Peter Andreas Sæther

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Peter Andreas Sæther
Peter Andreas Sæther.jpg
Født24. april 1812[1]
Trondheim
Død19. desember 1897[1] (85 år)
Levanger
Gravlagt Levanger kirke
Beskjeftigelse Politiker, lærer, klokker
Nasjonalitet Norge
Stortingsrepresentant
1851–1853 og 1857–1879
ValgkretsNordre Trondhjems amt
Skogns ordfører
1852–1861 og 1870–1873

Peter Andreas Sæther (født 24. april 1812 i Trondhjem, død 19. desember 1897 i Levanger) var en norsk lærer, klokker og politiker. Han var stortingsmann for Nordre Trondhjems amt (Nord-Trøndelag) 1851–1853 og 1857–1879.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av sjømann Lars Sæther og Maren Torp. Faren døde tidlig, så gutten ble oppfostret hos morfaren. I unge år var han i fire år huslærer hos sogneprest Hans Severin Arentz på Skogn, hvor han samtidig gikk i lære for å bli skoleholder. Sæther var lærer og klokker i Levanger 1832–1835, deretter lærer på Skjerpingen og klokker i Alstadhaug kirke på Skogn.[2][3] Som lærer gjorde han seg bemerket som «evnerik og tiltaksom».[3] Han giftet seg i 1834 med Anna Krogstad, datter av gårdbruker og klokker Ole Krogstad på Skogn.[4] Deres datter Oline Kathrine giftet seg med lærer, organist og banksjef Peder Falstad og ble mor til overrettssakfører, banksjef, ordfører og stortingsmann Arne Falstad i Levanger.[5]

Sæther var Skogns ordfører 1852–1861 og 1870–1873,[2] i et par år også direktør (styremedlem) i Levanger og Skogns Sparebank.[6] Han var stortingsmann for Nordre Trondhjems amt 1851–1853 og 1857–1879. Av de grupperingene som begynte å avtegne seg mot slutten av hans tid på Stortinget, var Sæther helst å regne som bondevenn. Sæther fulgte for det meste Søren Jaabæks sparepolitikk, til forskjell fra den yngre generasjonen på stortingsbenken, som Ole Anton Qvam og Ole Richter.[7]

Som stortingsmann var han medlem av Stortingets kirkekomité 1852–1858, medlem av Stortingets veikomité 1859–1860 og 1865–1866, sekretær i Stortingets kirkekomité og medlem av Stortingets jernbanekomité 1862–1863, medlem av Stortingets tollkomité 1868–1869 og 1871–1877. I Lagtinget ble han medlem i 1857 og sekretær 1864–1866, 1868–1869 og 1871–1873. Han arbeidet særlig for vei- og jernbaneutbygging, men under et stiftslærermøte på hjemtraktene ble han også hyllet for sin medvirkning til allmueskoleloven av 1860. I 1877 reise Sæther hjem fra Stortinget med den påbegynte Rørosbanen. Han satt på en provisorisk benk i en åpen vogn, falt av i en sving, og «skamslo seg så stygt i ansiktet at han sluttet som både stortingsmann og klokker».[3]

Etter avskjed som lærer og klokker ble Peter Andreas og Anna Sæther boende på Skogn frem til 1886, da de flyttet til Levanger.[3] Han døde på amtssykehuset i 1897 og ble begravet fra Levanger kirke.[8][9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814-1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, 867
  2. ^ a b Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. Bd. 1, d. 2: Biografier L–Ø samt tillæg. Kristiania. s. 867. 
  3. ^ a b c d Bolling, Reidar (1950). Kristenliv i Skogn. Trondheim: Aktietrykkeriet. s. 138–139. 
  4. ^ Berre, Ivar (red.) (2005). Skogn historie. Bd. 10: Midt-Skogn, d. 2: Gårds- og slektshistorie for gnr. 32–43. Levanger: I kommisjon hos B. Turn-Paulsen. s. 15. ISBN 82-990203-3-6. 
  5. ^ «Arne Falstad». NSD – Norsk senter for forskningsdata. Besøkt 23. januar 2017. 
  6. ^ Landfald, Kåre (1943). Levanger og Skogns Sparebank 1843–1943. Oslo: Fabritius & Sønners Boktrykkeri. s. 37 og 71. 
  7. ^ Segtnan, Jon (1974). Stortingsmann Ole Anton Qvam i 1870-åra. Nasjonal/kulturell og konstitusjonell politikk 1874–1880 (hovedoppgave i historie). Universitetet i Bergen. s. 80–81. 
  8. ^ «Statsarkivet i Trondheim (SAT): Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Nord-Trøndelag, 720/L0189: Ministerialbok nr. 720A05, 1880–1911». Digitalarkivet. s. 120. Besøkt 9. oktober 2018. 
  9. ^ «Peter Andreas Sæthers gravminne». DIS – Gravminner i Norge. Besøkt 9. oktober 2018.