Peter Andreas Sæther

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Peter Andreas Sæther
Peter Andreas Sæther.jpg
Født24. april 1812
Trondhjem
Død19. desember 1897 (85 år)
Levanger
Beskjeftigelse Lærer og klokker
Nasjonalitet Norge
Stortingsrepresentant
1851–1853 og 1857–1879
ValgkretsNordre Trondhjems amt
Skogns ordfører
1852–1861 og 1870–1873

Peter Andreas Sæther (født 24. april 1812 i Trondhjem, død 19. desember 1897 i Levanger) var en norsk lærer, klokker og politiker. Han var stortingsmann for Nordre Trondhjems amt (Nord-Trøndelag) 1851–1853 og 1857–1879.

Han var sønn av sjømann Lars Sæther og Maren Torp. Faren døde tidlig, så gutten ble oppfostret hos morfaren. I unge år var han i fire år huslærer hos sogneprest Hans Severin Arentz på Skogn, hvor han samtidig gikk i lære for å bli skoleholder. Sæther var lærer og klokker i Levanger 1832–1835, deretter lærer på Skjerpingen og klokker i Alstadhaug kirke på Skogn.[1][2] Som lærer gjorde han seg bemerket som «evnerik og tiltaksom».[2] Han giftet seg i 1834 med Anna Krogstad, datter av gårdbruker og klokker Ole Krogstad på Skogn.[3] Deres datter Oline Kathrine giftet seg med lærer, organist og banksjef Peder Falstad og ble mor til overrettssakfører, banksjef, ordfører og stortingsmann Arne Falstad i Levanger.[4]

Sæther var Skogns ordfører 1852–1861 og 1870–1873,[1] i et par år også direktør (styremedlem) i Levanger og Skogns Sparebank.[5] Han var stortingsmann for Nordre Trondhjems amt 1851–1853 og 1857–1879. Av de grupperingene som begynte å avtegne seg mot slutten av hans tid på Stortinget, var Sæther helst å regne som bondevenn. Sæther fulgte for det meste Søren Jaabæks sparepolitikk, til forskjell fra den yngre generasjonen på stortingsbenken, som Ole Anton Qvam og Ole Richter.[6]

Som stortingsmann var han medlem av Stortingets kirkekomité 1852–1858, medlem av Stortingets veikomité 1859–1860 og 1865–1866, sekretær i Stortingets kirkekomité og medlem av Stortingets jernbanekomité 1862–1863, medlem av Stortingets tollkomité 1868–1869 og 1871–1877. I Lagtinget ble han medlem i 1857 og sekretær 1864–1866, 1868–1869 og 1871–1873. Han arbeidet særlig for vei- og jernbaneutbygging, men under et stiftslærermøte på hjemtraktene ble han også hyllet for sin medvirkning til allmueskoleloven av 1860. I 1877 reise Sæther hjem fra Stortinget med den påbegynte Rørosbanen. Han satt på en provisorisk benk i en åpen vogn, falt av i en sving, og «skamslo seg så stygt i ansiktet at han sluttet som både stortingsmann og klokker».[2]

Etter avskjed som lærer og klokker ble Peter Andreas og Anna Sæther boende på Skogn frem til 1886, da de flyttet til Levanger.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. Bd. 1, d. 2: Biografier L–Ø samt tillæg. Kristiania. s. 867. 
  2. ^ a b c d Bolling, Reidar (1950). Kristenliv i Skogn. Trondheim: Aktietrykkeriet. s. 138–139. 
  3. ^ Berre, Ivar (red.) (2005). Skogn historie. Bd. 10: Midt-Skogn, d. 2: Gårds- og slektshistorie for gnr. 32–43. Levanger: I kommisjon hos B. Turn-Paulsen. s. 15. ISBN 82-990203-3-6. 
  4. ^ «Arne Falstad». NSD – Norsk senter for forskningsdata. Besøkt 23. januar 2017. 
  5. ^ Landfald, Kåre (1943). Levanger og Skogns Sparebank 1843–1943. Oslo: Fabritius & Sønners Boktrykkeri. s. 37 og 71. 
  6. ^ Segtnan, Jon (1974). Stortingsmann Ole Anton Qvam i 1870-åra. Nasjonal/kulturell og konstitusjonell politikk 1874–1880 (hovedoppgave i historie). Universitetet i Bergen. s. 80–81. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]