Peisistratos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Akropolis i Athen, som Peisistratos tok kontroll over, slik Leo von Klenze forestilte seg helligdommen, 1846.

Peisistratos (gresk: Πεισίστρατος) (ukjent fødselsdato – 527/528 f.Kr.) var en gresk statsmann som ble tyrann (den som tar makten ved makt) og styrte i Athen i løpet av det meste av perioden mellom 561 og 527 f.Kr. Hans ettermæle hviler hovedsakelig på at han innførte festivalen Panathenaia og følgende det første forsøk på å frambringe en endelig versjon av de homeriske epos. Peisistratos' kamp for de lavere samfunnsklasser i Athen, hyperakrioi, (se nedenfor) kan bli vurdert som et tidlig forsøk på populisme eller faktisk også sosialisme. Mens han hadde makten nølte Peisistratos ikke med å konfrontere aristokratiet, og han greide i stor grad å minske adelens privilegier, konfiskerte deres landområder og viderefordelte disse til de fattige. Han opprettet også mange religiøse og kunstneriske programmer.

Peisistratidene er fellesbegrepet for tre tyranner som styrte i Athen fra 546 til 510 f.Kr., og da Peisistratos og hans to sønner, Hipparkhos og Hippias.

Framvekst[rediger | rediger kilde]

En lang konflikt med byen Megara i Attika over de bestridte områdene Eleusis og Salamis endte med at en hær fra Athen under Peisistratos angrep og beseiret megaraerne i 546 f.Kr. Denne seieren åpnet opp den uoffisielle handelsblokaden som hadde bidratt til matmangel i Athen i løpet av de siste tiårene.

I perioden etter at Megara var blitt overvunnet, kjempet flere politiske fraksjoner for kontrollen av regjeringen av Athen. Disse gruppene var både økonomisk og geografisk adskilte: [1]

  • Pedieis; Lykurgos ledet pedieis, en referanse til befolkningen som bodde på slettene. Disse landeierne kunne dyrke korn og således lette matmangelen i Athen.
  • Paralioi; refererte til befolkningen som levde langs kysten. De var ledet av Megakles, et medlem av slekten alkmaionidene. Denne gruppen var ikke like sterke som pedieis ettersom de ikke hadde den samme muligheten til å dyrke korn. Mens befolkningen i Megara patruljerte havet, var det meste av handelen blokkert.
  • Hyperakrioi; den siste gruppen var ikke tidligere representert av noe formelt parti. Disse folkene bodde hovedsakelig i fjellene og var helt klart de fattigste av Athens befolkning. Deres eneste produkt som de kunne selge var honning og ull. Peisistratos organiserte dem inn i hyperakrioi, «fjellboere». Dette partiet var i stor grad i mindretall av pedieis, «slettefolket», selv om de ble talt sammen med paralioi, «kystfolket».

Peisistratos' rolle i konflikten med Megara gjorde at han ble populær i Athen, men han hadde ikke politisk innflytelse til å få politisk makt. Peisistratos lot som det var et forsøk på å drepe ham, og i kaoset som fulgte, overtalte han Ekklesia, rådsforsamlingen i Athen, til å gi ham livvakter. Ganske likt sin forgjenger, Kylon av Athen, benyttet Peisistratos sine bevæpnede vakter til å erobre og ta kontroll over akropolis i Athen. Med helligdommen i sin makt, og med sammenslutningen av megaklesene (en rekke framtredende athenske menn) og sin fraksjon hyperakrioi, erklærte han seg som tyrann. [2]

Perioder med makt[rediger | rediger kilde]

Peisistratos ble forvist fra sin politiske posisjon og sendt i landflyktighet to ganger i løpet av sitt styre. Første gangen skjedde en gang rundt 555 f.Kr. etter at de to opprinnelige fraksjonene, som normalt sto steilt mot hverandre, greide å forene sine styrker og fjernet Peisistratos fra makten. De faktiske datoene etter dette tidspunktet er uklart.

Peisistratos ble forvist for 3 til 6 år fram til enigheten mellom pedieis og paralioi falt fra hverandre. Peisistratos kom tilbake til Athen og red inn byen på en gyllen hestestridsvogn fulgt av en meget høy kvinne som framstilte gudinnen Athene. Mange kom flokkende rundt ham igjen, enten de trodde han hadde gudinnens gunst eller ikke. [3] Ulike kilder hevder at han oppretthold tyranniet i fra ett til seks år før han atter ble forvist. I løpet av hans andre landsforvisning, samlet han støtte fra lokale byer, og skaffet seg finansielle midler fra sølvgruvene i Lavrion ikke langt fra Athen. Etter ti år kom han igjen tilbake til makten, og opprettet tyranniet på nytt og beholdt makten fram til sin død i 527 f.Kr.

Peisistratos' suksess i å angripe og erobre Megaras havn Nisaea, førte til at han fikk stor politisk posisjon i folkeforsamlingen for sin militære dyktighet. Selv om han opprettet et tyranni, klarte han ikke å gjennomføre alt han satte seg i fore. Han mislyktes da en del av eliten avviste hans forslag. Prominente familier var lite begeistret for tyranniet og motsatte seg ham. Han var kjent for å brukte triks for å påvirke folk. Herodot forklarte hans landflyktighet: «Ikke lenge etter, imidlertid, tilhengerne til Megakles og de tilhørende Lykurgos kom til en forståelse og forviste ham.» Etter å ha kommet tilbake fra landsforvisningen i 556 f.Kr. ble det arrangert at han giftet seg med Megakles' datter. Han benyttet anledningen for å igjen å etablere seg i Athen, men nekte å gjøre Megakles' datter gravid, noe som førte til at deres forbund gikk i oppløsning. I løpet av den tiden han var landflyktighet benyttet han seg av bedrag og juks for å skaffe seg mektige allierte, og opprettet en uavhengig maktbase ved å samle seg rikdom. Med sin personlige hær invaderte han Sigeion, en gresk by i nordvestlige Anatolia. På den tiden han ankom Marathon hadde hans popularitet steget og mange lokale støttet ham. I henhold til Herodot, som er kritisk til Peisistratos' tilhengere, innrømmet han «at mange athenere gikk over til hans leir.»

Populær tyrann[rediger | rediger kilde]

Areopagos sett fra Akropolis i Athen.

I motsetningen dagens definisjon av begrepet tyrann, som er en eneveldig hersker, ofte voldelig, urettferdig og undertrykkende, var Peisistratos den ideelle klassiske tyrann. Hans posisjon var ikke arvelig, men refererte til en person som grep den utelukkende av personlig mulighet ved å bryte tradisjonelle eller lovfestede normer. Dette kan bli sett i bemerkninger av både Herodot og Aristoteles. Førstnevnte, i hans Historier, skrev at Peisistratos «uten å ha forstyrret eksisterende øvrighetspersoner eller endret gamle lover... administrerte staten under den forfatning av ting som allerede var etablert, gjorde det rettferdig og godt», [4] mens Aristoteles skrev at «hans administrasjon var måteholden... og mer som en forfatningsmessig regjering enn et tyranni». [5]

Peisistratos forsøkte tilsynelatende ofte å fordele makten og fordelene framfor å ansamle dem med den hensikt å frigjøre gnisninger mellom de økonomiske samfunnsklassene. Elitene, som hadde hatt makten i rådet til Athens Areopagos fikk beholde deres posisjoner som arkonter. For de lavere klasser fjernet han skatter og opprettet en gruppe av omreisende dommere som utøvde rettferdighet for borgerne i Athen. Peisistratos opprettet også et program for å forskjønne Athen og fremmet kunstartene. Han preget mynter med symbolet til Athene, uglen, skjønt dette var av en type mynt som kalles for heraldiske mynter, [6] og ikke en valuta av den senere utgaven av standardisert sølvmynt.

Under hans styre ble det introdusert to nye former for poesi, dityramber og tragisk drama, og på denne tiden fikk også en oppblomstring av teateret, kunstartene og skulptur. Han bestilte en endelig nedskrivning og arkivering av Homers to episke dikt: Iliaden og Odysseen, og kanon av de homeriske verker hevdes å være avledet fra denne særskilte arkiveringen. Tidligere hadde denne diktningen tradisjonelt blitt framført muntlig (se muntlig litteratur).

Arv og ettermæle[rediger | rediger kilde]

Peisistratos døde i 527 eller 528 f.Kr. Han ble etterfulgt av sin eldste sønn, Hippias, som sammen med sin bror Hipparkhos styrte Athen på samme vis som deres far hadde gjort. Etter et vellykket mord på Hipparkhos igangsatt av Harmodios og Aristogeiton («tyrannmorderne»), ble Hippias paranoid og undertrykkende. Denne holdningsendringen førte til mange i Athen mistet respekten for ham. Familien Alkmaionidene bidro til å avsette tyranniet ved å bestikke orakelet i Delfi til å fortelle Sparta om å frigjøre Athen, hvilket skjedde i 510 f.Kr. Peisistratidene ble ikke henrettet, men ble tvunget i landflyktighet. Senere hjalp Kleisthenes, en etterkommer av Megakles, til å etablere et demokrati basert på endringer av lovreformene til Solon.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Aristoteles: The Athenian Constitution, Part 13
  2. ^ Aristoteles: The Athenian Constitution, Part 13; Herodot: The Histories, 1.59; Plutark: «Life of Solon» i Plutarks Lives (London: trykt av W. M'Dowell for J. Davis, 1812), s. 185.
  3. ^ Aristoteles: The Athenian Constitution, Part 14; Herodot: The Histories, 1.60.
  4. ^ Herodot: The Histories, 1.59.
  5. ^ Aristoteles: The Athenian Constitution, Part 16.
  6. ^ Faguttrykket for såkalte heraldiske mynter er tysk, Wappenmünzen; jf Attica, Athens - «Wappenmunzen»

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Berti, Monica (2004): Fra tirannide e democrazia: Ipparco figlio di Carmo e il destino dei Pisistratidi ad Atene. Alessandria: Edizioni Dell’Orso
  • Cahill, Thomas (2003): Sailing the Wine Dark Sea: Why the Greeks Matter. New York: Doubleday.
  • French, A. (Mars 1959): «The Party of Peisistratos» i: Greece & Rome. Vol. 6, No. 1, s. 45-57
  • Garland, Robert (1988): «Greek Spectacles and Festivals» i: Civilization of the Ancient Mediterranean World: Greece and Rome. Red. Grant, Michael & Kitzinger, Rachel. 3 bind. New York: Scribner’s. Bind 1, 1148.
  • Hornblower, Simon & Spawforth, Anthony red. (2003): «Peisistratus» i: The Oxford Classical Dictionary. 3. utg. Oxford University Press.
  • Lavelle, B. M. (2005): Fame, Money and Power: The Rise of Peisistratos and «Democratic» Tyranny at Athens. The University of Michigan Press.
  • Lavelle B. M. (1991): «The Compleat Angler: Observations on the Rise of Peisistratos in Herodotos (1.59-64)» i: The Classical Quarterly. New Series, Vol. 41, No. 2. s. 317-324.
  • Roisman, Joseph, & overs. ved Yardley, J.C (2011): Ancient Greece from Homer to Alexander, Blackwell Publishing Ltd. ISBN 1-4051-2776-7