Per Hovdenakk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Per Hovdenakk
Født11. des. 1935[1]Rediger på Wikidata
ØrstaRediger på Wikidata
Død14. juni 2016Rediger på Wikidata (80 år)
Beskjeftigelse KunsthistorikerRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Per Svein Hovdenakk (født 11. desember 1935 i Ørsta, død 14. juni 2016[2]) var en norsk kunsthistoriker. Han var direktør ved Henie Onstad kunstsenter fra 1989 til 1996.

Hovdenakk avla i 1954 examen artium ved Volda gymnas og studerte etter dette norsk, historie, teatervitenskap og kunsthistorie i Oslo, Berlin, Paris og New York. I Berlin studerte han hos Bertolt Brecht og oppholdt seg iblant i København, der han ble kjent med Asger Jorn. Mange år senere utpekte Jorn ham til å være den første direktøren for kunstmuseet i Silkeborg.[3]

Fra 1959 til 1969 var Hovdenakk kulturredaktør i Bergens Arbeiderblad. «Bergen er den eneste virkelig kulturbyen i Norge. Faktisk Norges eneste by, spør du meg,» sa han i et intervju med avisen til sin 80-årsdag i 2015. I Bergens Arbeiderblad hjalp han frem en hel generasjon av kunstnere som Stig Holmås, Oddvar Torsheim, Erling Gjelsvik, Bård Breivik, Svein Tang Wa, Gerhard Stoltz, Kristian Blystad, Hans Sande, Arvid Pettersen, Heikki Gröhn og Cecilie Løveid. Gunnar Staalesen hadde sin BA-debut høsten 1969 med en artikkel om John Lennon. Løveid debuterte i BA i november 1968. Hovdenakk slapp dem til med penn og pensel på avisens kultur- og ungdomssider, og det var i BA de fikk prøve seg frem under vignetter som «Ung grafikk» og «Ung lyrikk». Blant spaltistene han engasjerte var Peter Anker og Øivind Bolstad. Med artikler og anmeldelser holdt Hovdenakk BAs lesere grundig orientert om det som rørte seg i samtidens kulturliv nasjonalt og internasjonalt. På et tidspunkt forsøkte Bergens Tidende å kapre den allsidige Hovdenakk, men han takket nei. I BA kunne han tilby en arena og alburom for de unge kunstnerne han var fadder for.[4]

Hovdenakk begynte deretter som intendant ved Henie Onstad kunstsenter på Høvikodden.[5] Fra 1989 til 1996 var han kunstsenterets direktør. Der tok han blant annet initiativ til den første store presentasjonen av Nikolai Astrups kunst ved kunstsenteret.[2] Hovdenakk har også presentert norsk publikum for amerikansk samtidskunst. Han var i flere år spaltist i Klassekampen.[6]

I 1963 fløy Hovdenakk til New York og bodde flere uker på Chelsea Hotel. Han passet da barnet for en av de andre beboerne mens hun arbeidet på The Factory. Hovdenakk oppdaget at dette ikke var en vanlig fabrikk, og hjalp med å henge opp silketrykk til tørk. Her ble han kjent med Bob Dylan og med Andy Warhol selv, som alltid kom tidlig, så gjennom prøvetrykkene og kasserte dem han ikke likte. Ellers var han ikke mye å se, men de to ble etter hvert kjent, og i 1973 kom Warhol på sitt eneste besøk til Norge på Hovdenakks invitasjon. Han ble opptatt av Edvard Munchs grafikk og bearbeidet flere av verkene hans, blant andre Skrik og Madonna.[7] Hovdenakk ga en hjelpende hånd da kronprinsesse Sonja ønsket seg et portrett signert Andy Warhol, som var skeptisk til å portrettere henne siden hun ikke var noen «ekte dronning», som han sa. Men Hovdenakk visste å friste Warhol med penger: «There´s a lot of money in it for you.» Dermed gikk det i orden.[8]

Hovdenakk har vært tilknyttet biennalen i São Paulo i Brasil. Han har også vært kurator for kunstutstillinger i flere andre land, som Danmark, Island, Italia, Nederland, Tyskland og USA. Hovdenakk har skrevet flere bøker om norsk og internasjonal kunst.

Kongen utnevnte i 2012 Hovdenakk til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for innsats for norsk kunstliv.[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]