstap og tap av lærerstillingen.[6][12]

Hans kone Magna var datter av Vorums forgjenger som ordfører i Ytre Rendal, Karl Akre,[18] og svigerinne med trekkspilleren Ottar E. Akre.[19]

Stortingskomiteer[rediger | rediger kilde]

  • Kirke- og skolekomiteen 1934–1936 og 1937–1945

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Historisk befolkningsregister
  2. ^ Peter Edvard Vorum; Gravminner i Norge, hos DIS-Norge
  3. ^ Østerdølen 7. oktober 1919. Tynset. 1919. s. 3. 
  4. ^ Norges ordførere, 1929–1931. Hanche. 1931. s. 63. 
  5. ^ Aarholt, Tormod (1991). Bygdebok for Sparbu og Ogndal. Bind VI: Gårds- og slektshistorie. Bygdeboknemnda. s. 38. ISBN 8299180236. 
  6. ^ a b c d e Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet : 1915-1945. B. 1 : Biografier. Oslo: Aschehoug. s. 758f. 
  7. ^ Skogn historie. Bind 10. Midt-Skogn 2. I kommisjon hos B. Turn-Paulsen. 2005. s. 250. ISBN 8299020336. 
  8. ^ Arbeidernes leksikon. Bind 6. Oslo: Arbeidermagasinets forlag. 1936. s. 1052. 
  9. ^ «Rendalssenkningen betyr en ny provins til landet lagt». Østlendingen 14. oktober 1940. Elverum. 1940. s. 2. 
  10. ^ «Rendalssenkningen» I: Fossekallen, meddelelsesblad for NVE, nr 4, 1955.
  11. ^ «Undergangsprofiler: P.E. Vorum». Nordisk Tidende 24. august 1944. New York. 1944. s. 14. 
  12. ^ a b «Tvangsarbeid i fem år for eks-stortingsmann». Nationen 25. november 1948. Oslo. 1948. s. 1. 
  13. ^ «Nye ordførere». Aftenposten 13. januar 1941. Oslo. 1941. s. 2. 
  14. ^ «P.E. Vorum konsittuert rådmann i Åmot». Hamar Arbeiderblad 5. april 1941. Hamar. 1941. s. 2. 
  15. ^ «P.E. Vorum i Hamar byrett med langt synderegister». Østlendingen 21. september 1948. Elverum. 1948. s. 1 og 5. 
  16. ^ Mediås, Odd Asbjørn (1996). Skoledirektørembetet i Norge. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. s. 302. ISBN 8299294231. 
  17. ^ Pryser, Tore (1991). Arbeiderbevegelsen og Nasjonal Samling. Oslo: Tiden. s. 99. ISBN 82-10-03346-8. 
  18. ^ Norske skolefolk. Dreyer. 1934. s. 1328. 
  19. ^ Nytrøen, Odd (1970). Ytre Rendal. Bygdeboknemnda. s. 216f. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]